Stilsikker Lahlum

KatalysatormordetMed Hans Olav Lahlums krimromaner vet du hva du får. Han viker ikke fra oppskriften, og gir oss stadig nye mysterier å tygge på. Hans tredje roman Katalysatormordet har alle ingrediensene vi møter i de to første bøkene fra hans hånd. I tillegg har han blitt skarpere i krimsjangerens tempo-register. Med det så mener jeg at han bevisst bruker flere scener der hovedpersonen må ty til snarrådighet, og scener der personer befinner seg i akutt fare. I Katalysatormordet kretser vi rundt et drama der flere personer er i livsfare, og spenningen ligger ikke, i motsetning til hans to første krimromaner, bare i selve mysteriet og hvem som har utført drapene.

Lahlum er historiker, og han har en forkjærlighet for perioden han skriver sine krimromaner fra. Sent 60, tidlig 70-tall. Det er ikke rent lite research som må til for å gjenskape et troverdig Oslo som ligger 50 år tilbake i tid, og Lahlum slurver aldri med detaljene. Å kalle det historisk krim blir kanskje litt feil, men jeg lanserer gjerne begrepet retro-krim, med et håp om at det gir dere lesere et bedre innblikk i hva Lahlums krimserie om K2 og Felicia går ut på.

K2, eller Kolbjørn Kristiansen, er Oslopolitiets beste drapsetterforsker, men det ingen vet er at det egentlig er hans sidekick, den handicappede Felicia som er hjernen bak hans største triumfer som mordetterforsker. Det er hun som er den geniale Sherlock eller Miss Marple om du vil. Kristiansen selv er til tider ganske hjelpeløs i sine forhastede slutninger. Etter en dag med forhør og etterforskning er det gjerne først på kveldens middag hjemme hos Felicia etterforskningen får bein å gå på. Etter tre bøker er dette blitt en innarbeidet rutine, ikke bare hos de to karakterene, men også hos leseren som forventer at ting løser seg ved middagen.

I Katalysatormordet er det drapet på en ung kvinnelig kommunistsympatisør som setter hjulene i gang. Og dette drapet «katalyserer» flere drap som ryster byen. K2 og Felicia må dykke langt inn i en forsvinningsgåte fra 1968, gamle NS-sympatisørers gutteklubb, sikkerhetspolitiets hemmelighetsfulle overvåkning og i den indre politiske krets rundt SF, kommunistene og i Arbeiderpartiets ledelse. Alt for å nøste opp trådene som peker mot et kommende attentat av stort format.

Som alltid i Lahlums krimromaner så er plottet komplekst. Du skal være godt over gjennomsnittet oppmerksom og ha spilt din andel med Cluedo opp gjennom årene for å klare å finne ut sammenhengene før Patricia forklarer dem til deg. Akkurat dette er det som fascinerer meg mest med Hans Olav Lahlums bøker. Den evinnelige jakten på å komme Patricia i forkjøpet. Etter tre forsøk kan jeg vel konkludere med at jeg er hakket glupere enn K2, men ganske evneveik målt opp mot unge Felicia. Det er stor underholdningsverdi i dette aspektet. Å løse mysterium. Finne ut hvem, hva og hvorfor. Vandre rundt med historien i tankene og prøve å grave seg frem til en løsning før den avsløres.

Lahlums to første bøker i serien, Menneskefluene og Satelittmenneskene, er rolige «whodunnit»-krimromaner tett opp mot Agatha Christie i sjanger. Som sagt så holdes dette ved like også i Katalysatormordet, men her er det noen heftige actionscener og cliffhangere som viser at Lahlum har beveget seg litt når det gjelder det dramaturgiske. Jeg har så absolutt sansen for dette trekket, og synes denne tredje boken i serien er den klart mest spennende av hans tre første. Den fjerde, De fem fyrstikkene, har jeg forstått er en slags remix av flere noveller spunnet sammen til en roman. Det skal bli artig å se hvordan Lahlum har klart den oppgaven.

Jeg vil på sterkeste anbefale krimelskere om å prøve ut denne serien. Jeg strevde lenge i starten i og med at språket og dialogene var autentisk riktige med tiåret handlingen utspiller seg i, men det løste seg da jeg gikk over til lydbokversjonene på Storytel. Nils Nordberg er en glimrende forteller, og han gir både spenst og liv til Lahlums krimbøker. På tide med en Riverton snart? Jeg mener det, og jeg vet det er mange som deler min oppfatning.

(PS! Det bør av habilitetsgrunner nevnes at jeg gjennom min entusiasme for norsk krimlitteratur de seneste årene har blitt ganske godt kjent med Hans Olav Lahlum, og han skal bokbade meg på min egen lanseringsfest for Maestro 15.januar.)

3 comments

Add Yours
  1. Tidenes norske krimhøst? | Bokbloggeir

    […] En 17 år gammel skiløper blir funnet skutt i sporet under siste etappe av en stafett i Holmenkollen. Udåden skjedde i åpent lende, men uten vitner. Politietterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen har fått en ny brysom sak å bryne seg på. Sporvekslingsmordet er en tankevekkende familiehistorie om et adoptivbarn fra 1970-tallets Norge, og samtidig et nytt klassisk krimmysterium i serien om K2 og Patricia, kan forlaget Cappelen Damm fortelle. Lahlum har i løpet av de siste seks årene fått en trofast fanskare av lesere som elsker hans 60 og 70-tallskrim om Kolbjørn Kristiansen og Patricia. Jeg har selv hatt stor glede av å lytte til Nils Nordbergs tolkning av bøkene på lydbok. Du finner dem alle på Storytel. Gleder meg til denne siste ettersom jeg vet en del av forhistorien til boka, og hvilke inspirasjonskilder Hans Olav har brukt. Boken er i butikk fra 11.august. Jeg har anmeldt hans tre første bøker i serien. Les dem her: «Menneskefluene» , «Satelittmenneskene» og «Katalysatormordet« […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s