En ikke fullt så flink pike …


Piken på togetSommerens store snakkis i krim-Norge er allerede kåret. Det er «Piken på toget» av Paula Hawkins. Bazar Forlag har gjort en kjempejobb med å «hype» boka inn mot et forventningsfullt publikum, og heldigvis så holder boka mye av det som forlaget lover. «Piken på toget» er en fengende fortelling der du ikke kan stole et eneste sekund på fortelleren. Det gjør at du som leser blir fengslet i et mysterium som vokser, og i et miljø der ingen karakterer har sitt på det tørre. Her finnes ingen «Flink pike». Dette er uskikkelige piker og menn vevd sammen i et skjebnefellesskap som sakte men sikkert får frem det aller verste i dem.

Først en advarsel: Er du på utkikk etter en skikkelig nervepirrende krim som får deg til å hive etter pusten i redsel og frykt, ja så kan du like godt sette denne boka tilbake i hylla. Da kan du lese «Stalker» av Lars Kepler for eksempel. Er du derimot på jakt etter en bok som limer deg til boksidene, og som ikke slipper tak i deg før siste side er lest, så kan så absolutt «Piken på toget» være noe for deg. Romanen har nemlig en historie som fascinerer deg, skaper undring, jager deg videre, og som får deg til å traske hvileløst omkring hver gang du er forhindret fra å lese. Jeg opplevde mye av det samme med «Flink pike» som mange sammenligner denne boka med, men også med «Sannheten om Harry Quebert-saken» som var fjorårets sommerlesing for mange. Jeg skjønner godt sammenligningen, og vil prøve å forklare hvorfor.

Alle disse tre bøkene har nemlig ett fellestrekk. Den upålitelige fortelleren. Forfatteren som duller deg inn i en trygg «sannhet» som han i neste omgang gruser til det ugjenkjennelige. Du blir lurt trill rundt, og alt du trodde var virkelighet, viser seg å være dikt og forbannet løgn. En upålitelig forteller har hele tiden en joker i bakhånd, og som leser vet du etterhvert at du blir lurt, men du blir like sjokkert hver gang når jokeren kommer på bordet. I «Flink pike» får vi servert historien fra en synsvinkel i starten. En synsvinkel der vi forstår at hovedpersonen har et ganske så fordreid bilde på virkeligheten. For sannheten står nemlig skrevet i pikens dagbok. Så viser det seg i andre del av boka at dagboka er ren dikting som er skapt for å nagle hovedpersonen til et drap som aldri har skjedd. I «Sannheten om Harry Quebert-saken» får vi hovedpersonens synsvinkel hele veien, men vi blir lurt trill rundt av at en av karakterene lider av en mental forstyrrelse som gjør at alt denne personen sier viser seg å være oppdiktet. Dette får fatale konsekvenser for hovedpersonen.

I «Piken på toget» blir vi forledet til å tro på karakterene sett gjennom denne pikens øyne. Hennes versjon blir mellom linjene lagt fram som fasiten, men det viser seg ganske snart å være totalt feil. Piken er tungt inne i alkoholismen, og hva hun gjør, tenker, hører og sier når hun er beruset stemmer ikke med virkeligheten. Dessuten har hun store hull i hukommelsen. «Blackouts» som skaper frustrasjon og redsel både hos hovedpersonen og hos leseren. Vi får aldri hele bildet, for Rachel husker jo egentlig ikke hva som skjedde. Eller gjør hun det? Synsvinklene skifter dessuten mellom alkoholikeren Rachel i nåtid, hennes ex-mann sin nye kone Anna også i nåtid, og den forsvunne Megan i fortid. Alle tre synsvinkler er i jeg-format, noe som er et velkjent forfattertriks for å øke troverdigheten til karakteren. En jeg-person lyver ikke. Han eller hun er til å stole på, for vi får alltid vite hvordan ting egentlig henger sammen. Det blir som å lese dagbøker fra hendelsene. Vi tror på dagbøker. De forteller sannheten. Vi glemmer at det er den subjektive sannheten som kommer for en dag.

