2018: Tsnunamivarsel for ny norsk krim

Noen tradisjoner er ekstra morsomme å holde ved like, og min oversikt over kommende norsk krim har blitt en slik tradisjon. Hver nyttårsaften siden 2014 har jeg skrevet om hva som venter i året som kommer. I fjor besøkte 12.000 lesere dette blogginnlegget. 2018 ser ut til å bli ett av de råeste årene noensinne. Før jeg har kastet et blikk på hva som kommer av debutanter, er tallet på nye norske krimutgivelser allerede passert 40 i tallet. Her er det jeg har gravd fram til dere så langt.

macbethJO NESBØ – MACBETH

Aschehoug: 9.mars

Om du lurer på hva som kommer til å bli årets påskekrim så er du enten lite begavet eller lite bevandret i norske opplagstall. En ny Nesbø-bok (selv om det ikke er med Harry Hole) er en bestselger allerede før den går i trykken. Slik er det bare. Vi som følger litt med i timen har ventet på at denne boka skulle komme. Jo Nesbø ble sammen med mange andre store forfatternavn i 2013 invitert til å skrive en ny roman basert på en av Shakespears karakterer. Nesbø valgte seg altså MacBeth, og boken slippes på norsk en knapp måned før den internasjonale lanseringen. I romjula har det vært flere oppslag rundt denne utgivelsen, og det faktum at Jo Nesbø ønsket å signere de første 10.000 eksemplarene av boka med sitt eget blod. Uansett utfall av den saken, så er iallfall omtalen fra forlaget er klar:

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang. Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Høres det spennende ut? Ja, jeg er iallfall veldig spent på å se hva Jo Nesbø har klart å få ut av den gamle Shakespear-karakteren MacBeth. Jeg tror forlaget trygt kan sette på et klistremerke med «Internasjonal bestselger» på det første opplaget.

 

INGAR JOHNSRUD – KORSET

Aschehoug: 1.juni

Ingar Johnsrud aTredje bok ut for norsk krims nye komet, Ingar Johnsrud. Hans debutantsuksess «Wienerbrorskapet» fra 2015 har gjort det godt i land etter land, og er blitt en «må leses-roman» for alle som har et våkent øye til norsk krim. Rått, brutalt og en smule bestialsk. Men det er en særegen forfatterstemme som tar grep om leseren fra første setning. Personlig likte jeg oppfølgeren «Kalypso» (2016) enda bedre ettersom jeg mener den historien henger bedre sammen, og jeg kommer tettere på protagonistene. Er veldig spent på hva Ingar har klart å skru sammen i tredje bok. Ingar Johnsrud lover oss iallfall svaret på en del gåter som har oppstått gjennom de to første bøkene i denne tredje og siste boka om Fredrik Beier:

– Korset er jo den tredje boken i Beier-trilogien, og de som har fulgt politietterforsker Fredrik Beier på ferden vil forhåpentligvis også få svar på spørsmålene Fredrik har jaktet så lenge. Hvem var det egentlig som sto bak massakren på sekten på gården Solro i Wienerbrorskapet? Hva skjedde med pastoren som bare forsvant etter massakren? Hvorfor har politiet funnet biologiske våpen her i landet, våpen som både er forbudt og skal være utryddet fra jordens overflate? Hvilke hemmeligheter bærer kollegaens hans, Kafa, på, og ikke minst – hvem er Fredrik selv?

Som de to foregående Beier-romanene «Wienerbrorskapet» og «Kalypso» er «Korset» også en frittstående krimfortelling, som starter med drapet på en høytstående direktør i et konsulentselskap i en bilvask i Oslo. Snart viser det seg at konsulenten jobbet med et hemmelighetsstemplet prosjekt for myndighetene, et prosjekt mange vil se seg tjent med at ikke blir gjort kjent.

 

gravenMONIKA N. YNDESTAD – GRAVEN

Cappelen Damm: 1.mars

Vi er mange som har ventet lenge på at Monika Yndestad skulle finne veien til bokhyllene igjen. Hennes tredje krimroman «Graven» ser altså dagens lys i mars, og er en fortsettelse på historien om journalisten Alice Bratt. Yndestad har skiftet forlag fra Vigmostad til Cappelen siden «Gapestokk» kom i 2014, og det er noe av grunnen til at prosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Vi krimlesere ønsker henne hjertelig velkommen tilbake, og jeg tror det er flere enn oss som ser fram til nye mysterier fra vinneren av Nytt Blod-prisen i 2012 (Jentene fra balletten). Monika selv har gledet seg stort til å slippe denne historien til folket:

– Ja, dette skal bli spennende. Det er jo den tredje boka om Alice, og boka tar faktisk utgangspunkt i en sak jeg som journalist ikke klarte å få hull på. Nå er det Alices tur til å forsøke. Første del av romanen utspiller seg i 1993, som var året Alice som smått begynte som frilanser. En av de første sakene hun får være med på er en forsvinning. En femten år gammel jente, Pia, er forsvunnet. Sytten år senere er Alice (som har noen tøffe måneder bak seg) ute på tur da det skjer et sprengningsuhell og en dør til et tilfluktsrom blåses opp. Utenfor tilfluktsrommet har noen tent gravlys.

Det er alltid spennende når krimforfattere tar tak i gamle uløste saker, og skaper en fiksjon basert på noe som har skjedd i virkeligheten. Jørn Lier Horst har gjort tilsvarende grep flere ganger med stort hell. Yndestad er også spot on når det gjelder det som er «in i tiden» med å kjøre en cold case-vri på sin kommende krimfortelling, og med lansering tidlig i mars blir hun utvilsomt ett av ansiktene vi får se under årets krimfestival i Oslo.

 

ØISTEIN BORGE – JEG ER NUMMER 13

Font Forlag: 1.mai

ØisteinBorgePå kort tid har Øistein Borge blitt en av mine nærmeste venner i krimforfattermiljøet. En raus og artig fyr som jobber svært seriøst med å bygge opp et forfatterskap fra sin base i den vakre fjellandsbyen Galilea på Mallorca. Hans to første krimbøker «Den syvende demonen» (2016) og «Det som aldri dør» (2017) har blitt mottatt med velfortjent applaus fra både kritikere og lesere, og i høst var han en av tre nominerte til Nytt Blod-prisen for beste krimdebut i 2016. I motsetning til de fleste av oss andre her på nisseberget, har Øistein valgt en internasjonal arena for sine krimbøker. Den første tok sin handling fra den franske rivieraen, Mallorca og Spania, mens bok nummer to var plassert i Nord-Irland. Denne gangen skal vi ifølge Øistein Borge bevege oss til Amsterdam. Han løfter litt på sløret om hva vi kan vente oss i hans tredje Bogart Bull-roman:

– Sjangermessig havner nok årets bok i det litt utydelige grenselandet mellom thriller og kriminalroman. Brorparten av handlingen er lagt til Amsterdam. Dit blir Bull sendt etter at en ung norsk student blir funnet drept, tatt av dage med en boltpistol. Ikke lenge etterpå finner et nytt drap sted, denne gangen med et våpen som får politiet til å måpe. Bull må snart innse at han står overfor en drapsmann av et helt uvanlig kaliber.

Jeg er blant de heldige som har fått lese et par bruddstykker fra denne romanen da vi besøkte ham på Mallorca på sensommeren, og jeg kan garantere dere at det er noe knallbra på gang fra Borges tastaturfingre denne gangen også. Det er krevende å skrive norsk spenningslitteratur med et internasjonalt snitt slik som Borge gjør, men jeg vil anbefale alle dere som ikke har oppdaget denne krimforfatteren enda om å lese dere opp på hans to første bøker. Dere vil ikke bli skuffet.

 

iskaldAGNES LOVISE MATRE – ISKALD

Gyldendal: 2.mai

Når vi først er inne på gode venner … Min bedre halvdel Agnes, er klar med sin andre krimbok i serien med lensmann Bengt Alvsaker i Hardanger. Fjorårets debut, «Skinnet bedrar», ble en ubetinget suksess for hennes del med svært gode salgstall og flere sterke kritikker i landets største aviser. Hun har lagt bak seg et år med mye skriving, men også mye oppmerksomhet, og året ble toppet med at hennes debutkrim også ble solgt til det store tyske forlaget Droemer Knaur. Denne gangen starter dramaet i ett av verdens hardeste triatlonløp, Norseman Extreme i Eidfjord i Hardanger. Under den innledende svømmeetappen blir en utøver funnet druknet i fjorden. Det alle regner med er en ulykke, viser seg å være noe helt annet. Lensmann Bengt Alvsaker har selv vært deltaker under løpet, og får ansvaret for etterforskningen. Lensmannskontoret får en formidabel oppgave i å nøste i alle trådene som peker mot alt fra økonomisk kriminalitet, arveoppgjør, prostitusjon, ulovlig gambling og konservative kristne krefter i det tjukkeste indremisjons-Hardanger. Agnes er spent på mottakelsen fra det norske krimpublikumet:

Ja, dette har gitt mersmak. Det er utrolig spennende å skrive krim, selv om jeg aldri gir slipp på det å skrive om ekte mennesker og menneskeskjebner. Jeg prøver å finne en balanse der tempo, nerve og suspense ikke skal gå på bekostning av det jeg ønsker å fortelle med bøkene mine. Dessuten er jeg litt morbid av meg, og elsker jobben med å drive research på politietterforskning som også involverer for eksempel rettsmedisin. Jeg ønsker å skape en uhyggelig stemning i bøkene mine, noe som ligger rett under overflaten og dirrer, og denne sjangeren åpner jo opp for akkurat det. Det skal bli veldig spennende å se om leserne også denne gangen lar seg rive med av historien min.

