Forfattersentrum gikk i høst ut med en oppfordring til oss forfattere om å fremsnakke debutantene våre. Derfor vil jeg utover høsten, vinteren og våren presentere en rekke krimdebutanter og deres bøker for dere. Dette er debutanter som jeg har lest selv, og som jeg mener dere også bør lese. 2020 har vært et forferdelig år å debutere i. Så godt som ingen arrangementer, og nesten all promotering skjer på sosiale medier, så dette er mitt lille bidrag til å gi dem en liten boost.
I dag: Randi Fuglehaug
Kagge Forlag
Om forfatteren:
Randi Fuglehaug (født 1980) er en norsk frilansjournalist og barnebokforfatter fra Voss som nå er bosatt i Oslo med mann, to barn og et stebarn. Hun var tidligere leder for Dagbladets fredagsmagasin Fredag. Selv om redaktøren i Dagbladet formelt er ansvarlig redaktør også for Fredag, ble Fuglehaug oppfattet som redaktør og leder av magasinet. Hun tiltrådte i stillingen i 2006, etter å ha jobbet der som journalist siden 2004. Hun ble den gangen magasinets første kvinnelige leder. Fuglehaug er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og før hun begynte å jobbe i Fredag jobbet hun som journalist i VG. Hun har tidligere gitt ut en rekke barnebøker og sakprosabøker, men Fallesjuke er hennes debut som krimforfatter. Hennes krimdebut er allerede solgt til Tyskland, Danmark, Sverige, Frankrike og Nederland. Hun representeres av Stilton Literary Agency.
Om boka:
Fallesjuke er en roman om nære vennskap og dype svik, om å bryte opp og om å vende tilbake. I åpningssekvensen av boka dundrer en fallskjermhopper i bakken framfor hundrevis av sjokkerte tilskuere under Ekstremsportveko på Voss. Undersøkinger viser at fallskjermen til den omkomne småbarnsmoren Veslemøy Liland er blitt tuklet med, og drapsalarmen går. Hvem ville henne til livs – og hvorfor?
Tidligere VG-reporter, nå hjemvendt lokalavisjournalist Agnes Tveit våkner opp fra en yrkesmessig dvale når hun begynner å lete i sin egen ungdomstid etter svar. Snart oppdager hun at den vakre vestlandsbygda skjuler mange mørke hemmeligheter. Boken er skrevet på nynorsk.
Min omtale av «Fallesjuke»:
Eg er harding. Fødd og oppvaksen i Øystese, ein rimeleg kort køyretur på ein dryg time frå Voss der handlinga i «Fallesjuke» tek stad. Det har vore ei sann glede å koma attende til Vossevangen gjennom samfulle 395 sider av denne krimromanen. Til tider frustrerande i og med at forfattaren har valgt å kvila i dramaturgien, venskapet mellom jentene, og i kjenslene til hovudpersonen i så stor grad som ho har gjort. Det gjer (sjølvsagt) at dette ikkje vert ein tempokrim, og at det nokre gongar blir litt langdrygt. Med det sagt, så lyt eg seie at denne romanen til krimdebutant Randi Fuglehaug skil seg ut i mengden av nye tilskot til den norske krimtavla. Det er fint å få lov til å grava litt djupare i karakterane, litt djupare ned i bygda og i bygdedyret, og litt djupare ned i det som bind menneske saman, eller som får dei til å ta avstand frå kvarandre. Fuglehaug tek seg tid til å gjere det, og med det så skapar ho ei kjenslevar nerve i forteljinga som ikkje ville vore der om ein kun hadde sett på dette som eit kriminalmysterium.
Me startar med ei kvinne som saman med sine tre beste vener opnar Ekstremsportveko på Voss med å hoppe ut over bygda i fallskjerm ikledd bunader. Kvinna fell rett ned på samlingsplassen utan at skjermen løyste seg ut. Dramaet er i gong, og med det kravlar det ut så mykje skjelett frå gamle morkne skap, at det er ein sann fryd å lesa. Litt for mange utrulege val gjort av ymse personar både før og no gjer at det lugger litt mot slutten, men eg koste meg skikkeleg med denne godbiten av ein krimdebut. Og så på nynorsk då …. Det vert ikkje stort betre enn det!
Utdrag fra andre anmeldelser:
Et åpenbart fortellertalent…Velskrevet og kvikk, morsom og spennende bok
Ola HEgdal – NRK
Fuglehaug våger å være langsom. I en tid der trenden er å spa på med stadig nye lik og mer blod for å holde på leserens oppmerksomhet, føles det befriende å lese en forfatter som heller lar samtaler og tanker drive handlingen videre
Ingvar Ambjørnsen – VGs
Det hele er stramt skrudd sammen, språket flyter lett, og framdriften er god.
Tarald Aamo – Stavanger Aftenblad
GEIR TANGEN 