«Jeg er en litterær vampyr» står det innfelt som et sitat i den tre sider store reportasjen om meg i dagens Haugesunds Avis. Et ganske så heftig utsagn, men meningen bak utsagnet forsvant litt i konteksten. For at jeg skal kose meg med bøker, så trenger jeg blod. Derfor vampyr, altså … Det er litt rart å se seg selv bli brettet ut slik i regionsavisa, og kanskje enda rarere å se avisas TV-innslag fra intervjuet, der det røpes at jeg skriver krim fra Haugesund. Vel … Jeg får stå inne for det som er sagt, og heller ta trøkken etterpå. linselus har jeg alltid vært.
Bloggere som påstår at de ikke er opptatt av oppmerksomhet lyver. Jeg har sett det mange ganger, og det er like selvmotsigende og flaut å lese hver gang. Vi driver med en hobby som millioner andre i Norge deler med oss. Vi leser bøker. Likevel så har altså 50-100 av oss et behov for å eksponere denne hobbyen for resten av verden. Vise alle hva vi leser, hvor mye vi leser, og hva vi synes om det vi leser. Vi bruker vanvittig mange timer på denne «jobben», og ingen av oss tjener noen penger på det. Der skiller vi oss markant fra en del rosablogger og temabloggere. Vi legger ned alle disse arbeidstimene av idealisme eller eksponeringsbehov. For de fleste av oss litt av begge deler. Jeg synes det er kjempegøy å kunne bidra med noe til andre der ute som har en glede av å lese det jeg skriver. Jeg liker å tenke på at det sitter folk rundt om i Norge og googler opp informasjon om bøker og forfattere, og som jubler da de finner en av mine artikler eller anmeldelser. Jeg bidrar med informasjon til informasjonssamfunnet. Jeg liker også tanken på at mine skriverier bidrar til at forfattere blir lest, og at bøker som ikke får så mye omtale som de fortjener også får en mulighet til å bli sett gjennom meg og andre bokbloggere. Det er den idealistiske biten.
Så har vi den biten som jeg er litt mer flau over. Jeg liker jo oppmerksomheten. Liker at folk ser hva jeg holder på med, og forhåpentligvis hvor flink jeg er. Liker at dette gir meg kontakter og innpass på steder som ellers er lukket for de fleste vanlige lesere. Liker at jeg får førstehåndskjennskap til nyheter, og at jeg blir forsynt med, og får tips om masse interessante bøker. Jeg liker det sosiale i å dele hobbyen min med andre som har samme interesse. Jeg liker å kunne diskutere litteratur med likesinnede, med forfattere og med forlagsmennesker.
Av og til gjør all denne eksponeringen at også andre medier blir interessert, og på mandag var en slik dag. Haugesunds Avis journalist (og forfatter) Truls Horvei dukket opp på dørstokken min, og ville lage en sak om bloggen. Som sagt … Jeg har alltid vært en linselus, og stilte derfor villig opp. Det var to flotte timer der vi diskuterte litteratur, og behovet for at det fantes seriøse mennesker der ute som ønsket å skrive om bøker. Gi forfattere og utgivelser den oppmerksomheten som er nødvendig. Resultatet er altså å se i dagens avis over tre hele sider. I tillegg har avisa publisert en videosnutt fra intervjuet. Jeg deler disse sidene og denne snutten med dere her, så kan dere lese dersom dere vil. Jeg er som sagt litt flau, men innerst inne, om jeg skal være dønn ærlig, så er det litt stas 🙂
Her kan du klikke på hver av de tre avissidene for å lese dem (PDF)
Ved å klikke på dette bildet kommer du til videointervjuet som HTV tok av meg på mandag:
GEIR TANGEN 
Kjekt for oss å få lese avisreportasjen med deg Geir. 🙂 Grattis! Det er jo gøy med slik oppmerksomhet, selv om det også er litt flaut som du sier.. (vi er vel litt sånn de fleste nordmenn, det er litt flaut å stikke seg frem , få oppmerksomhet, selv om vi også kan like det på en rar måte) . Jeg kjenner jo igjen den dobbelheten. Det er kjekt når det man lager får oppmerksomhet. Men det er litt flaut når oppmerksomheten blir rettet mot meg som person.. da vil jeg helst gå å gjemme meg.
I gamle dager da jeg blogget på VGB, fikk en del av oss frontet innlegge på forsiden av vg.nett, lesernes vg. Det var kjempestas. Jeg fikk det noen ganger med noen fotoreportasjer, og en av dem fra Ringve botaniske hage i Trondheim fikk 7000 treff på en dag– klart sånt er stas!
Hvis vi ikke vil ha lesere/oppmerksomhet til bloggen vår, kunne vi jo heller ha skrevet gammeldags dagbok for leseopplevelsene våre. Det ligger vel i sakens natur..
LikerLiker