En stjerne er født

Stjerner over – Mørke under er Ingebjørg Berg Holms debutroman. La det være sagt med en eneste gang … Maken til krimdebut skal du lete lenge etter. Romanens form er så hårete og vågal at den mangler sidestykke blant andre norske krimdebutanter de siste årene. Vi snakker historisk krim fra tjukkeste Hurum-landet i år 1875. Lenger unna det som er politisk korrekt innen moderne norsk krim kommer du ikke. Da er det så ubeskrivelig deilig når det lykkes. Stjerner over – Mørke under er så vakker, vemodig og gnistrende godt skrevet at en skulle tro en hadde med en veteran i faget å gjøre.

Denne krimromanen er som dere forstår noe helt utenom det vanlige. Vi møter en nyansatt lensmann i Hurum som får i oppdrag å løse en drapsgåte. En mann er funnet drept i skogen. Han er plassert under et bjørketre, og det avsløres snart at mannen er en tidligere levemann fra Holte gård som reiste til Canada for mange år tilbake. Året er 1875, og vi møter et norsk bondesamfunn som vi kjenner igjen fra historiebøkene. Samfunnet er klassedelt mellom de skriftlærde som for eksempel lensmann og prest, og de som jobber i tjeneste på gårder. Embetsmenn er høyt aktet og respektert av lekfolket, og det de sier er loven. Ingen kan motsi dem.

Selve mordgåten og løsningen av den er ikke det som gjør denne romanen så spesiell. Mysteriet er bra det, og løsningen henger så absolutt på greip. Men, det som gjør at akkurat denne romanen blir en fryd å lese er nærheten til karakterene, de fantastisk vakre beskrivelsene, og troverdigheten i både miljøskildringer og språk. Dessuten skildrer boken religiøse konflikter, kjønnskamp og en kamp for menneskeverdet i datiden på en gnistrende måte. De to sistnevnte ligger vel å merke mye i undertekstene, men vi ser dem likevel som ulmende glør like under overflaten. Det er både en indre og en ytre dramatikk i teksten som griper meg som leser, og som får meg interessert.

Skildringene av «byttingen» Jørgen og hans «svekk» er vonde og gripende å lese med vår tids innsikt i hva slike mennesker har av verdi. Den gang ble de behandlet som trollpakk, og omtalt som noe djevelsk og farlig. Overtro og kvakksalveri førte til mishandling og grov omsorgssvikt. Samtidig klarer forfatteren å vise hvordan den utstøtte Kveker-familien på Holte klarer å ta vare på denne gutten oppi alt det vonde. Det er rørende lesing. At det var mennene i familien som framsto som omsorgspersoner for Jørgen, mens kvinnene drev med forbanning og overtro, synes jeg gav historien en ekstra dimensjon.

Jeg nevnte det språklige. Boken er skrevet i brevs form som et personlig brev fra lensmannen til sin storebror som har flyttet til Amerika. Dette grepet gjør at hele historien får en ekstra dimensjon av nærhet. Noe som er et genialt grep ettersom historien befinner seg ganske fjernt fra vår tid. Lensmannens personlige betraktninger og funderinger er fine, og mange av spørsmålene han stiller seg er vesentlige samfunnsspørsmål, og spørsmål som angår mellommenneskelige relasjoner. Vi ser mennesker i en ny tid. En ny oppvåkning, med nye verdier og normer. Dette gir historien ekstra krydder, og gjør at vi leser med spenning og interesse også i de partiene der selve drapsgåten er omstendelig og stillestående.

Naturskildringene er helt fantastiske. Det er en trolsk og eventyraktig stemning som ligger som et slør over hele historien, og skaper en mystisk stemning rundt alt som skjer. Overto og gamle segner flyter sammen med skildringer av naturen fra mennesker som sto langt nærmere skogen, vannet og fjellene enn det vi gjør i dag. Det er lett falle ned i en nasjonalromantisk klisjèsuppe når en skal prøve på dette litterære grepet, men forfatteren er svært flink til å balansere skildringene og gi dem sitt eget særpreg. Dette er så absolutt en roman av høy litterær kvalitet.

Jeg har til tross for alt dette valgt å ikke gi den full pott. Grunnen er et fortellerteknisk grep som ikke fungerte. Flere scener i boka blir beskrevet gjennom en synsvinkel i ett kapittel, for så å bli beskrevet på nytt i en ny synsvinkel i neste kapittel. dette gjør at motoren stopper, og det til tider blir veldig omstendelig og seigtflytende. Å skrive samme scene flere ganger men sett fra ulike øyne er sjelden vellykket, og det blir det ikke denne gangen heller. hadde det ikke vært for det grepet ville dette vært en soleklar sekser på terningen fra meg. Stjerner over – Mørke under er annerledes, spesiell, interessant, spennende, vakker og en liten litterær perle. Det er bare å gratulere debutanten. Det vil ikke overraske meg om hun skulle gå hen å bli Riverton-nominert for denne romanen.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Artemisas verden, Beathes bokhjerte, Karis bokprat

F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5