Smakebit på en fredag – Stryk meg over håret

Romanen kommer ut på Commentum Forlag 2.november

Min kones sterke roman «Stryk meg over håret» lanseres om mindre enn to uker. I denne ukens «smakebit på en fredag» tenkte jeg å gi dere en liten forsmak på det jeg mener vil bli en av høstens store leseopplevelser. Kom – Len deg tilbake i godstolen, og bli med meg til fantastiske Callian i Provence.

De av dere som har fulgt meg og bloggen min de siste ukene kan ikke ha unngått å få med seg hvor mitt fokus er om dagen. Det meste dreier seg om lansering. Det handler om å bli synlig nok som debutant. Synlig nok til at bokhandlerne tar inn boka. Synlig nok til at de ikke gjemmer den  bakerst i lokalet med ryggen mot verden. Denne boken fortjener ikke den skjebnen. Den fortjener å bli lest. Ikke fordi det er Agnes som har skrevet den, men rett og slett fordi det er en vakker, nær, sterk og fengslende historie.

Forfatterdebutant Agnes Lovise Matre er fra Sandeid/Haugesund, er 46 år, og skriver en sterk og gripende bok om det å finne seg selv. Foto: Grethe Nygaard

I dag skal ikke jeg mase om hvorfor dere bør lese den. Jeg gir dere heller smakebiter som kan vise hva dere har i møte om dere lar dere omslutte av Agnes sin gripende historie. Finn deg en varm kopp kaffe. Len deg tilbake …Les – drøm – føl – og nyt…

Alle dagbøker er ment å være hemmelige, men dagboken til Guro var mer enn det.Den kunne ikke lukkes med en tynn, liten nøkkel i en hengelås. Ingen måtte få lese dagboken hennes. Der stod hennes hemmeligheter. De andre ville aldri forstå noe av dem uansett. Tankene malte hun inn på de hvite sidene i boken. Hun brukte sterke og mørke fager.
Når hun holdt på å sprekke, hentet hun fyllepennen og puttet tankene raskt inn i dagboken. Slik holdt hun ut. Slik kunne hun gjemme dem nesten helt bort, som når en gjemmer noe et lurt sted, for så å glemme hvor det lure stedet er.
Hun husket da hun fikk dagboken. Hun hadde sittet i timevis på sengen sin og skrevet om glade, korte og lyse tanker.
Det hun skrev om nå var mørkt og skremmende. En hoggorm som bet og bet henne i magen, helt til hun ikke orket mer. Raskt førte hun pennen over arket, og leste aldri mer over det hun hadde skrevet.
Noen ganger gråt hun også, samtidig som hun skrev. Andre ganger rev hun utsidene, stjal pappas fyrstikker, selv om hun visste at hun ikke hadde lov, og satte fyr på dem.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Motivet i romanen er den romantiske og historiske fjellandsbyen Callian i Provence. Foto: Geir Tangen

Da hun snudde seg bort fra veien var det som om pusten ble slått ut av henne. Tusenvis på tusenvis av solsikker stod og nikket med de gule hodene sine, som for å ønske henne velkommen. En deilig følelse av ro pakket seg rundt henne. Solsikker var favorittblomstene hennes da hun var liten. De ble så utrolig store...

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Forfatter og forlag inviterer til lanseringsfest 2.november på Cafè Renè i Haugesund

Hun gikk inn en smal gate til høyre. Oppe på en liten veranda lå en dame på kne og malte på et lerret. Hun hadde et tørkle på hodet og en kjortel som var Odd Nerdrum verdig. Den var så full av malingsflekker at den kunne forveksles med selve paletten. En eføy hadde fått vokse fritt lenge. Den snodde seg innimellom alle krinkler og kroker i rekkverket av smijern, som rammet inn verandaen. 

En mild bris kjærtegnet håret hennes da en patio åpnet seg mellom de smale gatesmugene. Det hun fikk se var simpelthen for godt til å være virkelig. Hun dro pusten dypt, for liksom å fylle hodet med kunstverket foran seg.

Patioen huset en uterestaurant hvor det var satt ut bord med smårutete røde og hvite duker. Utsikten avslørte åser og fjell i det fjerne, og i bakkekammen, rett ovenfor byen, lå det hus med små svømmebasseng utenfor. Skoddene var slått for de fleste vinduene, men de som var åpne blafret stille i vinden.

Guro lot igjen øynene sveipe over restauranten. Flere store steinkrukker, fylt med frodige lavendelplanter, var plassert rundt omkring mellom bordene. Hun gikk bort til dem, gned forsiktig på en blomst og trakk inn den lilla duften fra hendene sine.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

En spent forfatter gleder seg til lanseringen.

Mens hun satt der, kjente hun at hun forsiktig slapp taket i tømmene. Det var skremmende, men føltes godt på samme tid. I tankene så hun den fremste hesten, den som hadde vært hennes, løpe uten rytter mens stigbøylene hang og slang langs siden på den. De andre hestene i følget kom etter. En etter en, passerte de. Rytterne verdiget henne ikke ett eneste blikk. Endelig var hun usynlig, om bare for en liten stund. En lettelsens tåre visket bort bildet. Hun åpnet øynene. Hva var hun nå, da? Hva var det igjen når hun ikke lenger kunne vise at hun presterte i jobben? De stod litt forundret og så på hverandre, hun og tankene hennes…

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Her satt hun under Middelhavets himmel. Det var varmt og deilig, og bak henne lå et vidunderlig hus som hun skulle få bo i. Likevel kom den forræderske uroen, med sin ekle og klamme hånd, og la seg rundt magen hennes. Nå når hun ikke trengte gjøre noe. Ingen nye mål skulle nås. Stillheten hvisket: – Hva nå? Innerst inne visste Guro at hemmelighetene hennes lå der … nettopp i stillheten.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Commentum Forlag AS har en hel rekke spennende titler på sin høstliste.

