Seks minstekrav til selvpublisering

Min første krimroman «Maestro» ble først utgitt på eget forlag i 2016

I 2016 publiserte jeg min første kriminalroman på eget forlag. Siden den gang har jeg gitt ut mine bøker på Gyldendal, men jeg følger nøye med på indie-utgivelser og debatten rundt disse utgivelsene. Det overrasker meg litt at debatten ikke ser ut til å endre seg, og at det fremdeles er spørsmål rundt de mest opplagte ting ved selvpublisering. I denne artikkelen vil jeg gi dere som tenker på å selvpublisere seks velmente råd som jeg mener er et minstekrav til hva en bør kunne forvente av en slik utgivelse.

Jeg har selvsagt forståelse for at en bokutgivelse også er et kostnadsspørsmål, og at flere av de minstekravene jeg setter opp her er svært fordyrende mellomledd for deg som skal publisere på eget forlag, men for hver kostnadsbesparelse du oppnår ved å kutte ut noe av dette, så gjør du utgivelsen din litt mer amatørmessig overfor kunder, biblioteker og bokhandlere.

PROFESJONELL REDAKTØR

Et absolutt minstekrav for en indie-forfatter er å skaffe seg redaktørhjelp, og la det være sagt med en gang … Det er enorm forskjell på en redaktør-runde og på skikkelig redaktørhjelp. Du trenger en redaktør som kan være med deg gjennom flere runder med omskriving, kutting, bearbeidelse og ferdigstillelse. Gjerne en prosess på 4-5 gjennomlesinger, minst. Og du som forfatter må lytte til redaktøren din, og det han/hun foreslår av endringer. Ingen er dårligere til å vurdere din tekst enn deg selv, dine beste venner og nære familiemedlemmer. En profesjonell redaktør er en person som har fagutdannelse på dette området, eller i det minste en svært dyktig forfatter som vet hva en redaktørprosess innebærer, og som har hjulpet andre før i en slik prosess. Det er med andre ord ikke en kompis som leser mange bøker, en bokblogger du synes er flink, en nevø som fikk utgitt en diktsamling i ungdommen eller en kollega som gikk på skrivekurs og lærte seg hele pakka for noen år siden. Redaktørhjelp er ikke gratis, men det er en absolutt nødvendighet. Og nei … Det holder IKKE med en konsulentuttalelse!

SPRÅKVASK OG KORREKTUR

Ingenting er mer amatørmessig enn å lese bøker som kryr av språklige blødmer, skrivefeil, dårlige formuleringer og manglende flyt. Og (dessverre) så blir både du og redaktøren din blind for alle disse småfeilene underveis i prosessen. Tro meg, det er sjelden jeg ler så høyt og mye som når jeg får tilbake språkvask eller korrektur. Jeg har kanskje hatt åtte omskrivinger av manuset, men fremdeles står det igjen helt latterlige feil og mangler. En gang hadde jeg brukt frasen «sukket tungt» sytten ganger i ett og samme manus … På samme måte som med redaktør, så er også språkvaskere og korrekturlesere fagfolk med utdannelse på området. De er trent opp til å se akkurat disse tingene, og de vet hvilke regler som gjelder. Altså … tanta di som er norsklærer skal ikke ta seg av korrekturen for ei flaske vin, og studiekompisen din fra folkehøyskolen som var så irriterende opptatt av særskrivingsregler skal ikke påta seg språkvasken. Alle utgivelser på seriøse norske forlag går gjennom en språkvask og en korrektur. Ikke gratis det heller, men å få profesjonell hjelp på dette området er verdt hver eneste krone.

FAGUTDANNET BOKILLUSTRATØR

Et godt eksempel på et profesjonelt omslag på en indie-utgivelse

Førsteinntrykket er så viktig at jeg kan nesten ikke få sagt det høyt nok. Det du ser første gangen du møter en bok avgjør i minst 90% av tilfellene om du gidder å se nærmere på det, eller om du bare scroller eller går videre. Om omslaget ditt ser amatørmessig ut, så regner kunden med at innholdet er det også. Et fengende, spennende, tidsriktig og levende bokomslag er helt avgjørende. Farger, komposisjon, utsnitt, balanse, typografi og illustrasjon er ikke noe du kan overlate til en fyr du mener er flink til å tegne, eller (for Guds skyld) til en sønn på ungdomsskolen som er flink i photoshop og kan mye data. Å jobbe som illustratør på et bokomslag krever MYE fagkunnskap og erfaring. Jeg har sett flere grelle eksempler de siste årene på selvpubliserte bøker der jeg nesten mistenker utgiver å ha brukt et motiv de har tegnet selv og satt det inn i et worddokument med word-art typografi. Du må gjerne dulle deg inn i en virkelighetsfjern tanke om at det er innholdet som teller, og at du kan spare mange kroner på å la jenta i første etasje i blokka som tegnet så fin plakat til dugnaden i fjor få tegne bokomslaget. Er innholdet godt nok, så vil folk lese tenker du kanskje. Sorry mate … Slik er det ikke. Er omslaget dårlig så gidder ikke folk å åpne boka om de ikke kjenner deg.