 

FRODE GRANHUS – FORSVINNINGEN

Vigmostad: 13.mars

Frode GranhusDet var med stor sorg det norske krimforfattermiljøet mottok meldingen om Frodes plutselige bortgang i høst. Det kom veldig uventet, og det er ingen tvil om at Norge har mistet en av sine aller fremste krimforfattere. Like før sin død hadde han levert råmanuset til en ny krimbok til forlaget, og sammen med familien har Vigmostad nå bestemt seg for at de vil gi ut denne romanen også. Begge parter mente det var noe Frode selv ville ønsket seg. Forlagets beste redaktører har jobbet på spreng for å ferdigstille manuset, og de lover at «Forsvinningen» ikke kommer til en bli et produkt som bærer preg av å være halvveis på noen som helst måte. Frode Granhus klarte på 2010-tallet å etablere seg som den sterkeste nordnorske krimstemmen med flere salgssuksesser både nasjonalt og internasjonalt. Han ble nominert til både Rivertonprisen, Bokhandlerprisen og Brageprisen i løpet av sin korte krimforfatterkarriere, og har høstet lovord fra mange hold for sine nesten poetiske skildringer av Lofoten i all slags vær. For meg personlig har hans måte å skape suspense på i sine bøker vært en stor inspirasjonskilde.

Det er en fin honnør fra forlaget at de gir ut «Forsvinningen» på Frodes bursdag, 13.mars, og informasjonssjef i Vigmostad, Anne Iversen understreket i et intervju med Bok365 at det er et fullstendig manuskript de sitter på:

– Manuset var så ferdig at det ikke har vært noe problem for oss å ferdigstille det. Det var en komplett historie, og boken er helt og holdent Frodes verk. Vi har bare trengt å utføre det vanlige, redaksjonelle arbeidet som ofte må til for å tydeliggjøre sammenhenger i en krimfortelling. Familien fulgte skriveprosessen hans tett og synes det er veldig hyggelig at boka kommer ut, sier Iversen. – Vi er alle enige om at dette blir et verdig punktum for Frode Granhus` flotte forfatterskap.

Vi som har fulgt hans forfatterskap de siste årene ser iallfall fram til et aller siste møte med Rino Carlsen og de andre karakterene fra Reine i Lofoten. I følge forlaget så handler boken om en gammel forsvinningssak fra 1972, da en 11 år gammel jente forsvant fra hjemmet sitt på 17. mai. Hun ble aldri funnet, og politiet konkluderte med at hun hadde druknet. Mer enn 40 år senere får saken ny aktualitet.

 

spennCHRISTIAN RENE WOLD – SPENN

Aschehoug: 10.april

En av fjorårets mest spennende debutanter var Christian Rene Wold med røverromanen «Klovnejakten».  Wold har en forhistorie fra Oslos underverden som gjør at hans skildringer er nært opptil den virkeligheten han selv kjenner fra sin tid som kriminell. Vi i Rivertonklubben var så heldige at vi fikk besøk av ham på vårt høstmøte der Wold fortalte om sin fortid. Det er alltid ekstra spennende når det dukker opp dyktige skribenter som kjenner virkeligheten så godt som det han gjør. Fiksjonen kommer nærmere, og som leser føles det ubehagelig når vi vet at dette faktisk kunne skjedd.

I hans oppfølger «Spenn» får vi en frittstående fortsettelse av historien om Kiran og Erica. Handlingen begynner våren 2003 og fortsetter ut året. Higet etter penger og status er karakterenes motivasjon og handlingens drivkraft. Samtidig får man et innblikk i hittil ganske ubeskrevet kriminelle miljøer som tar utgangspunkt i internasjonal banksvindel. Kiran styrer mot suksess, men får snart både politi, mafia og en hevnsyk fiende etter seg. Alt samtidig som han forsøker å opprettholde en fasade rundt forhold og det å vinne tilbake status som en av de mest respekterte på byen i Oslo. Her er det som i Klovnejakten, mangel på helter bortsett fra Strippersken Erica som denne gangen viser seg fra en annen side.

Christian Rene Wold gleder seg til å dele denne blodferske historien med oss andre:

– Jeg er fornøyd med at jeg får beskrive et liv som kriminell over tid, med daglige utfordringer såvel som oppturer og glede over utførte kupp! Selv om politiet ikke alltid ligger så langt bak, legger han til med et skjevt flir. Men, han har en langt dypere mening bak det å skrive fra gangstermiljøene:

– Jeg forsøker å fremstille hvordan det livet er, uten å glorifisere. Hovedpersonen sliter jo konstant med et rusproblem som ikke er rent beskjedent heller. Det er viktig å sette fokus på dette synes jeg, for til slutt er det rusen som styrer handlingene, og da er det ikke så lett å skille mellom fantasi og virkelighet lengre.

 

MARIT REIERSGÅRD – DANCE MACABRE

Gyldendal: Høsten 2018

Reiersgaard-Marit_productimage

Marit Reiersgård har for vane å ta seg god tid mellom sine krimromaner. Siden hun krimdebuterte med «Stolpesnø» i 2011 har det bare kommet to nye voksenromaner fra hennes hånd, «Jenta uten hjerte» (2014) og «Paradisbakken» (2016). Nå er det endelig duket for en ny godbit for oss Reiersgård-fans. Arbeidstittelen «Dance Macabre» er ikke helt fastspikret ennå, men historien har tatt form, og Marit selv er rimelig trygg på at det blir et nytt møte med vår hobbystrikkende politihelt Verner Jacobsen, og hans makker Bitte Røed. Personlig synes jeg «Paradisbakken» var en av de aller beste krimutgivelsene i 2016. Der klarte Marit å øke både tempo og spenning i tillegg til at krimmysteriet var herlig levende. Ikke hver dag man finner lik til utstilling i et butikkvindu i hovedgata. Marit forteller selv om handlingen som utspiller seg i den kommende boka:

– En alternativ lege, et barn død i krybbedød for tjue år siden, en mistilpasset tenåringssønn som døde nylig, natt til 17. mai, og en savnet mor. En familie er i sorg og en felles venn trer støttende inn, men alle har farlige hemmeligheter. Dette er opptakten til en ny Verner Jacobsen og Bitte Røed-krim. Bitte Røed holder fortet på et sommervarmt politihus i Drammen, mens Verner Jacobsen ferierer i Spania. Men da norske Marion Ross Fuglerud blir meldt savnet på den spanske landsbygda får Bitte Røed en krevende sak, og Verner får ferien sin ødelagt av både profesjonelle og private grunner. Det er sommer. Det er hastverk. Det bys opp til et kammerspill med få aktører og et kappløp med døden.

Da jeg fikk dette kortfattede sammendraget av hva som venter oss kjente jeg kriblingen med det samme. Gleder meg stort til å se hva Marit klarer å få ut av en slik historie. Artig også at hun har sendt Verner til landsbygda i Spania der jeg vet Marit Reiersgård har tilbrakt mye tid til research og pleasure de siste årene. Marit ble nominert til Rivertonprisen for sin andre bok i serien «Jenta uten hjerte», og det er ikke uten grunn. Hun skriver til tider gnistrende. Om du ikke har oppdaget hennes tre tidligere krimromaner før, så er det bare å løpe til nærmeste bokhandel.

