En klar kandidat til U-prisen

Isilds vrede av John Olav Oldertrøen er ingen kriminalroman. Det er en fantasybok primært beregnet på voksne barn og ungdom, og ellers for alle oss som fremdeles har litt av barnet i oss. Det er ikke ofte jeg leser ungdomslitteratur, men det hender. Jeg tror jeg skal gjøre det oftere. Oldertrøens «Isilds vrede» er noe av det aller beste jeg noen gang har lest for denne aldersgruppen, og jeg kan ikke forstå annet enn at vi her har en soleklar kandidat til U-prisen 2016/2017. Jeg har i dag sendt denne anmeldelsen til Foreningen Les! for å gjøre dem oppmerksomme på godbiten.

Jeg vil begynne med å avklare mitt forhold til forfatteren. John Olav Oldertrøen er en av disse forfatterne som har skrevet og skrevet og skrevet i årevis, men aldri gitt ut noe tidligere. Han er en kresen perfeksjonist. Jeg ble kjent med ham gjennom at jeg var konsulent på ett av hans manus. En fantastisk ungdomsroman som dessverre ennå ikke har sett dagens lys. Deretter møtte jeg ham på Lahlums krimfestival i 2014. Han var også en av mine testlesere på Maestro. Jeg er derfor ikke helt uhildet i denne anmeldelsen.

Så over til Isilds vrede. En «Øko-Fantasy» hevder LIV forlag. Sjangeren finnes ikke, men den er ganske dekkende. Dette er en fantasybok med et klart og tydelig budskap om at vi må ta bedre vare på den verdenen vi lever i. Hovedpersonen er en gutt på 12 år som flytter med foreldrene til bestemorens gamle gård langt inni hjertet av Norge. Der hvor de finnes alle de gamle mytene og eventyrene. Dit som du ikke ville løftet på et øyebryn om du møtte huldra på en spasertur, eller om Nøkken vinket til deg fra den lille innsjøen.

Denne gutten er ikke som alle oss andre. Han begynner å høre og se ting vi andre ikke sanser. Han kan lytte til samtaler som foregår langt borte, og han kan lese andre sine tanker, og drive telepati. På vei ut i skogen for å finne en fin plass til å bygge en trehytte, møter han en forunderlig jente som tar ham med på en reise vi alle bare kunne drømme om. Jenta er en hulder, og reisen går til Åsgård. Gudenes hjem i Norrøn mytologi.

For å si det slik … Har du ikke allerede blitt hekta på historien gjennom alle de små mystiske hendelsene som skjer, ja så blir du det fra dette øyeblikk. Det blir en forunderlig reise inn i vår gamle gudetro godt ispedd vår tradisjonelle norske folketro. Her er det huldrer og troll, fjøsnisser og lysalver, dverger og gudeskikkelser, Åsgårdsreia og Fenrisulven, gjenferd og halvdøde … Ja, du tror det ikke før du leser det. En vanvittig spennende historie utspiller seg i grenselandet mellom vår verden og naturkreftenes verden.

Dette er en bok om tro og tvil, om valg og konsekvenser, om vennskap og kjærlighet, om natur og teknologi, om balanse og ubalanse … Ja, det er rett og slett en bok som setter tankene i sving selv hos en inntørket 46-åring. Jeg er til vanlig norsklærer i ungdomsskolen, og denne fantasyromanen kommer til å stå øverst på min anbefalingsliste til jenter og gutter som er glad i spenning og fantasy, eller til elever som er fasinert av det norrøne.

Språket og komposisjonen er dessuten en fryd for øyet. Dette er en forfatter som kan språk. Som vet hvordan han skal balansere det for å gjøre det tilgjengelig for ungdommer. Ikke for enkelt, og ikke for vanskelig. Han bruker både språk og litterære virkemidler slik at hver eneste scene i boka har et driv og en spenning i seg. Selv om vi tidlig forstår hvordan dette kommer til å ende, så fryder vi oss over at vi får være med på reisen. Det er rett og slett en glitrende godt fortalt historie som vekker nysgjerrighet, begeistring og glede hos en gammel norsklærer.

Jeg vil berømme LIV forlag som har turt å satse på en norsk fantasybok beregnet på yngre ungdommer. Dette gir ikke nødvendigvis klingende mynt i kassa, men det vil overraske meg stort om ikke dette blir en favoritt blant de leserne som finner skatten i skolebibliotekhylla. Merk dere navnet Oldertrøen, folkens. Han har garantert mer på lager. Dette er en debut det lukter svidd av!