Årets beste krimbok er lest! Kurt Aust sin Tour de France-thriller, «Dødt løp» tok pusten fra meg i første stigning, og slapp ikke taket før jeg var velberget tilbake på Champs Elysee i Paris. Fy flate så interessant og spennende denne touren var! Jeg elsket hver eneste tempoetappe og hårnålssving, og Aust har klart mesterstykket å skrive spennende krim samtidig som han skildrer et heseblesende sportsevent fra innsiden. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg tok feil! Félicitation! Monsieur Aust.
I morgen (lørdag) starter årets Tour de France på sykkel. Jeg har aldri vært fascinert av den sporten. Hater intenst å sitte på et sykkelsete (det vil ikke endre seg), og har gjespet meg gjennom korte 10 minutters-sekvenser med sykkelsport uten at det noen gang har fenget meg. Har aldri skjønt vitsen med å glo i timevis hver eneste dag på 200 mann som sykler i flokk, der alt blir avgjort de siste 100 meterne likevel. Litt som femmila i langrenn med fellesstart.
I år kommer jeg til å se på en del, det er det ingen tvil om. For Kurt Aust har åpnet øynene mine for en sport som inneholder så vanvittig mye mer enn oksespurter med Thor Hushovd, eviglange sekvenser med innhenting av grupper i brudd, og søvndyssende diskusjoner om hvem som har dopet seg dette året. Tour de France har nerve, taktikk, disposisjoner, lagspill og tvekamper. Det er en sport der strålende idrettsutøvere med tusenvis av treningstimer bak seg ofrer seg selv for lagkompisen uten å nøle. Innerst inne visste jeg jo at det var slik, men det var først da jeg leste Kurt Austs 430 sider lange thriller «Dødt løp» at jeg for alvor forsto hva som ligger bak prestasjonene i Tour de France. Dette er det løpet der ALLE gir absolutt 100%. Ekstrem fart gjennom samfulle 21 etapper. En påkjenning på kropp og psyke vi bare kan ane konturene av der vi sitter i godstolen. Boka gir deg en pekepinn.
Men, først og fremst så er «Dødt løp» en spenningsbok. Det er en thriller der korrupsjon, doping, gambling og drap går hånd i hånd med store idrettsskildringer. Kort fortalt handler det om den unge norske syklisten Erik Norse som får innpass på et TdF-lag (Bank White) mot at han hjelper Interpol med å avsløre en gruppe kriminelle som samarbeider tett med noen av syklistene i årets tour for å skaffe seg store gevinster. Dette er kriminelle som ikke har noen skrupler med å ty til drap for å kunne løse inn gevinsten på tourens siste dag. Jeg TROR på historien og plottet. Slike ting som dette har vi sett foregå innen idretten. At Interpol ville benyttet seg av en syklist er vel heller tvilsomt, men jeg kjøper det. Sier som min venn Tom Egeland. Så lenge det KUNNE skjedd, så er det greit.
Vi følger Erik Norse på hans strabasiøse ferd gjennom Tour de France, etappe for etappe. Det er så intenst spennende å følge Eriks jeg-perspektiv fra sykkelsetet at jeg har nesten ikke ord. Jeg hiver etter pusten for å se hvordan Erik klarer seg i løpet, og det er kjempespennende å oppleve en syklist sine innerste tanker og disposisjoner gjennom et så langt løp. Subplottet omhandler en to år gammel sak der Erik ble dømt for uaktsomt drap etter å ha kjørt i fylla og krasjet med et tre. (Aner vi en parallell til Petter Northug?) Hans kjæreste ble drept i ulykken, og Erik sonet seks måneder. Historien rundt det som skjedde blir langsomt rullet opp mellom beskrivelsene av etappene, og noen sekvenser der vi følger etterforskningen.
Boka er nesten helt umulig å legge fra seg når en først har startet. Til det er sykkelløpet alt for spennende. Det er det som blir motoren i fortellingen. Subplottene er mye roligere og mer omstendelige sekvenser. Tempoet er skyhøyt i en del av etappebeskrivelsene, og Aust bruker språket bevisst for å øke tempo og intensitet i disse partiene. Samtidig har han evnen til å variere. Det er også en god del skildringer der vi virkelig får bruke hele sanseapparatet i alt det vakre rundt dette løpet. Naturen, fjellene, publikum, gleden, pulsen … Kort sagt alt det som er med på å skape Tour de France til den ikoniske posisjonen den har fått innen idrettsverden. Aust viser gang på gang god historisk innsikt, og evne til å fortelle denne historien gjennom karakterene på en naturlig og fin måte. Smart gjort.
Syklistene og de andre karakterene er også gode karakterer som fort kunne blitt veldig like og karikerte. Det er de IKKE. Hver og en av dem har svært ulike karaktertrekk, men det er ikke konstruert på en kunstig måte. Vi forstår at dette er karaktertrekk som alltid vil oppstå i toppidrett. De kyniske, de altoppofrende, de slue, de bøllete, de usikre, de vennlige osv.osv. Skal du nå toppen i en slik idrett som dette så må du ha spisskompetanse knapt noen andre har. En vilje som langt overgår husmortrim på lørdager.
For å gjøre en lang historie kort. Uansett om du liker sykkelsport eller ikke, så kan jeg love deg en spennende stund med «Dødt løp». Historien er godt fortalt av en forfatter som har en meget god penn. Han kan sitt håndverk! Dersom det skulle vise seg at du ER sykkelentusiast, og at du faktisk LIKER å se på TdF. Ja, da er det bare å springe (eller kanskje aller helst sykle) til nærmeste bokhandel. Da MÅÅÅ du bare lese denne boka. Tour de France starter i morgen i Utrecht. Tør jeg forslå ett kapittel hver dag frem til målgang? Hadde ikke det vært kult? Men, jeg tror jeg kan love deg at du sprekker, og at du kommer til krysse mållinjen i Paris lenge før mannen med gul trøye. Men, hva gjør vel det så lenge du sitter med en sikker vinner i hendene? Dødt løp er det. En sikker vinner. Dersom slike finnes …
GEIR TANGEN 
For en herlig omtale du har skrevet, ble nesten litt annpusten av å lese den. Kommer nok til å lenke til deg når jeg blogger mine tanker om boken. Vi skal på langtur i morgen, og jeg har lastet ned boken til min meget tdf-interesserte sønn på 13, håper jeg ikke har bommet helt, men jeg antar det ikke er for mange, for intime sekvenser?
LikerLiker