 

PETTER FERGESTAD – OG HIMMELENS KREFTER SKAL ROKKES

Forfatterdrøm: 18.januar

Og himmelens krefter skal rokkesEn av de første ut i dette enorme heatet av norske krimforfattere er kanskje også den aller største overraskelsen fra 2017, nemlig 78 år gamle Petter Fergestad. En eldre mann som debuterer på et nytt forlag høres ikke akkurat ut som oppskriften på en salgssuksess, men det ble det! Hans debutroman «Armageddonalgoritmen» var blant vårens ti mest solgte norske krimtitler, og han måtte i en periode springe fra det ene presse-studioet til det andre. Alle ville ha en bit av ham. En suksesshistorie med andre ord. Petter er et produkt av den mye omtalte «Forfatterskolen» som Kristine Storli Henningsen er rektor for, og som har opparbeidet seg en stor kundegruppe blant gryende forfatterstemmer som ønsker å lære seg kunsten å skrive. Utgivelsen var en premie som skolen satte opp til årets beste manuskript, og det er Henningsen og hennes mann som også står bak forlaget «Forfatterdrøm». Nå følges suksessen opp med boka «Og himmelens krefter skal rokkes». Fra baksideteksten har vi klippet ut følgende om den nært forestående romanen:

Forskerne Tor Tønder og Maria Skog er preget av fortiden. Da de møter hverandre i Tanzania virker det skjebnebestemt, og sammen engasjerer de seg i et enestående prosjekt. Gjennom sinnrike forretningsmanøvrer finner Tor en mulig løsning på den største trusselen mot vår sivilisasjon: verdens fattigdomsproblem. Men sterke markedskrefter vil det annerledes. I kampene som følger, mellom idealisme, mørke urinstinkter og kald materialisme, må Tor og Maria slåss mot både ytre og indre demoner. I en gripende fortelling, der ikke bare Tor og Maria, men hele sivilisasjonens eksistens er truet, tar Fergestad oss med på en reise mellom Tanzania, Norge og Silicon Valley. Vi stifter bekjentskap med Teslas patent på trådløs energitilførsel og ikke minst: jordskjelvmaskinen, det trådløse prosjektets mørke bakside.

Petter er overrasket over den positive mottakelsen han har fått etter sin brakdebut dette året:

– Det har vært fullstendig surrealistisk. En begeistret reise gjennom fremmed landskap. Det hadde ikke falt meg inn at forfattergjerningen kunne være så sosial. Lesere skriver hyggelige ting og har flotte tanker, jeg møter dem fysisk og på nett. Media stiller opp, er interesserte og positive, jeg er blitt kjent – føler jeg – med en masse spennende mennesker som rører meg og inspirerer meg.

 

HANS OLAV LAHLUM – ISBJØRNGÅTEN

Cappelen Damm: Høsten 2018

Lahlum

Aldri et år uten ny Lahlum-krim … Det er ikke langt unna at vi kan skrive det ned som en vitenskapelig bevist formel. Han er produktiv og dyktig, og har skaffet seg en større og større leserskare for hvert år som går. Dette året er også hans radarpar K2 og Patricia tilbake i en krimhistorie som har fått arbeidstittelen «Isbjørngåten». Jeg er blant dem som lot meg begeistre av hans psykologiske thriller fra i år «De fems tegn», og mener den viste en ny side av Lahlums forfatterstemme. Når han nå går tilbake i litt mer kjent terreng så er det mange som har forventinger om at mysteriet igjen spiller hovedrollen. La meg si det slik … Lahlum skuffer ikke! Denne gangen er det imidlertid ikke en drapsetterforskning som står i sentrum, men en forsvinningssak, røper Hans Olav:

– En 16 år gammel gutt forsvinner sporløst på vei hjem fra skolen. Gutten var i godt humør og hadde aldri hatt konflikter eller fiender av noe slag. Det blir stadig mer tydelig at noe kriminelt har tilstøtt gutten og at det må ha tilknytning til hans gamle, hemmelige og langt mer kontroversielle far. Faren er en rik og mektig gammel forretningsmann som delvis på grunn av sitt utseende og dels på grunn av sitt vesen har tilnavnet «isbjørnen». Gåten blir hvor i isbjørnens lange og til dels dramatiske liv man må gå for å finne det riktige motivet og den riktige av de mistenkte.

Hans Olav Lahlum har en klar plan som han følger med sine bøker, og det blir visstnok ikke enklere med årene å følge denne oppskriften fra bok til bok:

– Når man skriver en slik krimromanserie blir det, i hvert fall hvis man er meg, en utfordring å fornye serien samtidig som man beholder særpreget. Det har jeg vært svært bevisst på roman 3-7 i denne serien, og er det mer enn noen gang nå på nummer åtte.

 

DødstimenJARAN DAMMANN – DØDSTIMEN

Cappelen Damm: 4.januar

Allerede på torsdag slippes det ny norsk krim. For de fleste av oss så er nok Jaran Dammann et rimelig ubeskrevet blad. Kanskje mest kjent for sine mange humor-bøker.  Jeg har ikke lest noe av ham tidligere, men han krim-debuterte i 2012 med «Mørkets ansikt». Debatten han startet med sitt innlegg i Aftenposten i april 2012 der han fortalte om sine opplevelser av å bli gjemt og glemt i butikkenes bokhyller til tross for presseoppslag og gode anmeldelser var en brannfakkel inn i debatten rundt bokhandlerkjedenes innkjøpsordninger. Siden den gang har Dammann skiftet forlagshus fra Aschehoug til Cappelen Damm, og han kan nå altså endelig smykke seg med å være en ekte DAMM-mann.

Jeg gleder meg til å lese hans andre krimbok etter å ha lest litt om den på nettet. Det står ikke all verdens mye, men en kort baksidetekst er iallfall sluppet.  I «Dødstimen» er det altså ikke en vanlig helt vi følger. Hovedpersonen Claus er en alkoholisert uteligger som sover i skogen og overlever på søppel og det han finner i naturen. Men tilværelsen hans tar brått en ny vending da han blir vitne til et drap på en ung jente. Politiet kobler denne hendelsen mot flere uløste drapssaker og mistenker umiddelbart Claus. På flukt fra politiet og en drapsmann som vil hindre ham i å fortelle det han vet, rømmer Claus opp på fjellet.

Jeg håper at Jaran med denne krimboka når gjennom den berømmelige lydmuren, og at både krimlesere og bokhandlerkjeder kjenner sin besøkelsestid. Historien høres iallfall både spennende og original ut, så jeg ser fram til den med glede.

 

GARD SVEEN – BJØRNEN

Cappelen Damm: Høsten 2018

GardSveenTidligere vinner av både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for «Den siste pilegrimen» (2013) kommer med sin fjerde krimroman denne høsten. En etterlengtet utgivelse som har tatt en del lenger tid enn først antatt, først og fremst på grunn av et forlagsbytte. Gard Sveen er en av mange kjente krimforfattere som har forlatt Vigmostad-skuta de siste årene. Sveen har også hatt stor suksess i utlandet med sine tre bøker i Tommy Bergmann-serien, og han vant blant annet en prestisjetung pris i Danmark for «Helvete åpent».  Årets utgivelse er på mange måter en slags «back to basic»-roman fra Gard. Han mener selv at «Bjørnen» på mange måter ligner mer på debutboka enn på de to siste:

– Dette er den fjerde boka i Tommy Bergmann-serien, og den utspiller seg mer enn ti år etter den tredje boka i serien, «Blod i dans». Tematisk og strukturelt ligner boka mer på «Den siste pilegrimen», med handling på ulike tidsnivåer, og den leker, men høyst fiktivt, med virkelighetens spionsaker fra 1970- og 80-tallet – en farlig miks av idealisme, kynisme, svik og umulig kjærlighet er hovedingredienser denne gangen.

Jeg må si jeg humret litt da jeg så vaskeseddelen første gangen. Her er det ganske tydelige navnelikheter (og for så vidt også likheter i handling) til en viss norsk spion og hans skjebne. Et drap på den gamle spionen Arne Treholt, … nei sorry … Arvid Storholt, utgjør altså anslaget i «Bjørnen» ifølge forlagets omtale:

Høsten 2016: Den spiondømte Arvid Storholt blir drept hjemme i huset sitt. Storholt var kjent som Norges største spion og ble arrestert i 1987. Storholt ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk spion som ble kalt Bjørnen. Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt i sporene etter den kalde krigen – en som vil lede ham til den største spionen Norge har hatt, mannen som kom seg unna: Bjørnen.

Høres dette spennende ut? Ja, det gjør det så absolutt. For mange av oss som vokste opp på 70 og 80-tallet så er dette «peket» tilbake en thriller i seg selv. Ørjan N. Karlsson gjorde jo litt av det samme i «Kongens råd» fra 2015, og det var en fryd å lese.

 

Alle kan drepeJØRGEN BREKKE – ALLE KAN DREPE

Juritzen: 9.april

Det må være lov å si at Jørgen Brekke på mange måter har fått en ny vår etter at han gikk over til rekkene i Juritzen. Både «Paradisplaneten» fra 2016 og «Avgrunnsblikk» fra i år ble skikkelige salgssuksesser for både forlag og forfatter, og nå kommer altså «Alle kan drepe» denne våren. Brekke-fansen fryder seg over disse historiene om Odd Singsaker, og det er forståelig for Jørgen Brekke har en helt egen evne til å komme opp med de aller sprøeste og mest morbide historiene innen norsk krim. Det er til tider spektakulært, og så absolutt fascinerende. Jeg har riktignok ikke lest de to siste ennå (De ligger klar på min nye Kindle som jeg fikk til jul), men jeg skal tråle meg gjennom de begge før 9.april kommer. Jørgen Brekke gjør dessuten et grep jeg selv brukte i min «Maestro» fra 2016, han skriver en «metakrim», altså en krimroman inni krimromanen.

