Geir Tangen Krimforfatter og bokblogger

I dag starter sommerferien her i familien, og med den følger syv uker i Spania, masse saltvann, strandliv, solsenger, gode måltider, iskalde pils – og – selvsagt en solid bunke grøssende uhygge. Her er bøkene som får bli med meg sydover denne gangen. Litt om hvorfor, og en liten blurb fra en anmelder.

STEFAN AHNHEM – DEN NIENDE GRAVEN

Dette er en av forfatterne jeg ble godt kjent med under Krimimessen i Horsens. En fascinerende skrue med masse humor og gode historier på lager. Jeg har lest Stefans første bok «Morder uten ansikt» tidligere, og har allerede den vårferske nyutgivelsen «Ateen grader minus» liggende klar i høstens bokhylle. Ahnhem skriver langt, mye og med en stil som jeg elsker. Plutselige vendinger, masse action og driv – kort sagt en joyride, der leseren får både loops, bratte kurver og plenty med G-krefter å bryne seg på. Gleder meg. Bryr meg fint lite om terningkastet han fikk i VG. Det var nok å lese dette lille utdraget for å forstå at dette var min greie:

«Boken har noen riktig uhyggelige scener, og er på sitt beste en nifs thriller som går det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren. Et effektivt språk kombinert med korte, handlingsspekkende kapitler gjør at boksidene farer av gårde, og tidvis føles det som om man befinner seg på verdens raskeste berg og dalbane.» Elin Brend Bjørhei (VG)

 

ASLE SKREDDERBERGET – METALLMYK

Asle er en kar jeg har møtt gjentatte ganger det siste året i forbindelse med krimseminarer og lignende i regi av Gyldendal. Jeg elsket den forrige boken jeg leste av ham (som egentlig er bok 2), «Smertehimmel» fra 2013. Han er en fyr som ikke forhaster seg med neste bok i serien. Det skal være bra nok før det utgis. Genialt hevdet opptil flere forfattere under Lahlums Krimfestival i fjor. På tirsdag denne uka fant jeg altså første bok i serien fra 2010 liggende til salgs for 20,-. Da måtte den bare reddes, og leses. Økokrim-etterforsker – og halvt italiener – Milo Cavalli, gav i hvert fall mersmak sist. Boka ble også Rivertonnominert i 2010.

«Handlingen i «Metallmyk» er fint komponert, Skredderberget klarer å holde kloa i leseren, og de økonomiske krumspringene er godt forståelige også for folk som knapt kan logge seg inn på nettbanken. « Kurt Hanssen (Dagbladet)

 

LENE LAURITSEN KJØLNER – INGEN TIL BORDS

For fjerde sommer på rad har jeg tenkt å slenge meg ned på solsenga og nyte Olivia Henriksens krumspring i skjærgården. Kjølners bøker har etter hvert blitt en fast sommertradisjon hos meg og Agnes, og det er alltid rift om hvem som skal få lese først. Disse bøkene er lettbeinte, morsomme og finurlige mysterier der privatdetektiven Olivia står i sentrum av begivenhetene. Denne gangen har hun til alt overmål tenkt å begi seg inn i alternativ-bevegelsens mørke korridorer. Jeg kan levende forestille meg hvor morsomt det kan bli. Lene Lauritsen Kjølner = Sommerstemning. Sånn er det bare. Boka er så fersk at vi ikke har noen avisanmeldelser å vise til, men bokbloggeren Åslaug Riise Holberg har skrevet fine ord om den allerede.

«Olivia er som vanlig en kombinasjon av et rotehue og en kreativ og dyktig detektiv, og hun er en herlig utgave av begge deler. Lene Lauritsen Kjølner har skapt en likandes og sympatisk etterforsker. Årets sommerkrim kanskje?» Åslaug Riise Holberg (Medbokogpalett)

 

