Heftig adrenalinkick!

De ekstremt spennende og gode actionsekvensene er like spektakulære og illustrerende som de vi fikk i hans prisnominerte debutroman «Risiko». Hovedpersonen like tøff, smidig, snartenkt og senesterk. Men aldri i nærheten av å bli en Lara Croft-klisje. Liv Eriksson er tøff slik beintøffe jenter i vår tid kan være. «Crux» er befriende, frisk og spennende lesing fra begynnelse til slutt. 

Handlingen er hektisk jagende, noe som også understrekes av korte og handlingsmettede kapitler, med høyt tempo, spesielt i andre halvdel av romanen. Når du først setter deg ned for å lese denne boka, gir forfatteren deg svært få anledninger til hvileskjær.

Dette er forfatterens største styrke. Han skriver actionscener som få andre norske thrillerforfattere vil klare å overgå, og han har en protagonist som forlanger å få stå midt i spotlighten. Hun er den rettferdige helten som går etter de korrupte og mektige skurkene. Skruppelløst jager hun dem fra skanse til skanse som en rottweiler. Samtidig så er dette forfatterens svakhet. Det er for lite rom for ekte følelser og litt mer dyptpløyende prosa som lar oss få hvile i karakterene og hendelsene. Det dreier seg hele veien om å skyve handlingen framover. Liv Erikssons ensrettede blikk mot det som (alltid) viser seg å være en riktig hunch. Dama må ha verdens mest velutviklede magefølelse, og storyen blir derfor litt forutsigbar for trente lesere.

I «Crux» beskytter hun en ung gutt på vei inn i et farlig gjengmiljø og forsøker å avsløre en korrupt statsråd. Hun reiser til Haiti for å avsløre bistandskorrupsjon, og hun slåss med bare nevene mot grums fra Oslos underverden. Er dette tøft? JA, definitivt! Er det spennende? JA, så absolutt! Vi trenger hardtslående damer i norsk spenningslitteratur, og de blir ikke tøffere enn Liv Eriksson. Og så trenger vi nye norske forfattere som våger å løfte det stemoderlig behandlede actionthrillerformatet til nye høyder. Sven G. Simonsen gjør akkurat det. 

20.februar 2022 – ©Geir Tangen