– Serien om Odd Singsaker kjennetegnes ved at et underliggende tema av historisk eller kulturell karakter får betydning for drapssaken. Denne gangen er det krimlitteratur som er temaet. I krim er det et tema med en hvis fallhøyde, jeg håper likevel at jeg har kommet ned på beina. I romanen får leseren en helt egen krim i krimmen gjennom Selmas fortelling fra idylliske Norrtälje. Jeg hadde sommerjobb i Norrtälje selv da jeg studerte på nittitallet. Jeg har alltid hatt lyst til å skrive noe derfra. Tenk deg en gjeng med unge mennesker før internetts dager, fra helt forskjellige steder i Norden, som skal bo sammen under samme tak en sommer, for siden å skilles. Åttan hadde en helt egen, fortettet atmosfære. I romanen min vrir jeg noe jeg husker som hyggelig til noe uhyggelig. Alle kan drepe blir dermed en mørk psykologisk krim og en metakrim på samme tid.

Etter å ha satt meg inn i alle de ulike norske krimromanene for det kommende året så må jeg si at denne kanskje er den jeg gleder meg aller mest til. Historien virker rett og slett utrolig fengslende, original og spennende. Her er baksideteksten:

”En av dere kommer til å drepe meg. Ennå vet jeg ikke hvem. Men det blir en av dere.”
Dette sier Selma til de andre i midsommerbanden, en gjeng ungdommer fra ulike steder i Norden som er i Norrtälje i Sverige i 1992 for å jobbe ved sykehjemmet der. Ungdommene er innkvartert på en gammel sykehusavdeling kalt Åtta. Selma skal bli forfatter. Hun skriver en kriminalroman om drapet på seg selv. Metakrim kaller hun det. Vennskapet mellom ungdommene på Åttan tar mange ulike retninger. Får Selma rett, er en av dem en morder? I 2014 er Odd Singsaker på full fart til sykehuset hvor kona, Felicia Stone skal føde. På veien tikker det inn en tekstmelding om et drap på Ila i Trondheim. Det som først virker som en vanlig familieskyting blir mer komplisert når det viser seg at offeret er uten øyne. Et spor i saken peker mot krimforfatteren Anthon Bruun, som nettopp har gjort uventet suksess med romanen, Alle kan drepe, som blant annet ga ham rivertonprisen, den gyldne revolver. Nå er både Bruun og revolveren borte.

 

MeridianmysterietJØRGEN KLAFSTAD – MERIDIANMYSTERIET

Relasjonsselskapet: 15.mars

I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ikke ta med debutanter i denne artikkelen. Da tror jeg den ville blitt lengre enn et VM i langsjakk. Og iallfall ikke en selvpublisert debutant … Men, alle regler er til for å brytes, for av og til kommer man bare over noe som fanger interessen umiddelbart. Denne thrilleren gjorde det med meg. Jeg kjente at historien pirret nysgjerrigheten min. Det var noe ved plottet og konseptet som falt i smak med en gang. Så gjenstår det selvsagt å se om Klafstad har klart å gjøre jobben da …

«Meridianmysteriet» er en slags økothriller slik jeg har forstått det, og inneholder en del katastrofescenarioer, litt vitenskap, litt astronomi, litt lugubre konspirasjoner …. Ja, kort sagt alt som er knakende gøy å røre sammen i en og samme suppe. Jeg har ikke lykkes med å få tak i Jørgen Klafstad himself, men her er iallfall forlagets omtale av den kommende thrilleren:

Meridianmysteriet er en intens og drivende thriller om den voksende energikrisen på jorda. Desperat letes det etter nye energikilder. Et grensesprengende funn i rommet viser vei til en ren og utømmelig urkilde. En besettende jakt begynner. Ledet an av verdens stormakter. Sentralt i kappløpet står Marcus Lejo, multiscientist ved astronomisk institutt i Cape Town, og Sue Ju, en journalist fra Folkets Dagblad i Beijing. Alt peker mot at menneskeheten står foran det neste store skrittet. Der mikro- og makrokosmos sammen må finne en vei. En ny bevissthet og forståelse er i ferd med å åpnes. Voldsomme naturkrefter slippes samtidig løs. Båret fram av en kosmisk monsterstorm.

 

EIRIK HUSBY SÆTHER – ET BEDRE LIV

Cappelen Damm: 1.mars

Eirik Husby SætherEn av våre mest produktive krimforfattere de siste årene har vært Eirik Husby Sæther. Etter suksessen med «Lobotomisten» fra 2012 som skremte vannet av de fleste krimlesere (Jeg kjenner flere som grøsser bare de hører tittelen), så har han fulgt opp med flere bøker i ulike serier innen krim og thrillersjangeren. Nå i høst kom han også ut med den skjønnlitterære romanen «Pornomania» som problematiserer den kommende generasjonens forhold til pornografi og virkelighetsforståelse. Husby Sæther er nok likevel primært en krimforfatter, og han jobber til daglig i politivakta i Oslo. En jobb som gir ham mer enn nok inspirasjon og innspill til nye historier å fortelle, sier han i et intervju med Forlagsliv, Cappelen Damms forlagsblogg.

– Serien om Mikael Wulf skal ta for seg skyggesidene i Oslo og beskrive menneskene som faller utenfor. Å sette lyset på steder som vanlige mennesker ikke ser, gir en grunn til å skrive. Gjennom jobben som politimann blir jeg eksponert for slike lukkede rom, sier Husby Sæther i intervjuet.

I det samme intervjuet løfter han også litt på sløret om hva som venter oss i årets Wulf-krim fra hans hånd:

– «Et bedre liv» handler om prostitusjonsmiljøet i Oslo, salg fra gata, i biler, på strippeklubbene, i leilighetene, på hotellene og massasjeinstituttene. Boka handler også om kvinner som er ulovlig i Norge for å selge sex og deres kamp for å få bli i landet.  Historien starter med at en kvinne sitter på kne i skinnegangene ved Oslo S. Når toget treffer blir hodet kuttet av. Etterforsker Mikael Wulf finner til slutt hodet under vognene. Øynene hennes røper at det ikke var selvmord. Den drepte kvinnen bærer de prostituertes merke, en kul på foten etter å ha gått for langt i trange stiletter. Mikael er sikker på at morderen må være en kunde. Men han vet ikke en gang navnet hennes. 

 

møt meg i paradisHEINE T. BAKKEID – MØT MEG I PARADIS

Aschehoug: 1.mars

Heine T. Bakkeid er en av norsk krims best skjulte skatter, visste dere det? Han siste krimroman «Jeg skal savne deg i morgen» er faktisk oversatt til ti språk i tillegg til norsk, og han tilhører Salomonsson Agencys fantastiske stab av forfattere. Kvæfjordingens krimjuvel fra 2015 fikk nesten ingen oppmerksomhet her hjemme bortsett fra et par gode anmeldelser, og jeg husker han var en av dem som fikk knappe fem minutter med Tom Egeland for å presentere boka si under krimfestivalen i Oslo i 2016. Det var det hele. Etter det har vi verken sett eller hørt så mye fra den sympatiske nordlendingen. I det stille har den internasjonale suksessen hans gått pressen og krim-Norge hus forbi. Forhåpentligvis vil dette endre seg når han nå slipper oppfølgeren «Møt meg i paradis», og jeg håper at han får navnet sitt i vesentlig større versaler under årets krimfestival enn det han gjorde sist.

I «Møt meg i paradis» møter vi igjen krimhelten fra «Jeg skal savne deg i morgen», Thorkild Aske.

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnet-saken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for …

 

ULRIK HØISÆTHER – DEN SISTE BANKBOKSEN

Gyldendal: 6.februar

den siste bankboksenHusker du de to krimbøkene «Pokerfjes» og «Rene hender» som kom ut på Tiden Forlag for noen år tilbake? Det var flere enn meg som utropte Ulrik Høisæther til Tom Kristensens arvtaker når det kommer til å skrive finansthrillere på norsk. Men, så ble det plutselig stille fra Høisæther og hans krimheltinne Eveline Enger. Det kunne nesten virke som om han hadde lagt forfatterpennen på hylla, og i 2018 er det fem år siden «Rene hender» kom ut. Siden den gang har han jobbet og studert, og hatt lite tid til å skrive. Nå er han altså tilbake, uten Eveline Enger, men med en ny og spennende krimroman han vil dele med oss. I februar kommer «Den siste bankboksen» ut på Gyldendal. En historie som kom til ham mens han satt på jobben:

– Jeg jobber jo i DNB, og jeg leste en artikkel om at banken skulle legge ned 40,000 bankbokser. Tanken på hva som skjer med boksene som ikke blir hentet fikk hjulene til å snurre – her lå det en mulighet til et spennende krimplot!

Han sier videre at han er svært spent på mottakelsen denne gang i og med at han lanserer et helt nytt krimunivers for leserne, samtidig som han har flyttet over til ett av Norges største forlagshus. Helten hans i den nye serien er altså Frans Nansen, og baksideteksten til «Den siste bankboksen» avslører at vi får med en noe uvanlig politihelt å gjøre:

Hva kan skjule seg i en bankboks man ikke finner eieren til? Hvem hadde interesse av å ta livet av den enslige bankfunksjonæren Eva Berg, som blir funnet drept i sitt hjem på Fredensborg i Oslo? Politiførstebetjent Frans Nansen får saken. Han er alenepappa med et usunt forhold til mat. Etter konas død har han fått et stort, åpent sår i sjelen som han forsøker å tette med sjokolade og frossenpizza, og han nærmer seg nå 140 kilo. Nansen og partneren Henke får snart vite at de aller siste bankboksene som skal avvikles er utsatt for innbrudd, og at en nøkkelperson er sporløst forsvunnet. I Karibia jakter en nordmann i eksil en enorm skatt som befinner seg på havbunnen utenfor kysten av Columbia. Det skal etter hvert vise seg at skattejakten har forbindelse til hendelsene i Oslo.

Hva skal jeg si? Ekte krimhelter skal ha en akilleshæl, og det å være en sterkt overvektig trøstespiser er jo så absolutt en hemsko når en jobber som politiførstebetjent. Jeg liker konseptet, og dersom Ulrik har beholdt en brøkdel av sin gode forfatterpenn gjennom studiene, ja så blir dette en av vårens store høydepunkter.

 

ROAR RÆSTAD – RAVNENS TIME

Vigmostad: Høsten 2018

Roar RæstadI 2018 har jeg lovet meg selv at jeg skal lese de to, og nå snart tre, krimbøkene til Roar Ræstad. «Sovende hunder» (2014), «Elven» (2016) og den kommende «Ravnens time» tar alle sin handling fra Trondheim under andre verdenskrig. Flere av mine krimforfattervenner har oppfordret meg om å lese denne serien. Den skal visstnok være en sjelden perle, og da blir jeg jo umiddelbart litt nysgjerrig. Krigskrim, altså … Kan det være noe for meg? Jeg liker jo historier fra krigen, og jeg liker krim. Perfekt match? Vel, det gjenstår å se i året som kommer. Ræstad har iallfall fått seg en solid leserskare som framsnakker bøkene hans, og i tredje bok møter vi politibetjent Gabriel Navarseth ved Trondheim Politikammer enda en gang.

Handlingen i «Ravnens time» foregår sommeren 1943. Navarseth har meldt seg inn i NS og er nå tilsluttet Statspolitiet, mens han i all hemmelighet arbeider for motstandsbevegelsen. En dobbelt-drapssak setter ham imidlertid under sterkt press. Gestapo gir saken høy prioritet, men de behøver hjelp. I tett samarbeid med Hauptscharführer Ernst Müller fra det tyske kriminalpolitiet blir Navarseth satt til å koordinere etterforskningen mellom tysk og norsk politi. Samtidig lurer norske angivere i kulissene med sitt livsfarlige dobbeltspill. I tillegg møter Gabriel utfordringer av privat karakter som setter han ytterligere på prøve i den drepende sommervarmen i Trøndelag. Kan man stole på noen som helst i slik en tid?

Miksen høres så absolutt spennende ut. Tre av de norske krimbøkene jeg har likt aller best de siste årene har alle hatt en bihistorie fra andre verdenskrig. «Den siste pilegrimen» av Gard Sveen er kanskje det beste eksempelet, men også «De fems tegn» av Hans Olav Lahlum og «Rottejegeren» av Chris Tvedt har tatt meg med storm. Jeg gleder meg iallfall veldig til å besøke Gabriel Navarseth i Trondheim på 40-tallet.

 

Lucifers fallJAN BORIS STENE – LUCIFERS FALL

Vigmostad: 15.februar

Vi holder oss til historisk krim fra Trondheim, og denne gangen til en av mine nye forelskelser. Jan Boris Stene sine bøker om Falkener & Wilberg er rett og slett knallgode. jeg forsøker å si det til alle krimlesere jeg møter at denne serien er et must å ha i bokhylla. Han fortjener et langt større publikum folkens! Det minner svært mye om det legendariske radarparet Sherlock Holmes og Doctor Watson. Den geniale mesterhjernen Falkener og hans daljert Doktor Wilberg, som selvsagt også fungerer som bøkenes fortellerstemme. Mysteriene er akkurat like innfløkte og pussige som de vi møter hos Arthur Conan Doyle. Det er spennende, engasjerende og medrivende lesing. Stene leker seg med leseren, og jeg tør knapt tenke på hvor mye research han egentlig legger ned rundt det historiske Trondheim anno 1915-1920. Da jeg fikk høre at han allerede er klar med tredje bind i serien ble jeg oppriktig glad, og kjente det krible i magen. Det er ikke ofte en kommer over slike favoritter.

Vi skriver altså sensommeren 1918 når Falkener og Wilberg vikles inn i sitt tredje kriminalmysterium. En hensynsløs morder bringer død og fordervelse til Trondheim. Flere av byens ledende borgere tas av dage på grotesk vis. Privatoppdager Falkener og hans trofaste følgesvenn doktor Wilberg koples raskt på saken for å bistå politiet. Snart leder sporene til byens elite, der skjelettene i skapene er mange. Uhyggen brer seg i byen – hvem blir neste offer? For å stanse de bestialske drapene, må Falkener og Wilberg først finne ut hvorfor morderen begår ugjerningene.

Jan Boris Stene ble nominert til Nytt Blod-prisen for sin første bok i serien om Falkener og Wilberg «Nådegiveren», og jeg kan ikke forstå annet enn at Rivertonkomiteen har hatt et godt øye til andre bok, «I djevelens klør». Tiden vil vise, men det ville ikke vært ufortjent med en nominasjon til den blide trønderen. Han mener selv at han har strukket strikken litt i forhold til den kommende boka «Lucifers fall», men han holder fast ved konseptet:

– Ja, jeg har nok det. Til tross for atskillig mer død og fordervelse enn i mine forrige to romaner, er «Lucifers fall» likevel en detektivroman – en «Whodunnit», der leseren selv kan nøste trådene frem til løsningen. Om man er skarpsindig nok, vel å merke.

 

FRODE EIE-LARSEN – SLÅ PÅ RING

LIV Forlag: Høsten 2018

Frode Eie Larsen

En annen av mine norske krimfavoritter er Frode Eie-Larsen. Jeg har fulgt ham tett siden starten, og latt meg imponere gang på gang. Han har en egen evne til å overraske leseren med sine bøker, og til å leke seg med sjangeren. Du vet aldri helt hva du får når du skal ta fatt på en ny Eie-Larsen krim. Den litterære kvaliteten tar seg opp fra bok til bok, og fjorårets utgivelse «På overflaten flyter vannliljene» var rett og slett en vakker krimroman når det kommer til språkdrakt, finstemt stemning, og underliggende suspense. En vemodig og sår krimroman på mange måter. Tidligere har han skrevet alt fra «Hurramegrundt-krim» der tempoet er heseblesende og oppjaget (Du skal lide) til psykologisk krim der en graver seg dypt ned i det mørke sinnet til en seriedrapsmann (Englefjær), og en varm karakterfortelling der krimgåten bare lusker så vidt i bakgrunnen (Jordtårer). Så hvem vet hva vi kan forvente i årets krimutgivelse «Slå på ring». Det er kanskje best å spørre forfatteren selv?

– Ha ha … Ja, jeg skjønner at du spør slik, men såpass tidlig i prosessen er det litt begrenset hva jeg egentlig kan røpe om boka og handlingen. Dine lesere skal imidlertid få noe, selvsagt. «Slå på ring» starter med at det blir funnet en død tenåringsjente på en strand i Helgeroa – et lite tettsted noen kilometer syd for Larvik. Jenta sitter der i bare pysjen, skuende utover havet. I tillegg til en ny drapsetterforskning, får Eddi Stubb en annen ting å hanskes med – en ny, kvinnelig kollega. Jeg kan vel også røpe såpass som at jeg etter å hatt mye fokus på språket i de to foregående bøkene, bevisst har skrudd opp tempoet i den kommende fortellingen.

Frode Eie-Larsen holder seg fremdeles til forlaget der han jobber som markedssjef, og har ikke latt seg lokke til å gå for større forlag med mer muskler. Han var trolig Norges første selvpubliserte krimforfatter som klarte å slå gjennom nasjonalt da han kom med sin debutbok «Hemmeligheten» i 2010, og han tråler målbevisst land og strand rundt for å møte nye og gamle lesere på signeringsturneer. Et imponerende stykke arbeid. Vi som tilhører hans heiagjeng venter fremdeles på at han skal «breake» skikkelig, men det er bare et tidsspørsmål før det skjer. Hans første bøker gjør det veldig godt på bibliotekenes utlånstall, på iBooks og på andre plattformer for e-bøker. Underteksten til slike digitale tall er at markedet vil ha det, men at tilgjengeligheten i ordinære bokhandler er for dårlig til å møte etterspørselen. Jeg tror «det store» skjer i 2018, men det gjenstår å se om jeg blir spåmann.

 

LENE LAURITSEN KJØLNER – I DE BESTE SIRKLER

Juritzen: 1.mai

I de beste sirklerEn annen som har forlatt Vigmostad-skuta det siste året er Lene Lauritsen Kjølner. Hun har signert for Arve Juritzen, og jeg er veldig spent på hvordan det kompaniskapet kan slå ut. Etter min mening må Juritzen og Kjølner være noe av det nærmeste en kommer en perfekt match. Hun skriver sprudlende og lett humoristisk sommerkrim som skapt for Juritzens segment av lesere. Hennes morsomme karakterer og historier har blitt en fast sommerhit for min del. Ingenting gir bedre sommerstemning enn Kjølners siste bok mellom hendene i en solstol på en spansk badestrand. Heldigvis har Juritzen forstått konseptet, og gir ut hennes kommende bok i mai. I god tid før strendene fylles med livsglade krimlesere. Vi lar ganske enkelt Lene selv fortelle:

– Privatdetektiv Olivia Henriksen spaner på mulige skapere av kornsirkler – for en lokal bonde. Han mener de både ødelegger avlingene og skaper uønsket oppmerksomhet mot landbruksområder som også kan bli til utmerkede boligfelt … Det er snakk om store penger, og flere av aktørene liker nettopp det. Og så dukker det overraskende nok opp et lik – en naken mann, midt i en kornsirkel, i samme posisjon som «Den vitruviske mann». Men Olivia etterforsker ikke drapet, bare de mulige kornsirkelskaperne, og er de i så fall av denne verden? Men hvem har drept mannen, og hvorfor? Den døde viser seg å være eier av et treningssenter, lokalpolitiker og involvert i litt tvilsomme affærer. Olivia og Elvira driver Havnehotellet i Mona og Keiths fravær, de er i Cotswolds, så Olivia har travle dager som dobbeltarbeidende. Likevel får hun tid til å etterforske folkene som antakelig står bak kornsirkelen, noe som fører henne til en konsert på Sommerlett pensjonat, på forelesning om kornsirkler blant Flat Jord-bevegelsen og et aldri så lite fallskjermhopp. Blant annet. Jeg har jo blitt glad i alternativmiljøet etter hvert… Det er dessuten en utfordring for Olivia å unngå pressen, som gjerne vil bo på hotellet. Dette er spenning og drap på høyt skjærgårdsnivå, med – om jeg skal si det selv – en del kostelige sidekarakterer… Det hele får sin løsning på Havnehotellets sensommerfest, der de involverte av ulike grunner er samlet.

 

Hanne Kristin RohdeHANNE KRISTIN ROHDE – OFFERDYR

Kagge: Våren 2018

Hanne Kristin Rohde har for alvor etablert seg i toppen av norsk krim når det gjelder opplagstall. Ikke mindre enn 200.000 krimbøker har hun solgt på sine tre første bøker om politikvinnen Wilma Lind. Et imponerende tall som vi andre kan se langt etter å klare å oppnå med unntak av de aller største bestselgerne som Nesbø, Horst, Egeland, Holt, Lindell og Jæger. Opplagstallene bekrefter det som vi allerede visste. Folket elsker Wilma Lind-serien, og venter i spenning på nye bøker fra Rohdes hånd. Ventetiden er over. Denne høsten kommer fjerde bok i serien, «Offerdyr».

I den fjerde boka i serien med politilederen Wilma Lind settes pelsnæringen på dagsorden. Blant plott og etterforskning settes søkelyset mot dagens uhyrlige overgrep mot levende-pels, og hvordan vilje til løgn, fortielser og avledningsmanøvrer er påtakelig hos flere aktører; ikke helt ulikt det virkelige liv der økonomiske interesser trues. Wilma må nok en gang utfordre etablerte sannheter og politiske strukturer når en naken mann blir funnet død, kun iført pels, i et hus han ikke skulle vært.

For Hanne Kristin er det ikke bare viktig å skrive spennende underholdningslitteratur. Hun ønsker også å si noe viktig om samfunnet vi lever i, og gjerne sette ting på den politiske dagsorden. Det har hun gjort i alle sine tre første bøker, og med denne settes altså søkelyset på pelsnæringen.

– Ingenting ville glede meg mer som forfatter enn at seriens politiske motiver maner til ettertanke og fremskritt, forteller hun da vi utfordrer henne på akkurat dette. Et av Hanne Kristins fremste kjennemerker dette, at hun gjerne vil være med i samfunnsdebatten. Det har hun også vist gjennom flere sesonger av TV-programmet «Åsted Norge» sammen med advokat John Christian Elden og tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen.

 

GjemselJAN-ERIK FJELL – GJEMSEL

Juritzen: 28.mai

Noen krimforfattere leverer aller best under press, og Jan-Erik Fjell er så absolutt en av dem som ikke alltid treffer forlagets frister. Jan-Erik er plaget med sykdom i jula, og innrømmer selv at klokka tikker og går. Vi får se hva som til slutt blir den endelige slippdatoen. uansett så er vi mange som gleder oss stort til Fjells kommende bok. Hans forrige, «Lykkejegeren» var etter min mening hans klart beste så langt. En sylskarp kriminalroman med en svært fengende bihistorie fra Las Vegas på 70-tallet. Denne gangen skal han også en svipptur til USA kan det se ut som.

Hedda Back (23) blir funnet drept i Sandefjord. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum, kalt «Plystreren», under en fangetransport. Drapet på Hedda bærer Plystrerens signatur, og politiet intensiverer jakten på ham. Anton får ansvaret for etterforskningen, sammen med Torp, som nå har fått jobb i Kripos.
I 2007 forteller Nathan Boyd sin historie til en prest på en dødscelle i Texas. Hva er sammenhengen mellom denne historien og drapene i nåtid? Anton og Torp kjemper mot tiden mens enda et drap planlegges.

Gambleren Anton Brekke gikk på en stygg smell i «Lykkejegeren», og det skal bli interessant å følge med på hvor i landskapet Jan-Erik Fjell har tenkt å føre ham denne gangen. Det er jo noe av det vi krimforfattere jobber mest med, altså karakterutviklingen. Hovedpersonene skal være gjenkjennbare for leseren, men skal også utvikle seg gjennom romanen og fra bok til bok. Så langt har Fjell vært en mester på dette feltet. Kripos-etterforskeren Anton Brekkes liv kunne utvilsomt blitt en brennheit selvbiografi. Vi ønsker Jan-Erik god bedring, og satser på at han får kjempet seg ned foran tastaturet tidsnok til at det blir ny bok på oss denne våren.

 

INGEBJØRG BERG HOLM – BARFØTT OVER ISEN

Vigmostad: 15.februar

Ingebjørg-Berg-HolmVinneren av Nytt Blod-prisen 2015 for «Stjerner over Mørke under» ble også nominert til Rivertonprisen for samme bok det året. En imponerende bragd av en ung krimdebutant, som på toppen av det hele skriver «gammelmannskrim». Nåja … Litt flåsete sagt kanskje, men hun skriver altså historisk krim lagt til slutten av 1800-tallet der vi følger en mannlig lensmanns etterforskning. Du skal være sjukt god i norsk historie fra den tidsepoken for å klare å komme unna med noe slikt med helsa i behold. Det er iallfall min påstand. Vi har altså ventet to år på at hun skulle følge opp suksessen, men nå ser det ut til at det bare er en drøy måned til vi finner henne tilbake i krimhyllene. «Barføtt over isen» heter hennes andre roman og er ifølge henne selv svært vanskelig å beskrive:

– Ja, den er det. Du skjønner … Dette er både en dannelsesroman, en kjærlighetsroman og en krimroman. Tittelen er hentet fra Schuberts «Lirekassemannen», hvor døden opptrer i skikkelse av en lirendreier. Lirekassemannen og Frankensteins monster befolker det mentale landskapet. Uff … Nei, det er rett og slett nesten umulig å si noe om den uten å spoile for mye for leseren.

Vi møter iallfall igjen lensmann Thomas Tinnvik som har bosatt seg i et vintergoldt Holmsbu. Fjorden fryser til, og Tinnvik blir stadig mer deprimert og ensom. Kattelik med overkuttet strupe driver i land, men Tinnvik enser der knapt. Hans eneste venninne, en gammel og svært eksentrisk dame, dør og en bok stjeles fra dødsværelset hennes. Men Tinnvik er ikke svært interessert i å etterforske dette heller. Han har for mye å tenke på selv. En mann fra hans egen fortid dukker opp i Holmsbu , og Tinnvik kan ikke lenger holde på den han er: Han er en mann som elsker menn, men ikke kan tåle det. I konfrontasjonen tar han et skjebnesvangert valg: Han må drepe.

