Med fare for gjentakelse …

Noen opplevelser er rett og slett for smakfulle til at en lar det bli med den ene. Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand er en slik opplevelse. Har du først vært der så er det stor fare for gjentakelse. Vi var der ifjor og koste oss i en fillehaug. Det måtte gjentas i år. Opplest, vedtatt, og nå … gjennomført! Den krimfestivalen er rett og slett noe helt for seg selv. Det er som en intimkonsert med tilhørende backstagepass. Verdiløst dersom du ikke liker artisten. Et eventyr dersom du har hele platesamlinga hjemme. Årets festival i Tvedestrand ble en like stor opptur som fjorårets utgave. Forfatterne Hans Olav Lahlum, Gard Sveen, Jørn Lier Horst og Marit Reiersgård gav av seg selv hele helga til ende, og gjorde weekenden på Bokhotellet i Lyngør til en opplevelse. Er du min venn på Facebook kan du se flotte bilder fra helga her.

Ekstra moro var det å se at ryktet om festivalens egenart hadde fått bein å gå på. I fjor var vi en liten hard kjerne med blodfans, mens i år var det nesten fullbooket på flere av arrangementene. Hva er det så som gjør at denne festivalen skiller seg ut? Ja, det er jo som jeg påpekte i ingressen. Det er nærheten til forfatterne, og at disse tilhører det øverste sjiktet av norsk krimlitteratur. I år var Rivertonvinneren fra ifjor og året før begge hjertelig til stede. I tillegg til dette så har vi selve pakken. Reiser du på andre krimfestivaler må du booke hotell ett sted, gå på arrangementer ett eller flere andre steder, spise et tredje sted og ta en forfriskning på kveldene et fjerde sted.  På denne festivalen er alt sentrert til det fantastiske Bokhotellet på Lyngør utenfor Tvedestrand. Vakre omgivelser, sørlandsk skjærgårdsidyll, leiligheter i sjøboder ved vannkanten, treretters nydelige middager i hotellrestauranten og et hotell fullt av bøkenes hemmelige verden. Alt skjer her. Her er foredragene og arrangementene, her finner du festivalbokhandelen,  her spiser vi sammen, og her nyter vi de sene nattetimer sammen. Dedikerte krimforfattere og ivrige lesere side om side.

En kollega av meg så på meg som om jeg hadde røykt jazztobakk da jeg svarte ham på spørsmålet om hva som var helgens store høydepunkt. «Hotellfrokosten på lørdagen» svarte jeg, og etterlot ham i spørsmålstegnet … Han, og dere andre får forklaringen på det merkelige svaret mitt nå. Diskusjonen, latteren og historiene som verserte rundt frokostbordet på lørdagen var faktisk en skikkelig höjdare. Bare Lahlum er Lahlum, og når han først setter i gang med sine anekdoter og historier, så sitter latteren løst rundt bordet. Dessuten er det så herlig å bli kjent med andre mennesker som deler den samme lidenskapen som deg. Litt flåsete sagt at det var ved frokostbordet kanskje, men gjennom en hel helg blir det etterhvert mange og gode samtaler med de fire forfatterne og med andre kriminteresserte lesere.

For andre kan sikkert det med bokfestivaler virke noe traurig og kjedelig. Det er det ikke. På fredagskvelden oppdaget jeg at min sønn på 17 hadde prøvd å ringe meg. Irritert hadde han også sendt klare meldinger om at han ikke var spesielt begeistret for at pappa ikke var å få tak i på telefon, jeg var jo tross alt bare på en bokfestival. Jeg prøvde å forklare ham at vi faktisk hadde vært på fest på kvelden, og at det var derfor jeg ikke hadde tatt telefonen. Det ble stille i den andre enden, før han med ett utbrøt: «Fester dere? Jeg trodde dere bare satt og leste bøker sammen, jeg». Så … jeg må nok skuffe alle dere som trodde slike festivaler var som et oldtids – LAN, der alle sitter side ved side med hver sin bok og leser. Vi fester, og kan til nøds også være festlige.

Selve programmet på Lahlums krimfestival var snekret etter samme lest som fjorårets utgave. Lahlum starter med en morsom gjennomgang av norsk krimhistorie på fredagen, før vi møtes til treretters middag der forfatterne leser utdrag fra sin neste bok som ennå ikke er kommet. På lørdagen løser vi et krim-mysterium i Tvedestrand før hver av forfatterne får en time til rådighet der de forteller om sine bøker utfra en interessant vinkling som gjør foredragene spennende å høre på. Om kvelden er det ny middag, denne gangen med Lahlums lag-quiz om norsk og internasjonal krimlitteratur. Vi rekker enda et foredrag søndag morgen før det hele avsluttes.

I år var det utrolig spennende å høre Gard Sveen fortelle om den mystiske drapsgåten bak krigshelten Kai Holt som danner utgangspunktet for hans debutroman «Den siste pilegrimen». Sveen er en røver på krigshistorie, og for oss som har lest boken, var det ekstra spennende å få høre om den ekte krigshelten, og spekulasjonene rundt hva som skjedde med ham før han ble funnet skutt i Stockholm i mai 1945. Marit Reiersgård hadde et svært humoristisk foredrag om det å bli refusert gang på gang på gang, og hvordan livet er når en skal kombinere familieliv med det å være forfatter. Jørn Lier Horst på sin side gav oss et skremmende blikk inn i de egentlige kriminalsakene som har dannet utgangspunkt for hans bøker, og vi fikk møte krimhistorier fra virkeligheten som satte det hele i et nytt perspektiv. Lahlums foredrag på søndagen røpte hvordan han endte opp som krimforfatter, og gav oss en sniktitt inn i den egentlige K2 og Patricia sine livshistorier. Det gav meg ny lyst og energi til å prøve meg ut på hans historiske krimromaner fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

Alt dette er vel og bra, men det som virkelig gjør Hans Olav Lahlums krimfestival til noe helt spesielt er altså atmosfæren, nærheten, samtalene, omgivelsene og menneskene. Alt på ett brett, og nye venner for livet. Om noen mener jeg kommer for tett på forfatterne til å ha et uhildet syn på deres bøker, ja så bryr det meg midt bak. Krimbloggen og leseinteressen er min hobby. En fantastisk hobby som gir meg fine leseopplevelser, og spennende trivelige møter med interessante og hjertevarme mennesker. Jeg sier som Arnold: I`ll be back!

Meld deg gjerne inn på festivalens facebooksider her, og få siste nytt om festivalen.