- Bokbloggen min er tre år, og mitt liv med bøker tar stadig nye vendinger og former.
Bokbloggen går i oktober inn i en ny jubileumsmåned. Det er nå tre år siden oppstarten i oktober 2012. Å tenke på at 140.000 mennesker har vært innom og lest mine fabuleringer om og rundt bøker jeg har lest eller har lyst til å lese, er smått utrolig. I dag starter jeg jubileet med å gi dere de ti mest leste anmeldelsene på bloggen siden starten. Tusenvis av mennesker har lest og likt disse anmeldelsene. Om du klarer å gjette hvilket norsk tittel som gjemmer seg på plass nr.11, så får du en stooor bokpakke i posten. Fasiten + evt. en vinner avsløres i morgen kl. 22.00
Her er mine ti leste bokanmeldelser 2012-2015. Klikk på bildet, så kommer du direkte til anmeldelsen, og kan lese den. Kos deg 🙂
1. Jo Nesbø – Marekors
Femte bok av Jo Nesbø i serien om Harry Hole er «Marekors». Harry Hole synker lavere og lavere, men blir bare bedre og bedre. Denne boka utmerker seg med en intens nerve og spenning, og et mysterium som virkelig engasjerer de små grå hos leseren. Årets første sekser er kastet på terningen!
Les resten av anmeldelsen her
2. Veronica Roth – Divergent
Veronica Roth er så ung at det er ufattelig at hun kan være forfatteren bak noe så drivende, spennende og altoppslukende som det romanen «Divergent» er. Den er skrevet av en 22-åring med de under 20 som målgruppe, men boken har akkurat filleristet en 43 år gammel rivende gal krimnazi i grunnvollene. Jeg er blitt drøvtygget og spyttet ut igjen av en liten jentunge. Hvordan er det mulig? Les resten av anmeldelsen her
3. Jo Nesbø – Panserhjerte
Panserhjerte er Jo Nesbøs åttende roman om Harry Hole. For oss som har lest alle bøkene i rekkefølge så utspiller det seg nå et personlig drama som gjør hver eneste bok ulidelig spennende. Det er et sant helvete å lese, og det er umulig å forholde seg likegyldig til Harrys liv i de mange subplottene som utspiller seg parallelt med krimgåten. Les resten av anmeldelsen her
4. Terry Hayes – Jeg er pilegrim
«Jeg er pilegrim» av Terry Hayes er utvilsomt en STOR internasjonal spionthriller. Det fikk jeg se med egne øyne på årets sommerferie. På Schipol i Amsterdam og i hver eneste franske bokhylle sto det paller med denne romanen utstilt i sjokkselgere. I bagasjen hadde jeg selv med meg en ARC-kopi på norsk. Det var med nød og neppe den gikk gjennom vektkontrollen. 779 sider hardkokt spenning ble nesten i meste laget …
Les resten av anmeldelsen her
5. Roar Sørensen – Smertens aveny
Moderne naturalisme … Kort oppsummert så er det akkurat det «Smertens Aveny» av Roar Sørensen er. Store ord … Ja, så absolutt, men jeg sitter her nå med snart 20 år på baken som norsklærer og tar disse ordene i min munn. Denne boken har alle naturalismens kjennetegn klistret til sidene med blod, galle og bunnløs fattigdom. Les resten av anmeldelsen her
6. Tom Egeland – Sirkelens ende
– Sirkelens ende er en kriminalroman uten en forbrytelse, sier forfatteren selv om sin første Bjørn Beltø-bok utgitt i 2001. – I beste fall er handlingene et brudd på kulturminneloven, legger han til. Tom Egeland skrev i sin tid «Sirkelens ende» uten at det ble så mye oppstuss rundt konspirasjonsteoriene som boken omhandler. Boken solgte litt, men ikke mye. Det var helt til bokmarkedet i verden gikk koko-bananas med lanseringen av Dan Browns «Da Vinci koden». Plutselig ble Tom Egeland en het potet to år etter han utgav det som har fått tilnavnet «Den norske Da Vinci-koden»
Les resten av anmeldelsen her
7. Yngve Kveine – Lyden av asfalt
Lyden av asfalt er en litterær debut som det lukter svidd gummi av gjennom hele Uelands gate i Oslo, eller Akerselva om du vil. Boka er et fingeravtrykk av østkanten på nittitallet. Et nakent og ærlig manifest fra en hel generasjon, i en bydel som alltid har vært Oslos bankende hjerte. Alt sammen tidsriktig og sterkt tonesatt av Joachim Nielsens lyriske tekster. Det blir ikke spart på noe. Det er skittent og grovt. Vemodig og sårt. Det er et grumsete selvportrett av levde liv og tapte drømmer. Det er lyden av asfalt.
Les resten av anmeldelsen her
8. Jo Nesbø – Blod på snø
Det har blitt sagt og skrevet mye om Jo Nesbø sin siste bok «Blod på snø» de siste ukene. En god del har vært kritiske, men det er også dem som hyller boken som en genistrek. En ting vi uansett kan være helt enige om, er at dette ikke er en typisk Nesbø-thriller. Vi kan kjenne igjen håndverket i de små språklige detaljene, men ellers ikke. Omfanget er mye mindre. Plottet er enklere. Twistene mer forutsigbare. Actionsekvensene mindre maleriske. Skildringene langt færre. Les resten av anmeldelsen her
9. Vidar H. Andersen – Mannen som ikke ville
Gjør dere klar for skolebenken folkens. I dag skal norsklærer Tangen gi dere et lynkurs i litterær naivisme, og utgangspunktet for denne lille seansen er en roman som først ser dagens lys i august. Et skoleeksempel på sjangeren som norsk litteratur knapt har sett siden Erlend Loe briljerte på nittitallet. Vi tar et dypdykk i Vidar H. Andersens «Mannen som ikke ville».
Les resten av anmeldelsen her
10. Anne Cecilie Remen – På direkten
«På direkten» er Anne Cecilie Remens debutroman. En tradisjonsrik krim på mange måter, men samtidig helt annerledes enn det meste jeg har lest de siste årene. Fraværet av slitne og fordrukne etterforskere er en befrielse, og karakteroppbyggingen er noe av det beste jeg har sett. Politietterforsker Christina Fiori Mørch er et hyggelig bekjentskap som til og med har sin egen facebookprofil. Selvsagt har hun det… For så levende klarer Remen faktisk å gjøre henne i denne romanen. Les resten av anmeldelsen her
KONKURRANSE: Hvilken NORSK krimroman er den 11. mest leste anmeldelsen her på min krimblogg? Fyll inn skjemaet under, og vær med i trekningen av en bokpakke på tre ferske krimbøker dersom du treffer riktig tittel.
GEIR TANGEN 