Hun sto opp og gikk inn i dusjen. Der stod hun lenge, lot vannet renne over kroppen og kikket tankefullt nedover magen sin. Nervøst strøk hun hånden undersøkende over den, og lettet kjente hun at den var flat, og at hoftebenene var markerte.

Inne på soverommet stilte hun seg opp med den venstre siden vendt inn mot speilet og gransket hver millimeter. Høyre side likte Guro aldri å se på. Den var litt tykkere, så derfor valgte hun alltid denne posisjonen foran speilet. Hun trakk inn magen og hørte at det rumlet litt, smilte fornøyd, og fant frem en capribukse i dongeri som hun dro på seg. Knappen var lett og lukke. Hun følte seg tom og fin.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Om disse små smakebitene ga mersmak, så kan du bare glede deg. Det er vakkert, men sårt. Fint, men trist. Sterkt, men godt. Jeg kan love deg at du ikke blir skuffet. Er du bokblogger, og ikke er satt opp på listen over dem som vil lese boken enda, så kan du bestille et anmeldereksemplar ved å skrive en mail til Norunn på Commentum Forlag AS. Klikk her.

Vil du kjøpe boken så finner du den på alle landets nettbokhandlere. For eksempel her.

Agnes sin offisielle hjemmeside og forfatterblogg finner du her

Geir

Pokerfjes og Rene hender

Framtidige favoritter #1 på Bokelskerinnen

To finanskrimmer har fått plass på stuebordet mitt, og venter nå på å bli framtidige favoritter…

Vær så god… Jeg serverer dere et nydelig par i dag, i håp om at dere vil bli like nysgjerrige som meg. Som krimelsker så er det som å bli lokket til skogs av en hulder å plutselig oppdage en ny norsk krimserie.  Her er den … Bli kjent med Eveline Enger, en hardkokt dame –  i en hardkokt norsk finansverden. 

I forgårs sa navnet Ulrik Høisæther meg ingenting. Eveline Enger  enda mindre. Slik er det altså å være bokblogger. Jeg kom litt i prat med Bettina KavliTiden Forlag, og før jeg visste ordet av det hadde hun introdusert meg for paret Ulrik og Eveline. For meg så er dette det nærmeste jeg kommer en blindate.

Ulrik Høisæther er altså forfatteren, mens Eveline Enger er hans hovedperson i bøkene. Tiden Forlag sendte meg begge bøkene. Debutromanen fra i fjor «Pokerfjes» i paperback, og høstens oppfølger «Rene hender» innbundet.

Ulrik Høisæther er et ferskt navn på norsk krimhimmel, men så absolutt et lovende et…
Foto: Paal Audestad

Ung og lovende forfatter

Høisæther er kun 30 år gammel. Han er født i Oslo og oppvokst på Tjøme i Vestfold. I følge forlaget så visste han tidlig at han ville jobbe i næringslivet, blant annet med finans, og etter ettårig befalsskole dro han til Skottland for å studere økonomi før han fullførte studiene i Paris. Siden har han jobbet i ulike meglerhus og finansinstitusjoner.

Hans krimheltinne Eveline Enger  møter store utfordringer i en verden der dress og slips dominerer bak lukkede dører, og hvor råskap, kynisme, grådighet og drap bare er noen av ingrediensene.

Her er vaskeseddelen til debutromanen «Pokerfjes»

Unge, vakre Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta Securities. Hun er ambisiøs, og vil gjøre alt for å få en karriere innen finans. Samtidig sliter hun med spillegjeld hun har pådratt seg ved pokerbordet, og med savnet etter den avdøde faren, politimannen Filip Enger, som omkom i tjeneste.

Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Ikke så uvanlig i de kretser, men den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp.
Med ett befinner Eveline seg i et spill der hun ikke kjenner reglene, og der hun ikke selv kan velge innsatsen.

Bak på oppfølgeren «Rene hender» står dette:

Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred.

Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få  innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen. Eveline er i utgangspunktet avvisende, men når det skjer enda et drap med klare forbindelser til firmaet hun jobber i, har hun ikke noe valg.

Snart befinner Eveline seg i en umulig situasjon, der hun må mistenke alt og alle. Til og med sin egen familie.

Dette er det forlaget sier, men hvorfor mener jeg at dette vil bli en favorittserie for meg?

På tide at vi har fått et nytt navn når det gjelder finanskrim i Norge. Tom Kristensen har vært stusselig alene lenge

Spennende motiv

Uten at jeg ennå har lest noe av det Høisæther har skrevet, så ser jeg likevel at det tegner seg gode plott fra et spennende miljø. Finansmiljøet i Oslo må jo være en utømmelig kilde av intriger og motiver for kriminelle hjerner. Det er også et miljø som jeg gleder meg litt til å få vite noe mer om.

Utenom Tom Kristensen, som vel må sies å være en nestor innen norsk finanskrim, så har jeg ikke lest så mye fra vår egen finansverden. Internasjonalt kommer det jo ut stabler på stabler med børs og finansthrillere hvert år. Det er kanskje på tide at  Norge etablerer noen flere i denne subsjangeren, og Høisæther ser slik sett lovende ut.

Pokerfjes kom ut på Tiden forlag i fjor, mens Rene hender er i butikkhyllene fra 22.oktober.

Les også det flotte intervjuet Bokelskerinnen hadde med Høisæther i fjor

Geir

Lanseringsfest «Stryk meg over håret»

Nå nærmer det seg med stormskritt den store dagen. Debutanten er forbausende rolig. Ektemannen derimot,,, 🙂

Boken kan bestilles her: