Under gallamiddagen på årets Crime Fest i Bristol ble Gunnar Staalesen tildelt The Petrona award for beste engelsk-oversatte nordiske krim. Han fikk prisen for «Where roses never die» (Der roser aldri dør) i konkurranse med fem andre nordiske krimforfattere. Det er andre gang en nordmann vinner prisen som har fem års jubileum dette året.
The Petrona award gis ut årlig under Crime Fest i Bristol, og er en pris som raskt har nådd høy anerkjennelse i krimverdenen. Prisen er oppkalt etter bloggeren som gikk under navnet Petrona, og som var spesielt interessert i krimsjangeren som har fått merkelappen «Nordic noir». Den ble delt ut første gang i 2013. Tidligere vinnere av prisen er Liza Marklund (2013), Leif GW Persson (2014), Yrsa Sigurdardottir (2015), og Jørn Lier Horst (2016).
Det er heller ikke mange norske krimforfattere som har hatt æren av å komme på shortlistene til denne prisen. Thomas Enger, Hans Olav Lahlum, Karin Fossum og Agnes Ravatn er de eneste i tillegg til de to vinnerne. Som en del av dere sikkert har lagt merke til, så ble det en del debatt i Norge rundt nominasjonen av Agnes Ravatn sin bok «The bird tribunale» som her hjemme har blitt karakterisert som en skjønnlitterær roman, men som i Storbritannia altså fikk merkelappen krim. I et intervju med nettstedet Bok365 uttalte hun følgende etter å ha blitt nominert til den prestisjetunge prisen:
– Jeg er jo litt overrasket over å bli nominert til en krimpris. Selv har jeg aldri tenkt på boken som en krim, men den er jo lansert som psykologisk thriller, og er dermed innenfor det utvidete krimbegrepet.
Årets vinner ble altså «The grand old man» innen norsk krim, Gunnar Staalesen. Boken han får prisen for er en stille og litt tilbakelent krimroman som på mange måter er like mye en roman til ettertanke, som en spenningsroman. «Der hvor roser aldri dør» kom ut på norsk i 2012, og fikk blant annet terningkast 6 i Trønder-Avisa, og en rekke femmere fra de store mediene i Norge. Adresseavisas anmelder, Ole Jacob Hoel, påpeker noe av det samme som jeg hevder etter å ha lest boka:
«Det er et mørke i Der hvor roser aldri dør som Staalesen sjelden har vært i nærheten av tidligere».
Handlingen tar utgangspunkt i en såkalt «Cold case» der Varg Veum får i oppdrag å gjøre et siste forsøk på å finne ut av hva som egentlig skjedde med en liten jente som forsvant sporløst fra en av Bergens forsteder i 1977. I det ene øyeblikket lekte hun pent i sandkassen sin mens moren kikket på henne fra kjøkkenvinduet. Like etter var hun borte. Sporløst. Foreldelsesfristen er i ferd med å renne ut, og moren gjør et siste desperat forsøk ved å leie inn Veum for å grave i gamle synder og hemmeligheter.
Spenningen i boka ligger i selve mysteriet. Hva var det som egentlig skjedde med lille Mette Misvær? Dess lengre ned i dritten Varg Veum graver, dess vondere ting er det som kommer opp i dagen. Det som skjer og har skjedd i denne historien påvirker Veum, og det påvirker leseren. Det ligger et vemod, en nostalgi, en sang i moll om brutte håp og illusjoner i akkurat denne krimromanen. Og selv om det kanskje ikke er en Varg Veum-roman på sitt aller mest spennende, så er det utvilsomt en Staalesen-roman på sitt aller beste. At han vinner denne prisen for akkurat «Where roses never die» er slik sett ingen stor overraskelse. Sjelden har Varg vært mer erkebritisk mystery-crime enn det han er i denne historien. Det er iallfall min påstand.
PS! Fredag kommer Gunnar Staalesen til KRIMFEST HAUGESUND der han skal bokbade meg og Agnes i forbindelse med lanseringen av våre to nyeste krimromaner «Skinnet bedrar» og «Hjerteknuser». Han vil også stille til et mestermøte med en annen av norsk litteraturs store navn gjennom 40 år, Knut Faldbakken. Marit Reiersgård er det tredje norske krimnavnet på plakaten denne kvelden. Vi er selvsagt veldig stolte over å kunne presentere en rykende fersk Petrona award-vinner for vårt publikum 26.mai. Håper mange tar turen for å høre på ham og oss. Meld gjerne din interesse på Facebookarrangementet vi har opprettet. GRATIS ADGANG og hyggelige priser i baren.
GEIR TANGEN 