Har Ingenting på vent …

En skremmende og urovekkende bok sies det. Slikt pirrer nysgjerrigheten!

Jada … Tittelen er som skapt for små ordspill. Mitt lille bidrag til denne ukens «Boken på vent» er Ingenting. Absolutt Ingenting…

Ingenting har fått en rekke litterære priser, blant annet det danske kulturministeriets barnebokpris, og den har vært en gigantsuksess i Danmark og Tyskland. I Tyskland solgte den over 100 000 eksemplarer på tre måneder! Til ungdomsroman å være så må det sies å være ekstremt sterkt. Dette var også grunnen til at jeg ble nysgjerrig på denne lille boka. (Ja, den er liten å se til)

Jeg er ungdomsskolelærer, og er alltid på utkikk etter nye perler til mine håpefulle 10.klassinger. Derfor har bokryggen stått i bokhyllen og lokket litt på meg siden jeg fikk den som anmeldereksemplar av Bazar forlag.

Her er noen av tilbakemeldingene denne boka har fått på sin signingsferd rundt om i verden:

”En provoserende og utfordrende allegori om menneskets
ustabilitet.” – Publishers Weekly (starred review)

”Intenting gjør ikke leseren deprimert, men gir han eller henne mot til å bestemme over sitt eget liv.” – Die Zeit

”En bok som ingen ung leser kommer til å glemme. Den er viktig, svært sterk i sine uttrykk og rent ut sagt motbydelig og fengslende å lese.” – Verdens Gang******

” ….en provoserende, utfordrende og svært urovekkende roman…” – Weekendavisen

”En mesterlig nyklassiker.” Berlingske Tidende

Den danske forfatteren Janne Teller

Janne Teller er i følge forlaget en fengslende historieforteller som med underfundig humor konfronterer store filosofiske spørsmål om liv og sivilisasjon med språklig og tankevekkende originalitet. Det gir jo oss bokelskere et visst håp om at gullet bor der Ingenting gror (Klarte ikke dy meg. Måtte ta et ordspill til … 😉

Romerikes blad har denne litt spesielle omtalen av boka:

Etter at jeg hadde lest den ferdig var jeg omtrent nummen. Det er ei lita flis av en bok, 140 sider for å være helt nøyaktig, men den er en av de ekleste og mest rystende bøkene jeg har lest. – Marte Ytterbø

Sekser på terningen i VG

Slikt skaper nysgjerrighet og interesse hos en durkdreven gammel norsklærer. Vaskeseddelen på omslaget er også urovekkende lesning:

Pierre Anthon bestemmer seg for å slutte på skolen etter at han finner ut at det ikke er noe vits i å gjøre noe når ingenting likevel betyr noe. Han setter seg i et plommetre, begynner å kaste umodne plommer på klassekameratene, og roper at «alt er likegyldig, alt er et stort skuespill, og snart er alle døde og glemt og ingenting». Klassekameratene bestemmer seg for å få Pierre Anthon ned fra treet. De vil vise han at det faktisk er noe som betyr noe her i verden. Noe som de kan fremlegge som bevis. Men leken får etterhvert uhyggelige konsekvenser når hver enkelt må oppgi noe kjært og legge det i «haugen av betydning», og samtidig få makten til å bestemme hva nestemann skal ofre.

Vel … Jeg har plukket boken fram fra bokhylla, og har bestemt meg for å tørre å gi danske Janne Teller en sjanse. Tør du?

Året uten sommer

Boken på vent #2

Erika Fatland er en dame med bein i nesen. Hun tør å spørre der andre tier. Hun tør å grave der andre dekker over. Hun tør å oppsøke der andre viker unna. Kort sagt, så er hun en mester i å gi oss de skjøre og smertefulle historiene som vi ellers aldri ville fått innblikk i. Året uten sommer er hennes nakne beretning om 22.juli.

Boken «Året uten sommer»er på vei til meg «as we speak» fra Kagge Forlag. Jeg leser ikke mye faglitteratur ettersom jeg får så mer enn nok av det i jobben min, men denne har jeg sett fram til. Jeg har med vilje ikke lest noen andre bøker fra 22.juli hendelsene av flere grunner. Hendelsene berørte meg sterkt etter å ha tilbrakt fire av mine somre på Utøyaleiren på slutten av 80-tallet. I tillegg hadde jeg flere tidligere elever på Utøya i fjor. Vi ble også berørt gjennom at vi mistet en av våre fineste ungdommer her i Haugesund den skjebnesvangre dagen.

Dette er et innlegg i Beathes  faste tirsdagsspalte «Boken på vent»

Alt dette har gjort at jeg har vegret meg for å gå tilbake inn i det mørke rommet som 22.juli var for meg og min familie.  Det har vært for tidlig. Jeg har ikke stolt på at jeg har hatt en god nok guide til at jeg ville få noe ut av å gå gjennom disse beksvarte gangene en gang til. Nå tror jeg at jeg har det.

Sosialantropologen Erika Fatland har gjort dette før. Hun har bodd i Beslan i en lang periode for å skrive om den sorgen som har preget byen som mistet 333 av sine innbyggere under Beslan-angrepet. Hun ble nominert til Brageprisen for den innsiktsfulle og sterke «Englebyen» som beskriver hvordan tragedien har påvirket samfunnet i årene etter.

