Rohdes svar til min anmeldelse

Foto: Krimfestivalen.no
Foto: Krimfestivalen.no

Her er Hanne Kristin Rohdes tilsvar på min anmeldelse av «Bare et barn» på torsdag. Les den, og bedøm selv om anmeldelse + tilsvar gir et bedre og mer balansert bilde av boken, enn om anmeldelsen hadde stått alene. Takk til Hanne Kristin Rohde for at hun var så sporty å stille opp på dette lille prosjektet.

Bokblogger Geir Tanken har helt rett: Leseropplevelser er individuelle. Dette fremgår tydelig av teksten hans slik han selv har valgt å formulere seg, og bidrar til å åpne for et motsvar basert på dialog ( lytting) og ikke utelukkende diskusjon (kamp).

Først og fremst er jeg takknemlig for at han anerkjenner mine lesere. Det opplever i hvert fall jeg at han gjør.

Tangen utfordrer meg til å fortelle hva det er ved mine bøker som engasjerer nå nærmere 70000 lesere (Mørke hjerter er nå i et opplag på 68000). Da må jeg referere til lesernes egne uttalelser, uttalelser som har kommet direkte til meg på gaten, på sosiale medier, på mail. Og kommentarer som blir formidlet til meg i forbindelse med at jeg reiser rundt og holder foredrag om lederskap. Begeistringen preges av ord som ”page-turner”, ” en flott bok som viser frem et samfunnsproblem”, ”Jeg liker å høre hvordan Wilma har det inne på politihuset, hvordan det er å jobbe der”. ”Du skriver så lett, det er så lett å følge”, ”Jeg har også en sånn sjef, og ble svært engasjert i hvordan Wilma står i samme dritten”.

Min indre motivasjon for å skrive om Wilma er basert på 25 år i Oslo-politiet. Jeg har som forfatter en unik faktisk kunnskap om kriminalitetsbekjempelse i hovedstaden. Norge er et godt land, men du verden så mange utfordringer vi har likevel. Ikke minst er spriket mellom virkelighetsforståelsen av behov for ressurser temmelig ulik fra politi til politiker. Noe som gjør seg utslag i enorme utfordringer i det praktiske liv. Dette ønsker jeg å vise i boka, og skriver Wilma inn i dilemmaer, diskusjoner og valg. I tillegg til selve krimplottene, må Wilma mestre en krevende sjef. Det er på dette punktet min intensjon å formidle mer enn selve jakten på gjerningspersonen. Urett skal bekjempes og gjenopprettes også på et mer personlig plan. Wilmas personlige kamp mot Tone Bylien har engasjert mine lesere enormt. Svært mange av mine lesere hevder at dette løfter boka og tilfører den ytterligere en spennende dimensjon. Årsaken til at jeg åpner for denne dimensjonen i mine bøker, er at det speiler selve livet. Når vi i politiet jaktet på for eksempel Sigrid Giskegjerde Schjetnes drapsmann, stanset ikke resten av verden og våre personlige utfordringer, selv om det nok kunne føles slik i perioder.

Tangen skriver at han ikke forstår dialogene, at han  lett mister tråden i hvem som sier hva, hvem som gjør hva og hvorfor personene handler som de gjør. Han bruker mye plass på å begrunne dette, og jeg leste det med interesse. Jeg har ikke hørt disse innvendingene fra mine lesere. Like fullt er det en viktig tilbakemelding, fordi det er gjennomgående sannsynlig at Tangen ikke er den eneste med denne oppfatningen.

Videre savner han at karakterene trer tydeligere frem og ønsker å høre hvordan jeg bygger karakterer. Selv kjenner jeg mine karakterer svært godt, de har lang backstory samt at deres interesser og livsvalg er skrevet ut i mine personlige notater. Ut over dette tror jeg ikke det har en hensikt å gå i lengre redegjørelse for hver karakter i dette tilsvaret. Tangen trekker frem Bjarne som et eksempel på en usynlig person i første del av boka. Akkurat dette overrasket meg, fordi her har flere av leserne mine gitt uttrykk for at de har blitt så glad i Bjarne. ”Jeg håper aldri han forsvinner ut av boka”, var det en som sa. Likefullt: Også karakterbygging kan sikkert bli bedre. Jeg tar med andre ord Tangen på alvor på dette punktet også, selv om jeg ikke tiltrer innvendingen med hele meg.

Vi er alle ulike. På sett og vis er vi alle vandrende romaner med våre gleder og sorger og  livserfaringer på godt og vondt. Dette påvirker hvordan vi leser en bok, hvordan vi reagerer på karakterene osv. Dette faktum er med meg på i hver linje i manus.

Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å være leder, og nesten hver eneste dag utfordret jeg meg selv: Hvordan kan jeg bli en enda bedre leder? Jeg gransket meg selv og mine avgjørelser, min adferd og hvordan jeg virket på andre. Som foredragsholder og som forfatter av barneboka Kråka som hadde høydeskrekk, krimbøkene Mørke hjerter og Bare et barn samt inspirasjonsboka Kjemp for alt hva du har kjært, er ikke kravene til egen ytelse blitt mindre. Jeg jobber hver eneste dag med å lære å bli bedre. Jeg blir definitivt aldri for gammel til ros. Samtidig: Saklige betraktninger som denne anmeldelsen fra Tangen finner jeg faktisk både nyttig og interessant.

Tangen synes at scenene på politihuset blir «navlebeskuende». På dette punktet vil jeg vanskeligere la meg bevege: Krimbøkene er innsideromaner som har som intensjon å vise politiarbeid i fiksjon. Da må leseren erfare det som avspeiler hverdagen i Wilmas jobb.

Jeg vil takke Tangen for at han utfordret meg til et tilsvar etter min kronikk i Aftenposten der jeg utfordret anmelderiet slik det praktiseres idag. Det Tangen evner er å gi meg lyst til å gå i dialog. Se hans bokanmeldelse av Bare et barn HER. Flere av hans offisielle kritikerkollegaer som imøtegikk min kronikk har definitivt noe å lære av Tangen, ihvertfall hvis de faktisk mener det de sier: at kunstneren er velkommen til debatt.

1 comment

Add Yours
  1. Tine

    Artig å lese hennes svar på din omtale av boken. Jeg deltar ofte på arrangementer hvor forfattere selv forteller om boken og skriveprosessen sin. Å lese hennes svar minnet meg om dette, selv om jeg vil påstå at enkelte ting du sa i kommentaren din føltes godt for meg å få med meg. Selv synes jeg det er kjekt med en dialog om bøker, og hvis forfatteren ønsker å svare på en kommentar, så gjør det jo underverker for diskusjonen. Sporty gjort av Hanne Kristin Rhode å stille opp på dette 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s