Et menneskebarn du aldri vil glemme

Jeg er veldig glad for at ingen fortalte meg hva dette var for noe før jeg startet på boka. Da ville jeg vært full av forutinntatte holdninger før jeg satte meg ned. Det var jeg altså ikke, og bokas innledning var som å få et slag midt i ansiktet. Det som foregikk med de stakkars søte, små og ikke minst tillitsfulle barna nede i den kjelleren gjorde så vondt å lese at det skar i meg. Samtidig så begynte undringen å komme. Det var noe som ikke stemte her. En trenger da ikke et kobbel av soldater for å passe på uskyldige små barn som er fastbundet og kjølhalt til en rullestol?

NB! Menneskebarnet lanseres 15.september på Schibsted forlag. Jeg var manuskonsulent på denne boka, og las derfor originalutgaven på engelsk. Denne anmeldelsen er ikke basert basert på den oversatte utgaven.

Boka handler om 10 år gamle Melanie som holdes fanget i en kjeller sammen med en rekke andre barn. De er strengt bevoktet av militære vakter, rulles inn og ut av cellene fastspent til rullestoler, og undervises av voksne i et klasserom. En av lærerne er Helene Justineau, og Melanie knytter seg ekstremt følelsesmessig til denne læreren. Synsvinkelen ligger hos jenta i starten, og vi blir vitne til det som ser ut som svært grove overgrep mot små barn. Voksne som behandler barna som om de var i en konsentrasjonsleir. Vi forstår også at barna blir hentet av et legeteam ledet av Dr. Caldwell en og annen gang, og at de som blir hentet aldri kommer tilbake.

Samtidig blir vi også vitne til en fantastisk lærer som gir av seg selv, og som virkelig bryr seg om barna, selv om alle andre behandler dem som dyr. Dette setter Melanie ekstremt pris på, og hun ser fram til dagene der det er Helene Justineau som skal ha dem. Når vi som lesere har latt oss sjokkere og forstyrre lenge nok over de vanvittige overgrepene, så snur synsvinkelen. Det er da vi forstår hva denne historien egentlig er.

Jeg vil ikke røpe hva som ligger bak her, og kommer derfor ikke til å si noe mer om det, men i en ordinær thriller av dette slaget ligger det meste av spenningen rundt tre hovedelementer.  Jakten, Flukten og Kampen. Det er mye action, mye død, og mye blod… Denne er ikke noe unntak i så måte dersom en ser bort fra bokas svært så atypiske innledning. Så langt er det jo mye som tyder på at dette er enda en thriller som det går tolv på dusinet av, men det er det altså ikke. Forfatteren har foretatt et genialt grep ved å la oss som lesere få følge historien gjennom en liten jente sin synsvinkel. Så langt jeg vet så er dette helt unikt, og det er dette som gjør at denne thrilleren blir så mye mye mer enn enda en bok i mengden.

Dette skaper ikke bare en ny synsvinkel, det gir også boka en helt ny dimensjon, der leseren blir utfordret til å tenke rundt de mest eksistensielle spørsmål som finst. Hvem er vi egentlig? Hva er det som skiller oss fra dyrene? Hvor går grensen for hva som er mennesklig? Finnes det så viktige mål at de helliger ethvert middel tenkelig. Hvor langt ville du vært villig til å gå for å redde vår eksistens?

Boken er så absolutt en voksenbok, eller i det minste en YA-bok. Rent personlig mener jeg den har såpass mange preferanser til historie, filosofi, religion, mytologi, avansert biokjemi, nevrologi og etikk at jeg vanskelig kan se at yngre lesere vil ha særlig utbytte av teksten annet enn spenningen i kvartettens kamp for å overleve på sin vei til Beacon. De vil trolig ikke se det enorme teppet som ligger bak selve teksten her.

La det være sagt først som sist. JEG ELSKER DENNE BOKA! Den er helt fantastisk. Den er så kompleks og så tankevekkende at du blir fullstendig satt ut mens du leser. Når sannheten bak historien gikk opp for meg så var det jo et sjokk, og det satte plutselig hele historien i et helt annet perspektiv. Med ett så kunne jeg forstå brutaliteten og hensynsløsheten. Men, samtidig så visste jeg så mye mer gjennom lille Melanie sin synsvinkel. På mange måter blir den tradisjonelle historien snudd på hodet i denne romanen.

Jeg mener alvor når jeg sier at dette rent litterært faktisk er en svært så dyptpløyende historie. Det gav meg tanker til hvordan tyskerne i sin tid faktisk kunne behandle jødene som de gjorde i konsentrasjonsleirene. Hva som fikk tyske leger til å begå verdenshistoriens mest grufulle overgrep gjennom et utall av eksperimenter og torturmetoder. Preferansene mellom Melanie og Dr.Kaldwell kan langt på vei sammenlignes med preferansene mellom en tysk lege og vitenskapsmannn og jøder i fangenskap under 2.verdenskrig.

Det stopper ikke her. Det finnes massevis av koblinger inn mot gammel gresk mytologi, og andre myter. Den engelske tittelen «The girl with all the gifts» viser jo til Pandora. Jenta som hadde alle gavene, og som slapp løs all verdens ulykker da hun åpnet dem. Dette viser jo til Melanie i fra første setning av boka, og avslutningen er jo spektakulær, utradisjonell og VELDIG annerledes slik de fleste slike thrillere avsluttes. Jeg synes den var nydelig, og jeg ville blitt svært skuffet om en så dyp bok skulle ende triviellt med at de kom seg til Beacon og løste alle problemer.

Jeg anbefaler dere å lese Menneskebarnet i høst. Dere vil ikke bli skuffet. Det er en helt genial bok langt utenom det vanlige, og den har så mange lag med preferanser at det er smått utrolig. Den er svært spennende, og den griper deg om hjertet. Boken er av et helt annet format enn tilsvarende sjangerlitteratur både når det gjelder plott, språk, perspektiv, karakterer og allmenn interesse.

F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5