Erika Fatland er sosialantropolog og forfatter fra Ølen i Rogaland

Erika Fatland bruker en skjønnlitterær vinkling inn mot de ekte historiene. Hun er en fortellerstemme som tar oss med på en reise fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og alle dagene etterpå. Hun går nært innpå. Mye nærmere enn det andre forfattere og journalister tør.

I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen «ensomme ulver» holder til, skriver Kagge Forlag i sin omtale.

Erika Fatland er en lokal sterk stemme som vi som bord i Nord-Rogaland kjenner godt. Hun har ordet i sin makt, og hun behandler tragedier med en nærhet og respekt til de berørte som er sjelden vare. Jeg gleder meg ikke til å lese denne boka. Jeg gruer meg … Men, jeg vet at det vil gi meg en fred, en innsikt og en forståelse jeg ikke bør være foruten.

Geir

Pokerfjes og Rene hender

Framtidige favoritter #1 på Bokelskerinnen

To finanskrimmer har fått plass på stuebordet mitt, og venter nå på å bli framtidige favoritter…

Vær så god… Jeg serverer dere et nydelig par i dag, i håp om at dere vil bli like nysgjerrige som meg. Som krimelsker så er det som å bli lokket til skogs av en hulder å plutselig oppdage en ny norsk krimserie.  Her er den … Bli kjent med Eveline Enger, en hardkokt dame –  i en hardkokt norsk finansverden. 

I forgårs sa navnet Ulrik Høisæther meg ingenting. Eveline Enger  enda mindre. Slik er det altså å være bokblogger. Jeg kom litt i prat med Bettina KavliTiden Forlag, og før jeg visste ordet av det hadde hun introdusert meg for paret Ulrik og Eveline. For meg så er dette det nærmeste jeg kommer en blindate.

Ulrik Høisæther er altså forfatteren, mens Eveline Enger er hans hovedperson i bøkene. Tiden Forlag sendte meg begge bøkene. Debutromanen fra i fjor «Pokerfjes» i paperback, og høstens oppfølger «Rene hender» innbundet.

Ulrik Høisæther er et ferskt navn på norsk krimhimmel, men så absolutt et lovende et…
Foto: Paal Audestad

Ung og lovende forfatter

Høisæther er kun 30 år gammel. Han er født i Oslo og oppvokst på Tjøme i Vestfold. I følge forlaget så visste han tidlig at han ville jobbe i næringslivet, blant annet med finans, og etter ettårig befalsskole dro han til Skottland for å studere økonomi før han fullførte studiene i Paris. Siden har han jobbet i ulike meglerhus og finansinstitusjoner.

Hans krimheltinne Eveline Enger  møter store utfordringer i en verden der dress og slips dominerer bak lukkede dører, og hvor råskap, kynisme, grådighet og drap bare er noen av ingrediensene.

Her er vaskeseddelen til debutromanen «Pokerfjes»

Unge, vakre Eveline Enger er fersk investment banker i Sparta Securities. Hun er ambisiøs, og vil gjøre alt for å få en karriere innen finans. Samtidig sliter hun med spillegjeld hun har pådratt seg ved pokerbordet, og med savnet etter den avdøde faren, politimannen Filip Enger, som omkom i tjeneste.

Etter bare noen uker i jobben blir Eveline vitne til at en av Sparta-sjefene dør av hjertefeil på en strippebule. Ikke så uvanlig i de kretser, men den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen sår tvil om dødsårsaken, og kontakter Eveline for å be om hennes hjelp.
Med ett befinner Eveline seg i et spill der hun ikke kjenner reglene, og der hun ikke selv kan velge innsatsen.

Bak på oppfølgeren «Rene hender» står dette:

Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred.

Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få  innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen. Eveline er i utgangspunktet avvisende, men når det skjer enda et drap med klare forbindelser til firmaet hun jobber i, har hun ikke noe valg.

Snart befinner Eveline seg i en umulig situasjon, der hun må mistenke alt og alle. Til og med sin egen familie.

Dette er det forlaget sier, men hvorfor mener jeg at dette vil bli en favorittserie for meg?

På tide at vi har fått et nytt navn når det gjelder finanskrim i Norge. Tom Kristensen har vært stusselig alene lenge

Spennende motiv

Uten at jeg ennå har lest noe av det Høisæther har skrevet, så ser jeg likevel at det tegner seg gode plott fra et spennende miljø. Finansmiljøet i Oslo må jo være en utømmelig kilde av intriger og motiver for kriminelle hjerner. Det er også et miljø som jeg gleder meg litt til å få vite noe mer om.

Utenom Tom Kristensen, som vel må sies å være en nestor innen norsk finanskrim, så har jeg ikke lest så mye fra vår egen finansverden. Internasjonalt kommer det jo ut stabler på stabler med børs og finansthrillere hvert år. Det er kanskje på tide at  Norge etablerer noen flere i denne subsjangeren, og Høisæther ser slik sett lovende ut.

Pokerfjes kom ut på Tiden forlag i fjor, mens Rene hender er i butikkhyllene fra 22.oktober.

Les også det flotte intervjuet Bokelskerinnen hadde med Høisæther i fjor

Geir