GUNNAR STAALESEN – VI SKAL ARVE VINDEN

Jeg leser Varg Veum serien baklengs, og derfor er dette fjerde bok ut for min del. Jeg vegret meg lenge for å starte på denne serien, for den er så omfattende, og jeg var redd for at filmatiseringen av bøkene ville ødelegge mye av leseopplevelsen. Nå har jeg ikke kommet langt nok tilbake til å kunne avgjøre det ennå, men jeg har lest nok til at jeg kan si at jeg elsker Staalesens måte å skrive på. Mye mer lettbeint og humoristisk enn hva jeg hadde trodd. Etter at jeg ble kjent med forfatteren, og har skjønt hva for en fyr som gjemmer seg bak masken, så skjønner jeg også mer og mer av Varg Veums vesen. Det lune, trygge og skøyeraktige ligger der under overflaten og vaker hos dem begge. Både Varg og Gunnar. Jeg vet jeg skal inn i noen tøffe situasjoner i denne boka, så jeg grugleder meg litt for å si det slik.

«Jo da, Varg Veum lever i beste velgående også på papiret, ikke bare som helt på tv og film. Dette er den femtende boka i serien, og fortsatt er det ingen store tegn til slitasje på verken hovedperson eller forfatter. For jeg skal love at avslutningen i «Vi skal arve vinden» kommer som en overraskelse.» Kurt Hanssen (Dagbladet)

 

EYSTEIN HANSSEN – JAGET

Eystein Hanssen var en av grunnene til at jeg startet å lese mer norsk krim for seks år siden. Hans debutbok «De ingen savner» slo beina under meg. Jeg ble mektig imponert, og fikk lyst til å kaste meg over andre norske krimforfattere. Jeg har lest alt han har skrevet om kriminaletterforsker Elli Rathke  fram til nå, og ikke vært skuffet en eneste gang. Han har en egen evne til å klare comboen spenning, driv og mening i en og samme stund. Dette er krimbøker som mener noe, som vil noe, som ønsker å riste litt i samfunnet vårt. Han setter alltid viktige temaer til debatt, og går ingen snarveier og tar ingen hensyn. Rett og slett en krimforfatter jeg har stor respekt for, og som adskillig flere burde bite seg merke i. «Jaget» er hans sjette bok i serien.

«Med inspirasjon fra internasjonale kriser, storpolitikk og et stadig økende terrortrusselbilde smelter Hanssen klassisk nordic noir og etterretningsthriller sammen til en svært aktuell og skremmende krimbok.» Elin Brend Bjørhei (VG)

 

JAN BORIS STENE – I DJEVELENS KLØR

Jeg liker krimforfattere som tør å prøve noe helt nytt – eller veldig gammelt. Jan Boris Stene er et eksempel på det sistnevnte. Han har tjoret seg fast med remmer og tøy til den vanskeligste sjangeren som er å oppdrive innen kriminallitteratur. Historisk mysteriekrim i Sherlock Holmes-stil. Altså … Du har rimelig med baller når du kaster deg over en slik utfordring. Ikke nok med at det skal være spennende (De fleste av oss har nok med det) Det skal i tillegg være historisk autentisk, ha en klassisk mordgåte, ha et språk som er tilpasset tiden og miljøet, og ha en helt genial løsning som ingen andre enn bokens «Sherlock» klarer å se. Dette er andre bok i serien om Falkener og Wilberg. Den første var meget bra. Jeg gleder meg skikkelig til å reise tilbake til Trondhjem anno 1917.

«I djevelens klør» er et behagelig gjensyn med en klassisk krimform som fortsatt viser seg å ha sin sjarm. Romanen er et funn for alle som synes at krim skal være god og lett underholdning, uten at blodspruten står fra hver side.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

 

A.J KAZINSKI – DRØMMETYDERENS DØD

Dette danske forfatterparet har fenget meg fra første stund, og jeg holder på med tredje bok i serien akkurat nå, «Den gjenfødte morderen». Deres hang til å mixe fascinerende moderne vitenskap og astrofysikk med drapsgåter trigger grubleren i meg, og får meg til å tenke videre og bredere enn ellers når jeg leser krim. Populærvitenskap har alltid vært noe jeg har elsket, og i kombinasjon med action, drama og krim, så blir det fornøyelig hver gang. Denne boka kom ut for bare et par uker siden på norsk, men jeg vil definitivt anbefale hele serien til dere.

