Stikkord

, , , , ,

ipadifisertJepp … Nytt ord. «Padifisert». Altså at det meste av det du gjør digitalt går via ipad eller andre lesebrett. Jeg har merket meg debatten som går rundt ebøker etter offentliggjøringen av tallene som omhandler digitale bøker. Klassekampen og BT var raskt ute og tok livet av eboken med denne undersøkelsen som statistisk underbygging. Helt feil vinkling spør du meg, og jeg mener Folkebiblioteket sin kommentar til statistikken viser langt mer av det som er den egentlige sannheten rundt digitale bøker. Men først av alt tilbake til utgangspunktet … Er du padifisert?

Den siste DVD-filmen kjøpte jeg tilbake i 2006, og jeg har ikke lånt film på videosenter siden 2012. Jeg har heller ikke kjøpt en eneste CD siden 2011, og all musikk jeg lytter på i dag går enten gjennom nedlasting fra iTunes eller fra strømmetjenester som for eksempel Spotify og Wimp. Det hender jeg leser lokalavisa i papir en sjelden gang, men det er bare fordi den kommer i postkassa som en følge av at jeg abonnerer på den digitale utgaven. VG og Dagbladet har jeg ikke kjøpt siden 2013. Når det gjelder bøker foretrekker jeg ennå papirbøker, men jeg leser også mye digitalt. I starten kjøpte jeg en del ebøker, men det gjør jeg nesten ikke lenger. Nå bruker jeg ebokbib. Bibliotekets ebok-utlån. Den fungerer utmerket, er gratis, og har etterhvert fått et svært godt utvalg, også av splitter nye bøker. Dessuten abonnerer jeg selvsagt på Storytel. Der får jeg enorme mengder med lydbøker og ebøker, og kan laste ned så mye jeg vil av dem.

Jeg er med andre ord padifisert. Jeg strømmer TV, filmer og serier via ipaden med kobling til 60 tommeren i stua. Jeg kobler ipaden opp til bluetoothen, og spiller av musikken min på en digital spiller. Jeg leser alle nyheter, all mail, og foretar de fleste digitale operasjoner via nettbrettet. Jeg leser ebøker og lytter til lydbøker via den samme ipaden. Innimellom prøver jeg å finne roen med en god papirbok, og finner fremdeles stor glede i det, men jeg ser at det trolig ikke vil gå mange årene før jeg slutter å kjøpe papirbøker til 3-400 kroner når jeg kan lese eboka på ebokbib eller laste den ned på Storytel. Det er mest nostalgien og den vidunderlige følelsen av å være avlogget som gjør at jeg fremdeles tviholder på papirboka.

I BT og Klassekampen kunne vi lese at kampen mellom papirbøker og ebøker var en vits. Eboka tapte på alle fronter. Det var så lite som ble lastet ned av ebøker at det var nesten ikke verdt å nevne. Ja, jeg vet det er sånn. Hans Olav Lahlum solgte titusenvis av papirbøker av sin siste bok Maurtuemordene, men bare 70-80 ebøker. I en slik sammenligning blir det en vits. Men, det er fullstendig riv rav ruskende galt likevel. Undersøkelsen er fra 2013.  (Du kan laste den ned her) Det har skjedd MYE på denne fronten på de to årene. Dessuten … Det er så mye som ikke telles med i en slik undersøkelse. Her er hva Folkebiblioteket hadde å si på sine facebooksider om oppslagene til de to avisene:

Både BT og Klassekampen skriver om den nye litteraturstatistikken «litteratur i tall 2013» fra Norsk kulturråd. Overskriftene er «Papirbøker langt mer populære enn e-bøker» (BT) og «Papirbøker knuser e-bok» (Klassekampen). Tallene de bygger disse dramatiske overskriftene på er at norske forlag solgte e-bøker for 24 millioner kroner i 2013. Dette tilsvarer 0,4 prosent av det totale boksalget på 6 milliarder.
Dette gir et svært fordreid bilde av de faktiske forhold. I følge rapporten var den samlede omsetningen av digitale bøker i Norge i 2013, 227 millioner kroner eller 4 %. Avisene underkommuniserer salget av e-bøker av utenlandske forlag (les Amazon) som er estimert til 70 millioner, samt digitale læremidler, bokapper og andre digitale tjenester som omsatte for 125 millioner i 2013.
Når det gjelder e-bøker har det også skjedd en voldsom utvikling siden 2013. Folkebibliotekene har fått opp gode løsninger og vi har fått flere strømmetjenester, det er derfor gode grunner til å anta en betydelig økning i omsetningen siden 2013. Jeg tror ikke vi er langt unna en dobling fra 2013 og at digitale bøker i 2015 utgjør en 6 – 8 % av det totale bokmarkedet.

Musikk og litteratur i tall 2013 600x455Fremdeles er det ikke store tall vi snakker om her. Folk er tradisjonsbundne. Men (dessverre) tror jeg rent eboksalg aldri vil bli stor butikk. Ikke så lenge ebokbib er så vanvittig bra som det nå har blitt, og at stadig flere abonnementsordninger på ebøker ser dagens lys. Historien med Spotify og Netflix viser at folk gladelig betaler et månedlig beløp for å kunne laste ned det de vil. Det føles jo nesten gratis. I Sverige er Storytel ekstremt store på markedet.

Så blir det store spørsmålet … Bør forlagene bli enige om ordninger der de holder tilbake e-formatet fra biblioteker og strømmetjenester til etter at fastprisperioden er over? Det vil i så fall kunne holde forlagene og forfatternes inntekter kunstig i live en stund til. Folk vil lese det nyeste og ferskeste på markedet, og da er de villige til å betale for å få det. Eller bør en bøye av for e-revolusjonen, legge ned kortene, og si at OK vi kjører videre med papirbøker så lenge interessen er der, men faser ut etterhvert når folk går over til digitale løsninger. Da vil sannsynligvis forlagene dø, og forfatterne vil gi ut sine egne bøker på egne selskaper. På den måten får forfatteren mer av inntektene fra nedlasting og strømmetjenester, noe han også vil være avhengig av for å kunne leve. I tillegg må forfatterne mer ut på veien og møte folk. Holde foredrag og forelesninger, delta på litterære arrangementer og events arrangert av bedrifter, lag og foreninger. Eller skal de velge avis-løsningen? Du får alle gamle titler på ebok og strømming gratis, men vil du lese de nyeste bøkene får du bare et utdrag, og må abonnere på en pluss-tjeneste for å få lese resten av boka.

Ikke godt å si hva som blir alternativet. Alt kan skje, og vil skje. Det eneste som er helt sikkert er at framtiden ikke går bakover, og at markedskrefter aldri lar seg styre av idealistiske tanker og visjoner. Det er penga som rår, og med tid og stunder blir nok du også padifisert. Om ikke før, så i hvert fall den dagen snøballen for alvor begynner å rulle i bokbransjen. Enn så lenge nyter jeg søndagen avlogget med papirutgaven av Frode Granhus sin «Djevelanger«. Det blir ikke bedre søndag enn det …