Verdensmester i svorsk-knoting Fredrik Skavlan … Her er et tips til deg for TV-høsten. Den svenske krimdronningen Mari Jungstedt og hennes norske mann, Ruben Eliassen (Forfatteren av Phenomena-serien) har fått til et svorsk-samarbeid som står til bestått og vel så det. Deres første krimbok i en serie fra Kanariøyene er både spennende, velskrevet og har i seg interessante karakterer vi vil lese mer om. «En mørkere himmel» gir bud om en lys fremtid for ekteparet.
Om Skavlan følger mitt råd i høst vil nok Juritzen Forlag ha en vinner i ermet med Jungstedt og Eliassens debut. Romanen har utgivelse i Norge 14.september. I Sverige toppet den listene i flere uker da den kom på markedet ifjor. Sammen med Jørgen Jægers «Monster» som kommer samtidig og Vidar Sundstøls «Djevelens giftering» har Juritzen en slagkraftig trio på gang i krimsjangeren de kommende månedene.
Mari Jungstedt og Ruben Eliassen har, som flere forfatterektepar de siste årene, valgt å stikke hodene sammen for å skape en fengende krimserie. «En mørkere himmel» er første bok i en serie der vi følger den svenske journalisten Sara Morberg og den norske konsulatmedarbeideren Kristian Wede på deres jakt etter en drapsmann som har lagt flid i å gjøre drapene sine til kopier av kjente kunstverk. Alt skjer på Kanariøyene, og for oss som har vært der så er det veldig igjenkjennbart. Paret bor selv på øya, og den lokale koloritten preger boka på en positiv måte. Den skildrer et miljø på ferieøya som vekker min umiddelbare interesse.
I dette ligger også bokas sterkeste kort. Et troverdig fargerikt miljø med to karakterer som vi tror på, og som har nok haker og arr til at vi engasjerer oss i deres ve og vel. De framstår begge som ekte personer. Hun har en ektemann med påbegynnende Parkinson, som driver et lite herberge for turister. Kristian Wede har en 10 år gammel datter med Downs som bor med sin mor på øya, og som han først nå har tatt opp kontakten med. Styrken ligger altså i og rundt disse to karakterene, og ikke så mye i selve krimhistorien.
Ikke dermed sagt at den er dårlig, for det er den ikke. Den vekker både undring og den pirrer nysgjerrigheten min. Samtidig har det krimtekniske noe uforløst ved seg. Bihistorien som skal føre oss fram til drapsmannen er så til de grader opplagt at drapsmannen er avslørt lenge før du har lest 100 sider. Denne delen av historien er også sirupstreg, og virker mer som en distraksjon enn en berikelse. Den bygger opp under motivet, men det er også det eneste. Et annet moment er at de to hovedpersonene befinner seg litt for mye i utkanten av dramaet. De er ikke på noen måte truet før vi nærmer oss slutten. Helt til slutt må det nevnes at det blir gjort en alvorlig glipp der to karakterer i en av de siste scenene hopper helt plutselig fra ett sted til et annet, har endret totalt oppførsel ovenfor hverandre, og begge handler irrasjonelt sett opp mot de de gjorde og sa i scenen forut. Rart …
Men … La oss ikke henge oss opp i disse små detaljene. Boka er god krimunderholdning. Den er velskrevet, har svært gode miljø og karakterskildringer, og sluttscenene er spennende så det holder. Selve mysteriet med de kunstkopierende drapene er nervepirrende, og vekker det morbide i oss som vi kjenner igjen fra Kepler på sitt beste. Jeg koste meg fra begynnelse til slutt, og jeg forelsket meg umiddelbart i begge de to hovedpersonene. Også bikarakterene har særtrekk som vi finner interessante. Den hemmelig forelskede politimannen, den lokale fiskeren med visdomsordene, den norske yoga-lederen som har tatt navnet Samsara. Alle bidrar hver på sitt vis til å berike historien.
Kort oppsummert så er dette godt håndverk, en spennende krim og et forfriskende miljø med gode karakterer. Skal definitivt lese neste bok i serien. Dere kan glede dere til høsten folkens.
Andre bokbloggere om «En mørkere himmel»
F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5
GEIR TANGEN 
Jeg prøver å fullføre lesingen av krim som ikke er av de beste, denne boka var det bare så vidt jeg orket å bruke mere tid på. En «redaktør» og en tidligere norsk politimann får lov til å blande seg tett til etterforskingen av diverse mord av en dust av en forelsket spansk etterforsker. Minner meg litt om Camilla Lackbergs bøker hvor kona snuser på åstedet mens politiektemannen sitter barnevakt. Hvis denne skal få terningkast ‘en, fortjener krimforfattere som feks Håkan Nesser terningkast 12. Får håpe denne boka ikke blir oversatt til spansk, en fornærmelse mot intelligentsen hos spansk politi.
LikerLiker