«Et nesten svimlende fascinerende rundkast av en roman som utforsker menneskesinnets blindsider og de dypereliggende beveggrunnene bak våre handlinger. Drømmetyderens død er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim som mer eller mindre på egen hånd gjør meg optimistisk på sjangerens vegne.» Pål Gerhard Olsen (Aftenposten)

 

KURT AUST – SKIPET MED DET ONDE ØYET

Jeg har ikke lest noen av de tidligere historiske krimbøkene til Kurt Aust, men hver eneste gang jeg treffer andre krimforfattere til samtaler rundt en kald pils kommer det samme temaet på banen. «Har du lest Kurt Aust sine bøker … Ikke??? … Herregud, det må du bare!» Så nå hiver jeg meg over den siste av dem. «Skipet med det onde øyet» har i seg selv en tittel som setter meg tilbake til sommerens gode lesestunder som liten med «Den hemmelighetsfulle øya», «Skatten på sjørøverøya» og «Robinson Crusoe». Kanskje jeg finner litt av den gamle sommerstemningen sammen med denne boka? Jeg gleder meg iallfall til å lese den.

«Det er duket for en klassisk krimsetting, komplett med kryssende intriger, hemmelige notater, dype skipskister og lav moral. Som en Hercule Poirot fra seilskutetiden benytter Thomas av Bouberge seg av den moderne fornufts deduktive metode når han setter seg fore å etterforske hendelsene, i kontrast til sjøfolkenes uvitenhet og primitive overtro.» Sindre Hovdenakk (VG)

 

---

 

Så har vi to bøker jeg håper DERE har med dere i feriebagasjen. Både jeg og Agnes er ute med krimbøker denne sommeren, og jeg vil selvsagt anbefale dere å lese dem begge. Vi skriver ulikt, og har hver vår inngang til hvordan vi angriper krimsjangeren, men da burde det være noe for alle krimelskere å finne her.

 

HJERTEKNUSER – GEIR TANGEN

«Leken debut hadde jeg som overskrift på Geir Tangens første bok, Maestro. Og bare for å feie all tvil til side først som sist, leken fortsetter. Hjerteknuser er en oppvisning i effektiv krim. Stramt regissert med overraskende vendinger og brå skift som kommer like tett som regnbygene på Vestlandet. Med et driv og tempo som Petter Solberg ville nikket bifallende til. Og en spenningskurve som stiger like bratt som boligprisene i hovedstaden. Om Maestro brukte jeg ordene sprudlende sjangerlek. Og de ordene er det bare å gjenta.»  Bjørn Bakken (bjornebok.bloggnorge.com)

«Den beste norske kriminalromanen jeg har lest på svært lenge» Gert Nygårdshaug, krimforfatter

 

SKINNET BEDRAR – AGNES LOVISE MATRE

«Skinnet bedrar er krim for den som er lei av tullete overdrivelser, eplekjekke replikker, og hauger med lik. I et finstemt, ofte poetisk språk, får vi isteden både vestlandsnaturen og menneskenaturen servert i akkurat passe porsjoner. Dette er godt gjort, og vitner om at forfatteren mener alvor, ikke bare når det gjelder å smi en spennende fortelling … Som første bok ut i en planlagt serie, er dette en meget solid grunn å bygge videre på. Det skal bli spennende å følge denne forfatteren videre.» Ingvar Ambjørnsen (Dagbladet)

«Dette er krim av godt merke. Matre har et perfekt språkøre for sjanger og politisjargong, karakterene er interessante, og den intime måten hun skildrer miljøet og naturen i den lille Hardangerbygda på, gir romanen en fascinerende og troverdig ramme» Kjersti Gullvåg, Hamar Arbeiderblad

GOD SOMMER – ALLE MINE LESERE 🙂

Under gallamiddagen på årets Crime Fest i Bristol ble Gunnar Staalesen tildelt The Petrona award for beste engelsk-oversatte nordiske krim. Han fikk prisen for «Where roses never die» (Der roser aldri dør) i konkurranse med fem andre nordiske krimforfattere. Det er andre gang en nordmann vinner prisen som har fem års jubileum dette året.

