Med nyhetskorrespondent og Russlands-ekspert Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller når han først bestemte seg for å gi seg skjønnlitteraturen i vold. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg.
«Zetaviruset» er et herlig overskuddsprosjekt der Bogen tillater seg å leke fritt med både konge, regjering, statsapparat, hemmelige tjenester og med vår store og skumle bjørn over grensa i nord. Like harselerende og spenstig når det gjelder Putin og hans hoff av undersåtter som han er med våre egne ledere, bare så det er sagt.
Det er faktisk såpass lettbeint det som skjer i de politiske korridorene til tider, at jeg tidvis sliter litt med det. Når det kommer til karakterer i sentrale politiske posisjoner kan det i thrillerens verden være lett å bedrive det vi kaller overkill. Altså … Når den joviale kongen vår blir så jovial og folkelig at det grenser til å bli litt for mye av det gode. Når statsministere blir rene TV-sjablonger uten den minste ide om styring. Når alle antagonister på russisk side blir spik gærne psykopater og sosiopater, og når den lille hverdagshelten blir en krysning av James Bond og Jason Bourne. Da begynner troverdigheten å rakne litt.
Men, du verden så morsomt det er. Og veldig spennende. Det gnistrer av actionscenene i denne boka, og Bogen viser et imponerende arsenal av våpenkunnskap, datakunnskap og militær kunnskap. Jeg storkoste meg fra første til siste side og humret gjentatte ganger av det hysteriske kaoset i regjeringskontorene til det som må være en fiktiv sammenslutning av de fire partiene som 30 forfattere nylig mente du burde stemme på for å redde klimaet på kloden.
Bogen har plassert dramaet i nær framtid der en koalisjon av rødgrønne miljøpartier overraskende har tatt makta i Norge, og en russisk hacker setter hele verdensfreden i fare når han forsøker å hoppe av. Jeg ser for øvrig tydelige spor av at de to TV-seriene «Le Bureau» og «Okkupert» har vært en inspirasjonskilde her. Men, det forringer verken spenningen eller historien. Som sagt … Dette var spennende, morsomt, kult og herlig sprudlende for alle dere som elsker lettbeinte thrillere. En artig og knakende god krimdebut, rett og slett!
GEIR TANGEN 