TYPOGRAFISK GRENSESNITT OG TRYKK

Ja, la oss snakke litt om det som er inni boka da. Altså hvordan teksten på boksidene er satt opp. Du har kanskje merket noen ganger at enkelte bøker er tungleste? Det føles seigtflytende å vanskelig å jobbe seg fra side til side. Svaret kan ligge i hvordan boka er brukket, og i valg av skrifttype, størrelse, og i hvor mye luft det er på hver side. Forskning viser at det er enorm forskjell på hvor raskt man leser gjennom en tekst bare ved å endre litt på noen av disse parameterne. Å skvise mest mulig tekst inn på færrest mulig sider (og spare trykkekostnader) er et solid selvskudd. Uansett hvor spennende teksten er, så vil den da oppleves som tung. Riktig bokbrekking er også et fag med en fagutdannelse. Selv om du kan håndtere en saks, så betyr ikke det at du kan jobbe som frisør. Om du behersker InDesign på data, så betyr altså ikke det at du kan brekke bøker. Du må lære deg typografiens mange kunstformer først, og derfor kan det være en svært god ide også her å bruke fagfolk som vet hva de holder på med. Mange trykkerier tilbyr også brekking som en del av sine tjenester til forlagene. Målet er at boken skal bli lesbar, ikke sant? Da er det typografiske grensesnittet, og at det er profesjonelt utført helt avgjørende. Selve trykkingen er selvsagt også viktig. Trykk kan en få i alle mulige innbindinger og prisklasser, og det er selvsagt sammenheng mellom pris og kvalitet. Er du villig til å spandere de ekstra kronene som behøves, så får du en bok som ikke ser kjip, billig og hjemmelaget ut. Når du skal selge noe som koster flere hundre kroner, så er det greit at det ser like proft ut som andre bøker i samme priskategori.

ENKEL TILGJENGELIGHET OG DISTRIBUSJON

Boken din må være like tilgjengelig for bokhandlere å bestille som en hvilken som helst tittel fra de store forlagene. Det nytter ikke at bokhandlerne må bestille gjennom deg, og at du sender dem bøker fra ditt hjemmelager. Da vil du ikke få noen kjedebutikker (ut over din lokale bokhandel) til å ta inn bøker fra deg. Det betyr at boken må registreres i Bokbasen og Mentor, noe som også koster litt (men ikke mye). Bokhandlere bestiller alle bøkene sine gjennom Mentor. Det er du selv som forlegger som da må legge inn dataene, omslaget osv. i databasen deres etter at forlaget har blitt godkjent av Bokbasen. (Noe alle forlag blir, bare så det er sagt). Så har vi dette med lagring og distribusjon av bøkene dine. Der har du to sidestilte leverandører. Sentraldistribusjon og Forlagssentralen. Det koster ikke noe å inngå avtale med noen av disse, men det koster selvsagt for hver tjeneste som benyttes av dem (lagring, distribuering, destruering og retur). Da har du også tilgang til oversikt over ditt eget varelager av bøker til enhver tid, og hvor mye bokhandlerne bestiller. Det bør vel kanskje nevnes at ingen bokhandlere bestiller bøkene dine uten at de vet om dem, og at du derfor må investere i en del målrettet markedsføring mot bokhandlerne.

TILLITSVEKKENDE FORLAGSPROFIL

Dette punktet kan jeg nesten ikke understreke kraftig nok. Ditt indie-forlag må framstå som helproft, og det finnes ikke bagateller som du kan overse når det kommer til dette punktet. Lesere, kunder, biblioteker og bokhandlere må ha tillit til at forlaget er 100% seriøst. Alt annet er svært ødeleggende for bedriften. Det betyr at du må tenke nøye gjennom forlagsnavnet. Høres det proft ut? Virker det seriøst? Forlagslogoens utforming det samme … Ser den profesjonell ut, eller ser den hjemmesnekret ut? Gjør den seg bra på et omslag, eller stjeler den oppmerksomhet fra boka? En logo skal være nøytral, enkel, ensfarget og ikke for prangende. Er firmaet registrert slik det skal være i både firmaregister og momsregister? Har forlaget en egen hjemmeside, så må også den se proff og tillitsvekkende ut. Faktureringssystemer, korrespondanse og markedsføring det samme. Om forlaget framstår som amatørmessig, vil både lesere, kunder, biblioteker og bokhandlere sitte igjen med det inntrykket av utgivelser fra dette forlaget også.

Gode eksempler på profesjonelle indie-utgivelser er etter min mening Jarle Sten Olsens «Format forlag» og Lene Lauritsen Kjølners «Fagervik Forlag». Utgivelsene er skikkelig gjort med godt redaktørhåndverk, flotte proffe omslag, solid og tillitsvekkende forlagsprofil og enkel distribusjon og bestilling. Skal du nå gjennom som indie-forfatter i Norge i dag, så må du nesten framstå enda mer proff enn de store aktørene i bransjen. Det er disse to gode eksempler på.

LES OGSÅ DENNE GODE ARTIKKELEN OM FELLENE DU BØR UNNGÅ:

Artikkel fra BOK365 i 2019

2 kommentarer om “Seks minstekrav til selvpublisering

Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: