Et sted starter minnene

Et sted starter minneneDiktsamlingen Et sted starter minnene tar leseren med inn i et tankefullt og undrende univers. Stine Johanne Dåbakk skildrer erfaringer i enkle ord og behersker den presise tilnærmingen som ligger i poesien. Et sted starter minnene er en samling som gjør dypt inntrykk og beveger seg fra det alvorlige til det humoristiske og utfordrende.

Slik beskriver forlaget Stine Johanne Dåbakks diktsamling «Et sted starter minnene» som kom ut på Margbok Forlag ifjor høst. En nydelig samling av poesiperler som griper meg som leser, og en lyrisk stemme som dere bør legge merke til. Dagens smakebiter kommer fra hennes diktsamling, og jeg håper dere lar dere begeistre. Bodøjenta som også er en talentfull maler er bare 25 år gammel, men har utvilsomt ordet i sin makt.

Jeg gikk langs veien

Hvert strå

fortalte meg

om denne sommerdagen

.

Lyset lekte med

Bladene

og minner

silte gjennom

.

Jeg kunne se meg selv

stå med solen mellom

fingrene

Stine Johanne Dåbakk
Stine Johanne Dåbakk

Det er noe vart, ømt og fint over Stine Johannes dikt. Noe som griper meg og gir meg varme. Det er ofte det som avgjør hvorvidt jeg blir glad i en lyriker eller ikke. Diktene skal berøre en nerve i meg. Gi meg noe. Derfor er det ekstra fint å få lov til å presentere denne stemmen for dere i dag. Hun har dette unike ved seg. Dette skjøre som får deg til å FØLE mer enn du leser …

Vil dere lese mer om og av Stine Johanne Dåbakk så vil jeg anbefale bloggen hennes på det sterkeste. Det er noen prosatekster der som tok pusten fra meg. Vanvittig fine tekster.

Til sist vil jeg jo bare få ønske dere alle en god søndag, og husk for all del å svare på konkurransen min før klokken 18.00 i dag. Fire knallgode bøker ligger på vent til vinnerne.

Koser meg med Virus

mceuen-virus.inddI dag har jeg store ambisjoner om å være smittespreder. Jeg har et Virus som dere bør få kjenne på, smake på og nyte. Ikke superlativer jeg vanligvis bruker om virus som herjer i kroppen, men dette er altså Virus med stor V. Paul McEuens Virus. Du kan trygt åpne alle luftveier og la deg infisere … 

Her er en smakebit fra thrilleren «Virus», og vi går inn i historien når Nobelprisvinner Liam Conner har blitt kidnappet og blir forsøkt presset til å røpe hvor han oppbevarer det dødelige viruset Uzumaki som han holder skjult for omverdenen. Et virus det ikke finnes noen kur mot, og som sprer seg raskere enn noe annet. Utpresseren har akkurat tvunget ham til å svelge en «kravler». En bitteliten minirobot med sylskarpe ben, og det er utpresseren som sitter med fjernkontrollen til kravleren ….

Han kjente kravleren bevege seg ned gjennom spiserøret, den intense sviingen når beina flenget opp det myke vevet. Han prøvde å skrike, men kunne ikke bevege kjeven, kunne ikke løfte tungen. Han var avstengt, fastfrosset, lyden av skriket var fanget i hodet hans.

Hun fjernet hendene sine, og han hev etter pusten mellom sammenbitte tenner så brystet gikk som en blåsebelg. Han prøvde å forstå hva som holdt på å skje.

Hun trykket inn knappen, og munnen hans åpnet seg igjen. Hun brukte en liten lommelykt for å kikke inn. «Bra,» sa hun.

Hun gjentok denne pinefulle prosessen tre ganger til, inntil han hadde fire kravlere i magen. Liam kjempet for å beholde fatningen, for å døyve panikken. Han måtte holde seg sterk. Han visste hva hun ville ha. Han kunne ikke la henne få det. Uansett hva som krevdes. Uansett hvor mye han måtte lide.

Hun holdt den hanskekledde hånden opp foran ham med krumme fingre, som om hånden hennes var en edderkopp. «Ti sekunder,» sa hun. 