Handlingen i «Piken på toget» tar utgangspunkt i den sterkt alkoholiserte Rachel som gjennom togvinduet observerer et par som bor i et hus langs togsporet. Hun ser dem hver dag, og danner seg egne bilder av hvordan disse to har det. En dag ser hun imidlertid at en annen mann kommer ut i hagen og kysser den kvinnen hun har fulgt i årevis fra togvinduet. Dagen etter forsvinner denne kvinnen sporløst. Her ligger mysteriet. Hva har skjedd? Rachel gjør hva hun kan for å «hjelpe» etterforskningen, men roter seg med det inn i dramaet med hud og hår. I starten virker alt så troskyldig og idyllisk, men ganske fort kommer udyrene til overflaten. Ikke en eneste av de involverte karakterene er til å stole på. Det lille nabolaget er så langt fra en idyll som det går an å komme. Her er det utroskap over en lav sko, mengder av vold i nære relasjoner, tungt rusmisbruk og drøssevis av hemmeligheter, skjulte agendaer og løgner. For hver gang du tror du har skjønt noe, kaster Hawkins deg rundt i en ny loop med den upålitelige fortellerstemmen sin, og du er back to basic.

Jeg vil ikke kalle boka en krim. Ja, det er et mysterium og en savnet kvinne som det kan ha skjedd noe forferdelig med. Likevel, så er det ikke løsningen på Megan-gåten som driver leseren. Det er de evinnelige twistene som gjør at du blir både forundret, forbannet og enda mer nysgjerrig. Det er som å se på et trylletriks gang på gang. Du vet det er noe lureri, men du klarer ikke å se trikset uansett hvor mange ganger du ser. Til slutt blir det en besettelse. Du bare MÅ finne ut av hva som egentlig ligger bak det forbaskede trikset.

Kvaliteten i romanen ligger i tillegg til den upålitelige fortelleren i Paula Hawkins fantastiske evne til å skildre en alkoholikers mareritt. Her er det ingen romantisering ute og går. Alle vi som i en eller annen periode av livet har kjent en alkoholiker, kjenner så alt for godt igjen hver minste lille detalj i det som blir beskrevet. Ingen forfatter skriver i et vakuum sies det, og jeg vil våge å påstå at enten så har Hawkins selv en historie med alkoholisme i bagasjen, ellers så har hun hatt en alkoholiker tett innpå kroppen for en lengre periode av sitt liv. Så bra kan det ikke skildres gjennom research alene. Det må personlige erfaringer til. Dessuten synes jeg hun skriver veldig godt, og i motsetning til flere som har «slaktet» boka, så mener jeg hun har klart å skape flere gode og troverdige karakterer. Sammensatte mennesker som alle har en historie å fortelle.

Det er litt kleint å skulle skryte av en «snakkis» som alle hyper og hauser opp, men for en gangs skyld mener jeg virkelig at hypen er velbegrunnet. Det er ingen tilfeldighet at denne boken har slått så godt an i alle land den har blitt lansert i. Det handler til syvende og sist om kvalitet. OG om et knippe fæle og uskikkelige piker.

F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5

7 comments

Add Yours
  1. Mads

    Hei Geir. Ville bare legge igjen en kommentar til deg å fortelle deg at jeg synes du har en bra blogg her. Kom over den da jeg lette etter info om en bok jeg har lest. Jeg er selv blogger og skriver om min hverdag og så klart en god del om bøker. Leser for det meste krim. Ta gjerne en tur innom min blogg og for all del legg igjen en hilsen om du vil 🙂 Hilsen Mads

    Lik

  2. Anne-Helene O-J

    Jeg har med vilje hoppet over store deler av teksten din i frykt for å få vite noe jeg ikke vil vite før jeg leser boken. Denne vil jeg gjerne lese og oppfatte som ny hele veien, så kan jeg heller vende tilbake til innlegget ditt og lese resten når jeg har lest boken.

    Jeg har lest nok av innlegget ditt til å forstå at denne boken er riktig for meg. Takk for det!

    Lik

  3. Anita

    Bra innlegg! Ble bare litt nysgjerrig på hvorfor du ikke vil kalle boken en krim? 🙂 Ser at den omtales som både et klassisk whodunnit-mysterium og en psykologisk thriller andre steder.

    Lik

    • bokbloggeir

      Den er litt for rolig i tempo og mangler en del av de klassiske krim-trekkene. Mysterium er det, og psykologisk i høyeste grad. Men den mangler svært mye på intensitet og driv til at jeg vil kalle det for en thriller. Uansett … Boken er strålende lesing, og det er jo det viktigste 😃

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s