Lovende norsk krimdebut

trekkfugleneErling Greftegreff er nok et navn de fleste av dere ikke kjenner til, men han er altså en av årets krimdebutanter. Hans roman «Trekkfuglene» kom ut på LIV forlag i høst, og er en treffsikker spenningsroman. Politimannen og forfatteren skriver godt, og har snekret sammen et persongalleri som engasjerer leseren. Det er noen dramaturgiske grep med plottet som jeg ikke kjøper helt, men romanen holder så absolutt mål. Spennende, velskrevet og ambisiøs.

Å debutere som krimforfatter på årets høstliste er en uriaspost jeg ikke unner min verste fiende. Side om side med Unni Lindell, Anne Holt, Jørn Lier Horst, Gunnar Staalesen, Ingar Johnsrud, Lars Kepler og Jan-Erik Fjell skulle altså Erling Greftegreff forsøke å få sin fortjente plass i butikkvinduene. Det var en kamp han var dømt til å tape, men romanen er såpass god at den hadde fortjent langt mer oppmerksomhet enn det den har fått. Etter min mening en god kandidat til neste års «Nytt blod-pris» for beste krimdebutant.

«Trekkfuglene» er en politikrim, og siden Greftegreff selv er politimann så kan vi regne med at det meste av det som skjer er innenfor rimelighetens grenser når det gjelder politiarbeid, sjargong, maktkamp og etterforskning. Jeg liker de to hovedkarakterene Wilhelm og Mia spesielt godt. Det er disse to som hever denne krimromanen fra å være noe middelmådig til å bli noe som virkelig fortjener spalteplass. Den aldrende og slitne Wilhelm med dårlig rykte og en intens uvilje mot å drive etterforskning, opp mot den unge og uerfarne Mia som ikke takler «gatas parlament», men som har et gnistrende hode når det kommer til gravende politiarbeid. De er et umake par, men forholdet dem imellom, og det de gjør sammen engasjerer meg fra første side av. Begge to svært gode karakterer med mange lag og flere sider. Politihelter som jeg gleder meg til å lese mer om dersom det blir flere krimbøker fra Greftegreff.

Boka veksler også veldig godt mellom spenningssekvenser, internt drama på politistasjonen, etterforskningsarbeid og tilbakeblikk til den bakenforliggende historien. Det som utløser voldsspiralen på Hønefoss og i Jevnaker.

Det hele starter med et dobbeltdrap i Norge der to eldre og enslige menn blir drept samme natt. Blodig og brutalt. Den ene av noe som må være en profesjonell drapsmann, den andre tilsynelatende i ren affekt. Sistnevnte blir da også raskt arrestert av politiet, men velger å forholde seg stum. Han er asylsøker fra Sør Afrika, og har tilhold på det lokale asylmottaket. Snart finner Wilhelm og Mia flere og flere tråder som strekker seg til Sør Afrika, og det blir etter hvert klart at drapene på de to gamle mennene henger sammen. De er også gamle venner som har vært i Sør Afrika gjentatte ganger på jakt.

Den profesjonelle drapsmannen har en egen synsvinkel i boka, og sekvensene med ham i hovedrollen har en svært god nerve og mye spenning. Vi aner hvor fremmedgjort en Sør Afrikaner blir på flukt i et iskaldt vinterlandskap, og han er en skremmende antagonist som løfter romanen. Svakheten i denne krimdebuten er etter min mening troverdigheten i hvordan det uprofesjonelle drapet henger sammen med det profesjonelle. Jeg tror ikke et sekund på den løsningen som blir presentert der. Den framstår som svært amatørmessig og usikker av bakmannen for aksjonen. Det ville aldri kunne skje på en slik måte etter min mening. Det samme mener jeg om etterforskeren Kjekshus sin plutselige inngripen i Wilhelm og Mias sak. Så dumme politimenn får jeg håpe ikke finnes i det virkelige politiet. Det er også en svakhet sett fra leserens synspunkt at Kjekshus ikke får som fortjent. En annen ting er at det enkelte steder ser ut til at handlingen skifter både tid og sted uten at vi får et nytt kapittel. Det er litt forvirrende, og bør være noe forfatter og forlag passer ekstra på ved neste korsvei.

Ellers må jeg si at Greftegreff imponerer i sin debut som krimforfatter. «Trekkfuglene» har så absolutt noe å gjøre der ute i vrimmelen av god norsk høst-krim. Boken er både tøff spenning, og en bok til ettertanke. Forfatteren har et godt språk, og evnen til å fortelle en historie. «Trekkfuglene» er et strålende julegavetips til krimlesere som har alt annet. Debuten til Erling Greftegreff  er svært lovende, og jeg ser fram til å høre mer fra Wilhelm og Mia i årene som kommer.

1 comment

Add Yours
  1. Mine beste tips til PÅSKEKRIM | Bokbloggeir

    […] Historien er todelt. En som utspiller seg her i Norge der vi følger en litt uvillig og sliten politimann og hans svært så ivrige og dyktige kvinnelige politibetjent i jakten på en bestialsk drapsmann som går løs på Romerike. Den andre utspiller seg i Sør Afrika, og har (selvsagt) tråder som spinner sammen leiemorderen i Norge med dramaet på andre siden av jordkloden. LES MIN ANMELDELSE HER […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s