Hun rørte på fingrene og kravlene våknet til liv. Hele kroppen hans ble stukket i brann, tennene hakket mot hverandre med en voldsom kraft. Magen vred seg i krampe fra den glødende sola som plutselig ble tent i ham. Synet hvitnet. Han hadde aldri kjent en lignende smerte; det buktende, baksende uhyret i magen hans sendte ut bølge etter bølge av smerte. Tiden saknet.

Slik kan det altså gjøres … Å bli kuttet opp innvendig av bittesmå roboter med barberbladføtter … Jeeeez … Hvor tar de det fra alle disse forfatterne? Jeg grøsser, vemmes, og koser meg. Makabert og spennende. Biter negler her jeg sitter. Skjønt jeg las jo «Panserhjerte» denne uka, så er det er egentlig bare neglebånd igjen på fingrene.

«Virus» er technokrim fra øverste hylle, og sidene slukes raskere enn katten får i seg leverpostei på en heldig dag. Boken har blitt priset overalt hvor den har kommet ut så langt, og jeg begynner å forstå hvorfor etter å ha trålet meg gjennom en fjerdedel av boka på under et døgn.

God søndag da folkens … Spørs om jeg får sove i natt 😉

En krypende smakebit

Kryp - i stormens stillhetDagens lille smakebit kommer fra en bok jeg ble gjort oppmerksom på i går. Kryp – I stormens stillhet – av Ken Hansen. Dette er en av mange bøker en finner til en billig penge på iBooks. 49 kroner gjør ikke vondt for godt lesestoff. Trålet meg gjennom 150 eboksider i går kveld, og gleder meg til fortsettelsen.

Ken Hansen er i følge Store Norske Leksikon fallskjermhopper og forfatter. Han tilhørte det norske landslaget i formasjonshopping, har vunnet 13 NM-gull og har i tillegg medaljer fra NM, Nordisk, EM, WC og VM.  Ken Hansen er også innehaver av norgesrekorden i Speed Skydiving.

Som forfatter er han imidlertid et mer uskrevet blad, men i høst kom han altså ut med første bok i en serie på flere under navnet «Kryp«. Han sier selv at han ikke hadde en spesiell målgruppe i tankene når han begynte å skrive på denne serien, men både protagonistene og språket er svært ungdommelig, så jeg velger å kategorisere dette som spenningsbøker for ungdom.

Forfatter Ken Hansen har skrevet første bok i "Kryp"-serien.
Forfatter Ken Hansen har skrevet første bok i «Kryp»-serien.

Han har en helt særegen skrivemåte med korte og litt ufullendte setninger og mye bruk av punktum. Han bruker bevisst en rekke tankesprang og digresjoner, og synsvinkelen skifter lynraskt og ofte mellom karakterene. Han finner opp nye ord, og han bruker en svært muntlig form i dialogene og i tankereferatene. Personlig er jeg en tilhenger av det å tørre å eksperimentere med språket og skape sin egen personlige litterære stemme. Dette til tross for at en raskt kan skremme bort lesere som ikke er glad i denne skrivemåten.

På vaskeseddelen kan vi lese følgende om den første boken i Kryp-serien:

Kjedsomhet og et terningkast gjør at to tenåringsgutter snubler over en naken kvinne. Først tror de at hun soler seg, men snart ser de at kroppen er spiddet. Når en mann med motorsag kommer, flykter guttene rett inn i et eventyr hvor vennskap settes på prøve, kjærlighet og svik rammer, og grensen mellom fantasi og virkelighet viskes ut – og ganske snart viser det seg at intet er som guttene først tror…  Jakten er i gang.

Min smakebit er tatt fra øyeblikket når Max rømmer fra drapsmannen og hopper over kanten i sandtaket for å unnslippe. Klikk på pauseknappen i billedgalleriet, og gå tilbake til s.56 der det starter. Klikk så en og en side frem, så slipper du at bildet forsvinner før du har fått lest. Besøk også gjerne Mari på bloggen «Flukten fra virkeligheten» for å lese andre smakebiter her

Denne bildekrusellen krever javaskript.