– Kort oppsummert er «Barføtt over isen» en fortelling om den bunnløst ensomme lensmannen som planlegger et mord. Og så er det også en veldig kløktig twist, om jeg så får si det selv.

Ingebjørg Berg Holm viste at hun har mye fokus på den litterære kvaliteten i det hun skriver med sin første roman. Vi regner ikke med at hun har tatt lettere på det denne gang, og jeg vil trygt anbefale forfatterens bøker til de av dere som ser etter noe mer enn et drap og en dramatisk cliffhanger i en kriminalroman. Om du har lyst til å høre mer om Ingebjørg Berg Holms forfatterskap og bli kjent med henne, ja så er det bare å ta turen til Lahlums Krimfestival på Bokhotellet i Tvedestrand i februar. Der står hun på plakaten sammen med Lahlum selv, Jørn Lier Horst, Kurt Aust og Torkil Damhaug. En årlig begivenhet for min del, og det som må være verdens mest intime, morsomme og koselige krimfestival. (Billig er det også …)

 

MYRIAM H. BJERKLI – HØSTFALL

Ukjent forlag: Høst 2018

myriam-h-bjerkli.jpgNoe av det aller mest morsomme med å følge norsk kriminallitteratur såpass tett som jeg gjør er å se nye navn dukke opp og faktisk lykkes. Ingen ville trodd at Myriam skulle være på alle kriminteresserte lepper våren 2017. Aller minst henne selv. Som forlegger i LIV Forlag holdt hun en lav profil helt frem til utgivelsen av «Lille Linerle». Så smalt det! Kriminalromanen hennes ble skamrost på alle bauger og kanter, og før hun visste ordet av det ville alle ha en bit av Myriam. Ingen må bli overrasket om hennes navn blir lest opp når nominasjonene til Rivertonprisen blir presentert i mars. I den sammenhengen synes jeg det er ekstra imponerende at hun har klart å skrive en ny krimhistorie det siste året, og at «Høstfall» vil se dagens lys allerede i 2018. Slik jeg forstår det så har hun flere kontraktstilbud fra norske forlag, og har ikke landet på hvem den utvalgte blir helt ennå.  handlingen kan hun imidlertid fortelle ganske mye om:

– Høstfall er en kriminalroman om arv og miljø. En sviktet manns desperate kamp for å få tilbake kvinnen han elsker. En mors sterke kjærlighet til sønnen sin. Samboerparet Stella og Aleksander bor i Kodal, sammen med sønnen, Marius på tre år. Begge bærer de på dype sår etter en turbulent oppvekst, de er «fanget» i et forhold med mye krangel og alkohol. Aleksander er også voldelig i fylla, og har allerede en voldsdom bak seg. Barnevernet holder dem derfor under oppsikt, og en dag Stella kommer for å hente Marius i barnehagen har de hentet sønnen.  Samme natt låner hun bilen til Aleksander og kjører for å lete etter sønnen. Sterkt beruset kolliderer hun med den lokale postmannen, lar bilen stå igjen på kollisjonsstedet og rømmer hjem. Da politietterforskerne Håkon Haakonsen og Anders Gullbrandsen har funnet ut hvem som eier bilen, sier Aleksander at det var han som kjørte den. Han blir frivillig med politiet, men det siste han sier til Stella, er at han kommer til å drepe henne dersom hun ikke venter på ham. Hun tviler ikke på at han mener det.
Med Aleksander i fengsel, finner Stella allikevel motivasjon til å begynne et bedre liv. Hun slutter å drikke, gifter seg, og etter hvert får hun lov til å ha sønnen på besøk en helg i måneden. Alt ser ut til å ordne seg for den lille familien, men etter to år slipper Aleksander ut av fengsel igjen. Han er både rasende og dypt fortvilet over at Stella har sviktet ham, og har ingen planer om å la henne slippe unna

 

Rød desemberFRITS DE BOURG – RØD DESEMBER

Vigmostad: 1.mars

Litt i det stille, uten at han får de største presseoppslagene, har Frits de Bourg jobbet seg opp til å bli ett av de tryggeste kortene i den norske krimkortstokken. Hans historiske krimfortellinger fra 50-tallets Norge får stadig flere begeistrede følgere, og han ble sågar Rivertonnominert for sin siste bok i serien «Dødens elv» (2015). Frits er opprinnelig fra Drammen, selv om han nå bor i Sandefjord. Hans bøker tar sin handling fra etterkrigstidens Norge, og er veldig treffende skildringer av miljø og forhold fra den tidsepoken. Han har passert 70 år, og ble først forfatter i godt voksen alder.

Forlaget har ikke sluppet all verdens mye informasjon om hans kommende bok, «Rød desember» enda, men vi får likevel en slags pekepinn på hva det er som venter oss denne gangen.

En ung kvinne blir påkjørt og drept på en øde veistrekning. Wolff kommer tilfeldigvis til ulykkesstedet like etter. Han blir nysgjerrig da han oppdager at det er Politiets overvåkingstjeneste som etterforsker bildrapet. En nysgjerrighet som ikke blir mindre av at kvinnen tilhørte en erkekristen sekt, som igjen har en eller annen forbindelse til et forsvunnet våpenlager. Men nettopp da han tror han nærmer seg løsningen, oppdager Wolff at det bakenfor det hele lurer noe mørkere og mye farligere.

Jeg har lenge tenkt å kaste meg over denne serien, og jeg forstår at hovedpersonen Nicolay Wulff visstnok er litt av en skrue, og en karakter jeg absolutt burde stifte bekjentskap med. Vi får satse på at 2018 blir året der jeg tar skrittet fullt ut.

 

Sigbjørn MostueSIGBJØRN MOSTUE – BLOD FRA HIMMELEN

Cappelen Damm: Høsten 2018

Sigbjørn Mostue, denne gangen uten sin faste sparringpartner Johnny Brenna, lanserer en rykende fersk thriller i 2018. Det skal bli morsomt å se hva han klarer å komme opp med på egenhånd. Han har jo klart det med bravur når det gjelder barne og ungdomslitteratur med sine fantastiske bøker i «Alvetegnet-serien», serien om «Den siste magiker» og nå senest som vinner av U-prisen for «I morgen er alt mørkt». Innen krim og thriller-sjangeren har han imidlertid ikke stått alene før nå. Selv har han store forventninger til sin kommende thriller «Blod fra himmelen» og forteller mer enn gjerne om hva vi kan vente oss:

– Vi snakker om en klaustrofobisk thriller jeg har båret på lenge, som utspiller seg på et fly fra Oslo til Addis Abeba. Ombord befinner det seg to norske polititjenestemenn som skal frakte en somalier tilbake til hjemlandet (mellomlanding i Etiopia). Jeg-karakteren i boka er Even Stubberud, en tilsynelatende noe tverr, plaget og innesluttet type, som nettopp har fått vite at han er uhelbredelig syk. Men Even røper sitt sanne jeg når flyet blir kapret og pilotene drept. En kapring med et spektakulært mål som langsomt blir avdekket, og som kommer til å destabilisere hele Øst-Afrika – ja, mest sannsynlig hele verden. Bare syke, slitne og sterkt reduserte Even Stubberud kan hindre dem. Problemet er at selv om han skulle klare å overmanne kaprerne, vil han og de andre 270 passasjerene like fordømt befinne seg 30 000 fot over bakken, uten en eneste pilot til å føre og lande flyet. Og det er bare starten på det hele …

 

Jan MehlumJAN MEHLUM – HVIT ENGEL,SVART NATT

Gyldendal: Sommeren 2018

Jan Mehlums Svend Foyn-serie er en av de aller lengste krimseriene i Norge. Meg bekjent er det kun Gunnar Staalesens Varg Veum med sine 19 bøker som overgår Mehlum. «Hvit engel, svart natt» vil faktisk bli den syttende i rekken. En imponerende bragd, og de tidligere bøkene hans går fremdeles som varmt hvetebrød hos bokhandlerne. Foyn-serien har en trofast tilhengerskare, og det er få andre norske krimforfattere som mestrer troverdig samfunnskritikk og gnistrende spenning like godt som Mehlum. Han har blitt en ruvende bauta i det norske krimselskapet. I årets utgivelse vil han ikke si så mye om hvilket område han ønsker å sette fokus på, men til gjengjeld får dere lesere av bloggen noe helt spesielt. Nemlig en eksklusiv smaksprøve fra boka 🙂

