Klassisk helstøpt Wisting

Jørn Lier Horsts fjerde cold-case bok med William Wisting føyer seg pent inn i rekken av helstøpte kriminalromaner der en gammel sak hentes opp og etterforskes på nytt med ferske øyne og nye etterforskningsmetoder. Konseptet er enkelt og forutsigbart, men Horst kan kunsten å få det til å skinne. Noe det altså gjør enda en gang. Sak 1569 er ikke blant hans mest spektakulære romaner, men den er etter min mening blant de aller beste han har skrevet.

Vil stå som en påle i nordisk krimhistorie

Når historien om "nordic noir-bølgen" en gang skal skrives, er jeg overbevist om at Anders de la Mottes årstidskvartett vil stå igjen som en et skinnende prakteksempel på denne subsjangeren. Bøkene er kritikerroste og beskrives som nordisk melankoli og har en bergmansk tilnærming i de mellommenneskelige relasjonene. Kvartetten er samlet sett et verk som manifesterer alt det som er så jævlig bra ved denne sjangeren, og alt det som har gjort at nordisk krim har funnet veien til så mange krimlesere rundt om i hele verden.

Mitt kongerike for en penn …

Jo Nesbø har skrevet om Kongeriket. Det er vel bare rett og rimelig at det er kongen selv som har påtatt seg det ansvaret. Over 600 sider viser Jo Nesbø hvorfor han har den posisjonen han har fått innen norsk krim. Mannen kan skrive. Også det som ikke nødvendigvis ville fått merkelappen "krim" dersom navnet på bokryggen var et annet. "Kongeriket" er en stille, melankolsk, burlesk og litt skakk røverroman, skrevet med en royal penn.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