Dyptpløyende krim fra Helvete

Helvete åpentIngen skal påstå at han har gjort det lett for seg selv Gard Sveen, med sin oppfølger til «Den siste pilegrimen», «Helvete åpent«.  Han vant både Rivertonprisen, Glassnøkkelen og prisen for årets beste krimdebutant for pilegrimen, og kunne med enkelthet ha surfet videre på samme lest. Det gjør han definitivt ikke. «Helvete åpent» er en thriller som krever svært mye av leseren. Det er mørkt. Det er intenst. Det er komplekst, og det er en roman som utfordrer leseren på alle plan. Dette er krim for de kresne. De som har vært ute en høstnatt før, og som har sett Helvete åpent rett i hvitøyet.

I fjor sommer skrev jeg blant annet at Gard Sveens første bok var en studie i karakterbygging. Han har et unikt talent på dette. Han skaper karakterer som blir med deg lenge etter at du har lagt boka fra deg, og er i gang med nye bøker. I «Helvete åpent» som kom nå i høst tar han dette et skritt lengre. Han utfordrer leseren til å bli med på en intens reise inn i de mørkeste menneskesinn, og lar oss få ta del i galskapen som befinner der. Det krever mye hår på brystet å våge seg på et slikt stykke arbeid, for det skal noe til å gjøre så forstyrrede mennesker troverdige og ekte i et bokunivers.

Jeg skal prøve å forklare hva det er jeg mener. Hovedpersonen i Gards bøker, Tommy Bergmann, er ikke bare politi … Han har også en veldig mørk og vond side som tidligere konemishandler, og en som tyr til vold når ting blir vanskelig. I «Helvete åpent» møter vi hans innerste tanker og drifter rundt denne karaktersvikten. Det er syke tanker som fremkaller syke gjerninger. Ofte mangler rasjonaliteten vi vanligvis vil klistre på en slik voldsmann, men faktum er at dersom det fantes en slik rasjonalitet og en bevissthet rundt valg av handlinger, ville vi hatt med en sosiopat å gjøre. En som ønsker å skade andre mennesker. Tommy er ikke slik. Han ønsker å være god, og han skammer seg over det han har gjort. Samtidig sliter han med å forstå hva som utløste det hele. Han sammenligner seg selv med drapsmennene han jakter på.

Det stanser ikke her. I Helvete åpent får vi kjennskap til personligheter langt sykere enn det Bergmann selv er. Vi blir med inn i tankebanene til voldsmenn, drapsmenn, paraniod schizofrene, overgripere og offer for disse menneskenes handlinger. Sveen tar oss med mye lenger inn i disse menneskenes mørkeste avkroker enn det jeg har sett andre krimforfattere klare å gjøre tidligere. Det skal han ha massevis kudos for, men samtidig kan vi lure på hvorfor?

Hva er det Gard Sveen egentlig vil med å sende oss bokstavelig talt til Helvete gjennom disse psykisk syke menneskenes liv, tanker og handlinger? Har han et budskap? Er det en baktanke med å dra oss gjennom alt dette? Jeg tror det er det. Jeg tror Sveen forsøker å fortelle om et samfunn som ikke lenger klarer å ivareta en av de svakeste grupperingene vi har, nemlig de med psykiske vansker. Han ønsker å fortelle oss hvilke konsekvenser en slik neglisjerende holdning til denne gruppen kan få. Når vi ikke klarer å følge opp disse menneskene og deres plager. Hva kan skje da?  Et annet budskap jeg mistenker Gard Sveen for å ha er å vise oss hvor skjør og tynn linjen er mellom mentalt frisk og mentalt syk. Det samme med den flortynne grensen mellom politi og røver. Flere ganger stiller Bergmann seg dette spørsmålet. Er jeg egentlig som dem? Spørsmålet er legitimt, for hans tanker er faretruende nære de tankene drapsmannen bruker når fasaden rundt ugjerningene blir bygget.

Det som gjør det hele så krevende er at Sveen aldri velger å forenkle dette kompliserte bildet for oss. Han gir oss de syke tankene til karakterene uansett hvor usammenhengende og ulogiske de kan virke. Han gir oss de urasjonelle gjerningene og valgene. Det ulogiske, det ville, det syke … Noen lesere kan tro at dette handler om små og store logiske brist i karakterenes handlingsmønster, men det er ikke det. Jeg kan gi et konkret eksempel: Når den unge kvinnelige politietterforskeren velger å la være å hente barnet sitt i barnehagen fordi hun må plotte inn data i en liste som tilsynelatende er fullstendig uten mål og mening, da vil de fleste lesere tenke at «Nei, det blir for dumt». Sannheten er at for et menneske som henne, som helt tydelig lider av et «flink pike» syndrom vil det ALDRI være godt nok å bare gjøre jobben sin. Det viktige er egentlig ikke resultatet av jobben som blir gjort, men det å kunne VISE at en har gjort noe som ingen andre gjør eller får til. Hennes angst, tvangshandlinger og vrangforestillinger går hele veien hånd i hånd med den flinke, rasjonelle og svært intelligente politietterforskeren hun faktisk er. Syk og frisk samtidig. Tommy Bermann det samme. Syk og frisk samtidig.

Det samme kan vi til en viss grad si om antagonistene i denne krimromanen. Vi er aldri helt sikre på om de egentlig er friske eller syke. Om de er rasjonelle eller utilregnelige. Om de styrer eller blir styrt. Det er utrolig godt gjort av en forfatter å klare å gjøre dette, og det er spesielt uvanlig at en begir seg ut på slike litterære prosjekt i en krim. Leseren må være påskrudd fra første bokstav for å henge med, og en må ha evnen til å kunne tenke utenfor firkanten av det en forventer av en kriminalhistorie. Dette stikker nemlig dypere. Mye dypere, og til tider er det et sant helvete å både lese og forstå alt det som skjer. Dette er ikke lettvekter-krim. Det er ikke kosekrim. Og det er definitivt ikke krim for de av dere som synes det å finne ut hvem som er drapsmannen i en Criminal Mind-episode blir i overkant komplisert. Det er nemlig gjort et finmasket hardangersømarbeid også når det kommer til plottet. Ja, jeg fant rimelig tidlig ut hvem som sto bak, men det var likevel utrolig inspirerende å lese hvordan denne karakteren ble tegnet for leseren. Da er det ikke så viktig hvem som står bak. Dette er nemlig ikke en «Whodidit-krim» heller.

Jeg anbefaler Helvete åpent til alle dere som ønsker å bli litt utfordret i denne sjangeren. Gard Sveen mener alvor, og han har virkelig gjort et arbeid med å få oss lesere til å grave enda litt dypere inn i menneskesinnet enn det vi kjenner er behagelig. For dypt, dypt der inne står nemlig Helvete åpent og venter på deg …

5 comments

Add Yours

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s