The Petrona award gis ut årlig under Crime Fest i Bristol, og er en pris som raskt har nådd høy anerkjennelse i krimverdenen. Prisen er oppkalt etter bloggeren som gikk under navnet Petrona, og som var spesielt interessert i krimsjangeren som har fått merkelappen «Nordic noir». Den ble delt ut første gang i 2013. Tidligere vinnere av prisen er Liza Marklund (2013), Leif GW Persson (2014), Yrsa Sigurdardottir (2015), og Jørn Lier Horst (2016).

Det er heller ikke mange norske krimforfattere som har hatt æren av å komme på shortlistene til denne prisen. Thomas Enger, Hans Olav Lahlum, Karin Fossum og Agnes Ravatn er de eneste i tillegg til de to vinnerne. Som en del av dere sikkert har lagt merke til, så ble det en del debatt i Norge rundt nominasjonen av Agnes Ravatn sin bok «The bird tribunale» som her hjemme har blitt karakterisert som en skjønnlitterær roman, men som i Storbritannia altså fikk merkelappen krim. I et intervju med nettstedet Bok365 uttalte hun følgende etter å ha blitt nominert til den prestisjetunge prisen:

– Jeg er jo litt overrasket over å bli nominert til en krimpris. Selv har jeg aldri tenkt på boken som en krim, men den er jo lansert som psykologisk thriller, og er dermed innenfor det utvidete krimbegrepet.

Årets vinner ble altså «The grand old man» innen norsk krim, Gunnar Staalesen. Boken han får prisen for er en stille og litt tilbakelent krimroman som på mange måter er like mye en roman til ettertanke, som en spenningsroman. «Der hvor roser aldri dør» kom ut på norsk i 2012, og fikk blant annet terningkast 6 i Trønder-Avisa, og en rekke femmere fra de store mediene i Norge. Adresseavisas anmelder, Ole Jacob Hoel, påpeker noe av det samme som jeg hevder etter å ha lest boka:

«Det er et mørke i Der hvor roser aldri dør som Staalesen sjelden har vært i nærheten av tidligere».

Handlingen tar utgangspunkt i en såkalt «Cold case» der Varg Veum får i oppdrag å gjøre et siste forsøk på å finne ut av hva som egentlig skjedde med en liten jente som forsvant sporløst fra en av Bergens forsteder i 1977. I det ene øyeblikket lekte hun pent i sandkassen sin mens moren kikket på henne fra kjøkkenvinduet. Like etter var hun borte. Sporløst. Foreldelsesfristen er i ferd med å renne ut, og moren gjør et siste desperat forsøk ved å leie inn Veum for å grave i gamle synder og hemmeligheter.

Spenningen i boka ligger i selve mysteriet. Hva var det som egentlig skjedde med lille Mette Misvær? Dess lengre ned i dritten Varg Veum graver, dess vondere ting er det som kommer opp i dagen. Det som skjer og har skjedd i denne historien påvirker Veum, og det påvirker leseren. Det ligger et vemod, en nostalgi, en sang i moll om brutte håp og illusjoner i akkurat denne krimromanen. Og selv om det kanskje ikke er en Varg Veum-roman på sitt aller mest spennende, så er det utvilsomt en Staalesen-roman på sitt aller beste. At han vinner denne prisen for akkurat «Where roses never die» er slik sett ingen stor overraskelse. Sjelden har Varg vært mer erkebritisk mystery-crime enn det han er i denne historien. Det er iallfall min påstand.

PS! Fredag kommer Gunnar Staalesen til KRIMFEST HAUGESUND der han skal bokbade meg og Agnes i forbindelse med lanseringen av våre to nyeste krimromaner «Skinnet bedrar» og «Hjerteknuser». Han vil også stille til et mestermøte med en annen av norsk litteraturs store navn gjennom 40 år, Knut Faldbakken. Marit Reiersgård er det tredje norske krimnavnet på plakaten denne kvelden. Vi er selvsagt veldig stolte over å kunne presentere en rykende fersk Petrona award-vinner for vårt publikum 26.mai. Håper mange tar turen for å høre på ham og oss. Meld gjerne din interesse på Facebookarrangementet vi har opprettet. GRATIS ADGANG og hyggelige priser i baren.