Forbannet terning-vrøvl!

2016-07-02Det er ikke ofte jeg irriterer meg grenseløst over ting og tang i norsk bokbransje, men i dag merker jeg at det renner litt over. Det handler om det som Hanne Kristin Rohde kaller «tilfeldighetenes spill», og som andre betrakter som ren bingo. Terningkast. Jeg er ikke motstander av disse røde firkantede jævlene. Jeg synes faktisk det er en OK måte å vurdere litteratur på, men jeg gremmes over den kyniske måten disse brukes på for å lure kundene til å kjøpe mannskjit! Det er med skuffelse jeg enda en gang leser om et norsk forlag som «misbruker» denne vurderingsformen for å fremme et salgsprodukt i sitt innsalg.

Denne gangen er det Pantagruel som tråkker langt over grensa for å føre leserne bak lyset. På omslaget av en kommende tittel kjører de terningkast 6 fra selveste «The Guardian». Nå reagerer journalisten kraftig. The Guardian opererer ikke med terningkast, og kritikken som det vises til er et slakt. Journalisten ville trolig gitt terningkast 2, eller muligens 3 på en veldig god dag.

Hadde dette vært unikt, et enkeltstående tilfelle, ville jeg latt det ligge. Men, jeg har sett at det de siste tre-fire årene har utviklet seg en ukultur der forlagene kaster egne terninger først, og så prøver å finne noe ett eller annet sted som kan «forsvare» femmeren eller sekseren på omslaget. Forlaget Bastion har gjort dette systematisk over tid, og jeg har selv observert og erfart lignende ting utvikle seg med rekordfart. I mangel på gode avisanmeldelser kaster de seg over blogganmeldelser. Fremdeles helt OK dersom det kommer tydelig frem at vedkommende er bokblogger, og dersom vedkommende faktisk har gitt et terningkast. Dernest hiver de seg over Bokhandleransatte. Også helt greit dersom det vises til den ansatte, og ikke bokhandlerkjeden alene.

Det jeg reagerer på er når en putter terningkast etter eget ønske på middelmådige anmeldelser, og lanserer disse som strålende kritikker. Det er ikke greit. Jeg får som bokblogger stadig spørsmål fra forlag om de kan få lov til å bruke blurber (sitater) fra mine anmeldelser på sine utgivelser. De ønsker også som oftest at jeg angir et terningkast. Å ta kontakt slik er ryddig, og helt greit. Jeg som anmelder får lov til å godkjenne eller avfeie det de vil skrive. Et par ganger har forlag kommet slepende med den eneste positive setningen de klarte å oppdrive i anmeldelsen. Da takker jeg ganske raskt nei. Blurben ville blitt helt feil opp mot min oppfatning av boken. Andre ganger er det en ære å få lov til å bli «blurbet» for boka er så god, og da er det heller ikke vanskelig å la forlaget få bruke et terningkast som samsvarer med anmeldelsen min. Gode eksempler på dette er «Englefjær» av Frode Eie Larsen. Forlaget har spurt meg først. Deretter bedt meg plukke ut en blurb selv. Til slutt bedt meg angi et terningkast. Ryddighet gjennom hele prosessen.

Det er her vi kommer til poenget … Nevnte Pantagruel forlag som har gått i baret nå hadde tidligere en svært ryddig og profesjonell måte å forholde seg til dette på. Jeg har selv blitt blurbet av dem og brukt på omslag på Pontus Ljunghills «En usynlig». Dette som et resultat av en lang dialog mellom forlaget og meg. Hvorfor har forlaget nå begynt å opptre useriøst? Fordi de ser at dette selger bøker? Fordi de ser andre forlag ta seg til rette? Ikke vet jeg …

Et siste lite primalskrik når vi først er inne på dette med terninger … Forlag som har begynt å bruke bokelskere.no som terningkast på omslag. Gjerne fem sekserterninger på rad, og deretter «Bokelskere.no», eller «Goodreads». Dette ser jo helt rått ut! Men fullstendig villedende. Her snakker vi ikke om anmeldere, men om helt ordinære lesere som er medlemmer av et bokforum på nettet. Det er spesielt Juritzen som bruker dette i sin markedsføring. Tenk om min kone skulle gjort det samme på pocketutgaven av «Kledd naken» på Gyldendal nå i august? Hun ville ikke fått med tittelen på omslaget, for det måtte blitt ryddet plass til 21 røde seksere på rekke og rad. Skjønner dere vanviddet?

Jeg har selv fått en drøss med gode «anmeldelser» i personlige meldinger, på bokforum og lignende på «Maestro». Skulle jeg begynne å plukke disse til å trykke på omslaget? Jeg har fått et helt lass av personer som har vurdert «Maestro» til terningkast 6, og et par av de seriøse bokbloggerne vil jeg nok bruke, MEN, jeg har bare to ANMELDELSER med terningkast fem. En fra Dagbladet og en fra Magasinet BOK. (Alt under det er ubrukelig i markedsføring). Det er disse som kommer på omslaget med terningkast, ikke sekseren til tanta mi på Kløfta som alltid synes jeg er så søt på bilder …

2 comments

Add Yours
  1. Ann Irene Klo

    Jeg er litt motstander av terningkast. Har nå en periode hvor jeg kun kjøper bøker av norske forfattere, og terningkast ser jeg ikke på. Ikke alle heter Jo Nesbø eller har midler til å promotere bøkene sine like godt.
    Stå på, Geir 😊

    Liker

  2. Alexander

    Ah, jeg er så utrolig enig med deg. Jeg satt kaffen i halsen da jeg leste artikkelen på VG, og fikk helt åndenød av det de ansvarlige redaktørene hadde å stille opp med, for forlagene hvor dette var praksis.

    Jeg forstår absolutt ønsket fra forfattere og forlag om å nå igjennom lydmuren, men å ekstrapolere et terningkast fra en anmeldelse er helt på styr.

    Du får også ekstra stjerner i boken over praksisen din, når det gjelder blurbing. Slikt står det respekt av!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s