Friske takter fra ny mann med gamle koster

NådegiverenJan Boris Stene er mannen jeg snakker om, og i fjor kom han ut med sin debutkrim «Nådegiveren» på Vigmostad Bjørke forlag. En forfriskende miks av nytt og gammelt. En ekte norsk Sherlock Holmes historie. Helstøpt klassisk mysterie-krim fra Trondheim under første verdenskrig. Dette er virkelig en godbit for de som savner Arthur Conan Doyles historier om detektiven og hans doktorvenn.

For det er akkurat det han gjør debutforfatteren. Han gir oss en genial og eksentrisk norsk detektiv, og en fortellende jordnær doktor som løper detektivens ærender. Alt lagt til en tid cirka 30 år etter Holmes legendariske vandringer på jakt etter hunder i Baskerville og andre mer eller mindre lovlydige skapninger.

Kan en ny norsk forfatter gjenskape noe av den mystikken, spenningen og nerven som vi kjenner så godt fra Doyles bøker? Svaret er både ja og nei. Stene er naturlig nok ikke på samme nivå som mesteren, det ville jo vært en norsk krimsensasjon. Når du har så store sko å fylle så er du dømt til å mislykkes. Det er ikke som å hoppe etter Wirkola. Det er som å hoppe etter Wirkola på jetski med ett bein og bind for øynene.

Nå tror jeg heller ikke Jan Boris Stene har lagt lista der oppe. Hans norske historie om privatoppdageren Falkener og hans fortellerstemme, doktor Wilberg er slik jeg ser det en hyllest til mesteren og sjangeren. Det er et troverdig, forseggjort og kløktig forsøk på å gjenskape magien fra Doyles bøker. Ser vi på «Nådegiveren» i det perspektivet må jeg si meg kraftig imponert over Stenes arbeid. Her er nemlig ingenting overlatt tilfeldighetene. Historien passelig innfløkt, løsningen genialt enkel, men uten at leseren ser det før Falkener forteller oss det elementære, og et tidsriktig språk og miljø. Det har kostet Jan Boris Stene adskillige timer med research for å klare å gjenskape Trondheim anno 1917, og enda flere å tilpasse språket og fortellerstemmen datidens sjargong og begrepsbruk. Utrolig godt gjort.

Samtidig er dette, akkurat som i Hans Olav Lahlums sekstitallsmysterier, noe av svakheten med boken. Det er slitsomt å lese et så gammelmodig språk. I starten er det litt morsomt og annerledes, men etter en stund blir det trøttende. Jeg skjønner at det må være slik for å skape den rette atmosfæren, men er personlig ikke så glad i å lese det. Det er historien som gjør meg oppslukt, ikke om språket er tidsriktig.

En annen ting forfatteren bør jobbe litt mer med frem mot neste bok er opprullingen. Den blir alt for omstendelig. Den klassiske «alle mistenkte samles i et rom for å få løsningen» er veldig lang, og vi får dessuten et enda lengre etterord for å manifistere Falkeners teorier. Spenningen er på mange måter utløst nesten hundre sider før boken er ferdig, og her kunne forlagets redaktør godt ha veiledet forfatteren til å fortette handlingen en god del.

Konklusjonen blir likevel at dette er en bok jeg anbefaler dere som leser klassiske krimmysterier. Spesielt dersom dere er glad i gamle gode britiske gåter og mysterier. Ikke se på boken som en kopi av Holmes og Watsons bravader. Se på den som en hyllest til sjangeren og fortellerstilen. Jeg er mektig imponert over hvor gjennomført denne boken er, og det arbeidet forfatteren har lagt ned. Det må ha kostet både blod, svette og tårer. At alt foregår i Trondheim er forfriskende, og skaper også en nysgjerrighet hos meg som leser. Nå venter jeg i spenning på neste kapittel i serien. Well done mister Stene. Very well done!

2 comments

Add Yours
  1. Tine

    Artig å lese dine tanker om denne boken. Jeg likte den godt, men siden jeg ikke er så glad i denne typen «klassisk» krim, innstilte jeg meg på hva jeg hadde i vente. Gleder meg til neste bok!

    Lik

  2. Lukter nytt blod | Bokbloggeir

    […] En ekte norsk Sherlock Holmes-historie fra Trondheim midt under første verdenskrig. En hel rekke paralleller kan trekkes til Sherlock og Dr.Watson. Den geniale og eksentriske detektiven, og hans doktor-venn som fungerer som løpegutt, bare for å nevne det mest innlysende. Historien er snekret sammen med alt hva en Sherlock-historie skal ha av elementer. Samtidig så er språket, karakterene og miljøet tidsriktig korrekt. En snål bok som jeg likte, selv om jeg også ser noen åpenbare svakheter. Tror imidlertid at dersom juryen velger en «historisk krim» så ligger Ingebjørg Berg Holm hakket foran. Les min anmeldelse her. […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s