Lyset fra frontlyktene skar gjennom mørket. Tunge skyer av tåke og regn hadde lagt et teppe over det øde vestfoldlandskapet. Riffet fra Crosby, Stills, Nash and Young’s gitarer pumpet tungt ut over Jaguarens lærkledde interiør. Ohio. Av Rolling Stone kåret til verdens mest innflytelsesrike protestsang. Skuddene ved Kent State University. Four dead in Ohio. Låten bidro til å avslutte Vietnamkrigen, men forandret ikke verden.
Motoren malte rytmisk. Speedometernåla passerte åtti. Det var sen september og det var fredag. En svart, stille natt. Klokka på dashbordet viste presis 02.15.
Riksvei 35 hadde lenge vært snorrett. Nå dreide den seg i en lang sving, og jeg saknet farten mens jeg nynnende trommet på rattet i takt med musikken. De flate jordene ble erstattet av lett vegetasjon, inn mot veien. Et øde landskap, ikke et hus. Noen små kilometer fra gullkysten. Regnet pisket mot frontruten. Et skikkelig grisevær. Høsten var underveis.
Jeg var alene her, i ingenmannsland.
Plutselig, uten noe som helst varsel rammet katastrofen meg.
Skikkelsen kom ut av mørket. Brått var den der, rett foran meg, badet i lyset fra billyktene. I et lite øyeblikk var jeg lammet, før instinktene slo inn. Jeg vred rattet hardt mot høyre og tråkket bremsen i bunn. Jaguaren skjente mot grøftekanten.
I langsom film opplevde jeg det. En liten, hvit skikkelse. Et blekt ansikt, mørke krøller, kropp mot metall, et slag i panseret, dunk i frontruten. Ditt livs verste mareritt.
Med et rykk stoppet bilen. Motoren sluknet. Sikkerhetsbeltet var gammelt og slakt. Jeg hang framover med hendene låst fast i rattet. Stillheten var øredøvende. Selv Hulda, som hadde sovet i baksetet og var kastet mot seteryggen, forholdt seg rolig.
Med skjelvende fingre løsnet jeg beltet. Uten frontlyset var mørket kompakt.
Jeg hadde kjørt på et barn. Eller hadde jeg drømt? Et øyeblikks søvn og fantasien overtar. Kanskje en hare, en rev på jakt, en stor fugl, hva som helst. Jeg var ute av stand til å tenke rasjonelt. Et lite menneske, alene her, midt i svarte natta?
Jeg skjøv døra forsiktig opp, redd for hva som kunne møte meg.

 

HELLE STENSBAK – MONOPSONI (Arbeidstittel)

Gyldendal: Høsten 2018

Helle StensbakTil høsten er det tre år siden Helle Stensbak debuterte som krimforfatter på Gyldendal med finansthrilleren «Monopol». En bok som vakte oppsikt da den var svært original med handling fra musikermiljøet og innlagte fotografier fra bokens mest sentrale steder i Oslo. En kul, annerledes, spennende og karaktersterk krimroman. Vi er mange som har ventet på denne oppfølgeren. Tittelen er nok ikke den som dere vil se i bokhandelen til høsten. Forlaget var ikke like happy for den som forfatteren 😉 – Ikke alle som er like nerd som deg Helle, var den humoristiske beskjeden hun fikk fra sin redaktør. Til de av dere som måtte lure på hva Monopsoni er for noe så kan dere slå det opp HER

Det er ikke så mye som kan røpes rundt handlingen til Helle Stensbaks kommende krimroman ennå, men hun røper såpass som at det denne gangen dreier seg om en fiskerikrim med tråder til det ytterste Finnmark. Med andre ord et ganske langt sprang fra musikermiljøet i Oslogryta.

 

KROKEN & KOLDEN – (TITTEL UKJENT)

Samlaget: Høsten 2018

krokenogkoldenDet har gått en stund siden vi har hørt noe fra paret Kroken & Kolden og deres morsomme krimhistorier fra Lom, Skjåk og Vågå, men til høsten braker det løs igjen. Og som alltid … På nynorsk selvsagt. Jeg har ikke lest noen av deres bøker selv, men kjenner flere som har akkurat denne serien som sin helt personlige favoritt. Dette må vel sies å være ekte bygdekrim med alt som det fører med seg av interessante karakterer. Jeg hadde en kjapp prat med Ragnhild Kolden, og hun forteller selv om hva vi kan vente oss fra dem til høsten:

– Eg kan seia litt om handlinga. Som vanleg i Kroken&Kolden-krim, er den lagt til heimetraktene våre, Ottadalen (Lom, Skjåk og Vågå). Det er vinter og sprengkaldt. Ein hundeluftar finn ei død kvinne i snøen, tilsynelatande ihelfrosen. Ved nærare undersøking, viser det seg at ho er drepen. Politiet finn få spor etter mordaren, men det merkelegaste er at dei nesten ikkje finn spor etter livet til drapsofferet sjølv heller. Ho har levd veldig isolert. Bustaden hennar er nærast tom, ribba for personlege ting som kan seia noko om kven ho var. Nesten ingen av sambygdingane kan seia at dei kjende henne. Ho har ingen familie. Det vesle politiet etter kvart finn ut, fører tilbake til hendingar som er mange tiår gamle. Men er det der svara ligg? Snart skjer eit nytt drap, denne gongen på Brimibue, ein restaurant som ligg vegg i vegg med lensmannskontoret i Lom sentrum. Lensmann Sylfest Seljestad og staben hans jaktar ein dristig og dyktig, men òg desperat gjerningsperson. Alle K&K-romanar har eit lite strok av røyndomslitteratur. Vi har alltid med ein lokal kjendis frå den verkelege verda i bøkene våre, og denne gongen er det meisterkokken Arne Brimi som får ein plass i handlinga.

 

Rivertonvinnernes beste krimnovellerANDRE TITLER I 2018

Jada – For å ta meg selv først … Jeg kommer med siste bok i trilogien om Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. «Død manns tango» er planlagt utgitt på senhøsten 2018, og jeg kan love dere at det blir ikke mindre spinnvilt for våre to helter denne gangen. Det blir en skikkelig finish på de tre bøkene som jeg tror vil overraske en del av dere der ute.

Asle Skredderberget mener også at han skal ha klar ny bok dette året på Gyldendal. Sommer eller høst kan det se ut som. Det blir tredje bok i Milo Cavalli-serien, og temaet er rettferdig hevn. En norrøn gruppe tar på seg å straffe personer i den økonomiske og politiske elite som rettssystemet har latt slippe unna.

Gunnar Staalesen føler seg rimelig trygg på at den nittende romanen av Varg Veum vil nå bokhyllene i løpet av året, men han er helt i startfasen av skrivingen, og vil ikke si så mye mer akkurat nå. – Ikke vet jeg så mye heller ennå, bare at jeg skal la Varg få komme opp i skikkelig trøbbel, sier han og flirer.

Anne Holt er trolig klar med en helt ny krimserie på et helt nytt forlag. Hun har forlatt Vigmostad til fordel for Gyldendal, men har kommet et godt stykke på vei med arbeidet.

– Om helsa holder blir det bok til høsten. Ny protagonist, ny serie. Første bok handler om langrenn, doping, idrettsorganisasjonene, bedrag, nasjonalisme, hevn, gamle synder og all verdens faenskap på norsk. Ingen tittel ennå, men hovedpersonen er Selma Falck.

Hogne Hongset har gitt ut sine to siste bøker på eget forlag, og også i år kommer det en ny historie fra Hogne som bør engasjere leserne.

– Ja, nå ser det faktisk ut til at det blir en bok til. Når den kommer er noe usikkert, kanskje til våren, men mest trolig til høsten. MAFIELA fra 2016 hentet handlingen fra kraftbransjen, og jeg er ikke ferdig med den bransjen ennå! Denne gangen kommer det til å dreie seg om energiproduksjon og miljø, en spennende problemstilling å se inn i. Vi tror vannkraft er bare «ren» energi, men vannkraftproduksjon har store konsekvenser i naturen,- og det er fryyyyyyktelig mye penger involvert. Og penger avler både kriminalitet og krim, som du vet. Arbeidstittel så langt er slik: «Brevet».

Unni Lindell er meldt opp med en ny tittel denne høsten fra Aschehoug denne høsten. Vi ser ut fra detaljene om boken at det dreier seg om en kriminalroman, men vi vet ikke så mye mer enn det. Romanen har fått tittelen «Dronen».

Eirik Jensen og Thomas Øijord kommer med ny krimtittel allerede i februar, men Kagge Forlag er svært sparsommelige med detaljer om den. Vi har lest fra ulike artikler i sommer at Jensen har skrevet på denne romanen, og at den har fått tittelen «Skjulte djevler».

Eva Joly som vi kjenner godt som fransk/norsk korrupsjonsjeger ser også ut til å komme med en ny krim, også hun på Kagge. Den står oppført med lansering 15.mars, og tittelen er «Høyt henger de».

Til sist tar vi med boken dere ser på omslaget her. Rivertonvinnernes beste krimnoveller kommer ut på Goliat Forlag denne våren og inneholder en rekke med strålende noveller fra våre aller beste krimforfattere. Om ikke det blir årets påskegodis, ja da vet ikke jeg hva som skal til for å lokke folk til bokhandelen.

OG HELT TIL SIST … ET GODT (OG BLODIG) NYTT ÅR FRA MEG TIL ALLE DERE KRIMELSKERE DER UTE!

31.12.17 – GEIR TANGEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s