En imponerende thrillerdebut!

Skal du lese en thriller i år, så er det denne! Boken er en spionthriller der vi følger fire personer. En amerikansk spion, en kvinnelig svensk EU-byråkrat, en svensk/arabisk akademiker, og en svensk lobbyist. Deres historier veves sammen med hendelser som har utspilt seg i midtøsten flere tiår tilbake. De blir alle uvitende dratt inn i et internasjonalt spill som de ikke har noen kontroll over. Et spill der det ikke finnes vinnere, og der et menneskeliv er mindre verdt enn en flue.

«Svømmeren» er en intens og heftig spionthriller med et internasjonalt snitt. Historiene som sys sammen gjennom boken er skremmende troverdige, og de storpolitiske undertonene levner liten tvil om at hovedstoryen med letthet kunne vært fra virkeligheten. Aktualiteten og troverdigheten kan underbygges med et rikt antall artikler i europeiske medier fra nyere tid.Denne troverdigheten er så tilstedeværende hos leseren at det øker spenningen i historien som utspiller seg. En kan ikke la være å la seg rive med. Jeg tok meg selv i å ha harehjerte flere steder mens jeg leste. Å skrive en fiktiv spionthriller som er så tett knyttet til dagens reelle situasjon er mesterlig gjort. Det gjøres med kløkt og finesse fra start til mål. Ikke en eneste gang tok jeg meg selv i å tenke at dette ble for dumt.

Historien starter med et smell, og spenningen er fortettet fra første til siste side. Hovedpersonene er jaget og forfulgt, og det er lett å trekke koblinger til Dan Browns mantra når det gjelder spenningsoppbygging. Det å la hovedpersonene til enhver tid være i bevegelse både bort fra noe truende, men samtidig på vei mot noe som kan gi en løsning, er en ideell setting for å skape spenning og dramatikk. Ikke la leseren få puste ut. Drive dem videre fra side til side. Zander mestrer dette svært godt. Jakten på Mahmoud og Klara er så heftig, intens  og nervepirrende at adrenalinet kommer dryppende ut av boksidene.

Det som likevel gjør at denne boken skiller seg fra andre spionthrillere er språket. Zander er en ordkunstner. Nydelige skildringer som tar pusten fra leseren. Svært nøyaktig, fortettet og godt språk fra første bokstav av. Det er ikke ofte vi ser titler innen denne sjangeren som makter å ivareta det litterære på en så fortreffelig måte som det vi ser her. Dette er uvanlig. Det gir denne thrilleren en ekstra dimensjon. Den hever den fra å være en god middag til å bli en gourmet-rett. Jeg bruker sjelden så sterke ord, men dette er skrivekunst!

«Svømmeren» starter i Damaskus for tredve år siden. En amerikansk spion blir vitne til at hans svenske kjæreste blir drept av en bilbombe som var påtenkt han. Han tar med seg deres nyfødte barn, og leverer det til den svenske ambassaden, med vissheten om at han overgir barnet til en uviss fremtid. Selv rømmer han gjennom å stadig ta på seg nye oppdrag som kan få ham til å glemme «sviket» mot sitt eneste barn. Hans historie gjennom 30 år som amerikansk CIA-agent følges som et subplott til hovedhistorien. Den utspilles i nåtid. En svensk/arabisk akademiker, Mahmooud, får hemmelighetsfulle meldinger fra en tidligere troppskamerat fra den gangen han var fallskjermsoldat i det svenske forsvaret. De treffes i Brûssel og Mahmoud får overlevert en datamaskin av vennen som skal inneholde sensitiv informasjon om amerikanske overgrep og tortur av fanger i Afghanistan. Ved overleveringen blir kameraten henrettet i et bakhold, mens Mahmoud klarer å rømme. Deretter følger en intens jakt hvor Mahmoud ser seg nødt til å søke hjelp hos en tidligere kjæreste, Klara, som bor og jobber som byråkrat for EU i Brüssel. Sammen forsøker de å komme seg unna attentatmenn som til enhver tid ser ut til å vite hvor de befinner seg. De forstår at de må finne ut hva det er for hemmeligheter som ligger på datamaskinen som Mahmoud har fått med seg. Jakten fører dem fra Brüssel til Paris. Samtidig har en småsleip svensk lobbyist, George Lööw,  blitt hentet inn av et amerikansk firma for å hjelpe dem med å hente inn informasjon om de to som er på rømmen. Han blir rundlurt av amerikanerne, og befinner seg snart som en fange i deres nett. Tvunget til å hjelpe dem videre.

Jeg har store vanskeligheter med å finne noe å sette fingeren på. Om det skulle være noe, så måtte det være at storyens «hemmeligheter» er så åpenbare. Når en har lest X antall spionthrillere så har en alltid en mistanke om hvilke konspirasjoner som ligger bak, og i denne thrilleren stemmer antakelsen gang på gang. Vi vet egentlig veldig godt hva det er som egentlig skjer bak teppet som skal ligge foran løsningen. Slik sett mangler altså «Svømmeren» en del på originalitet. Det endelige oppgjøret blir også i overkant klassisk i både form og handling. Vi har sett og hørt det før, mange ganger. Eller som Odd Børretzen sa det. Mange – mange ganger…

Men, noen ganger er det helt ålreit 😉