Slik går nu dagan …

Hei! Her er jeg 🙂 

Noen av dere faste lesere har sikkert lurt på hva jeg driver med om dagen. Få bloggoppdateringer, og heller spinkelt med bokanmeldelser. Ingen brannfakler i den litterære debatten. Vel … ryktene om min død er betydelig overdrevet. Jeg har bare hatt litt mer å henge fingrene i på andre plan de siste ukene. Spennende nye prosjekter som dere forhåpentligvis med tid og stunder skal få ta del i. Det betyr ikke at jeg har lagt bokbloggen på hylla, men at den har vært nedprioritert i en liten periode.

Den viktigste grunnen til at dere hører litt lite fra meg om dagen er min egen skriving. Jeg har som de fleste av dere vet fullført mitt første bokmanus på sensommeren, og for tre uker siden ble jeg invitert til et av våre forlagshus på møte for å diskutere manuset som de hadde lest. Det var et svært inspirerende møte som gav meg masse mot og stor tro på bokprosjektet mitt. Bare det å bli invitert til et stort forlag var overveldende, og langt mer enn jeg hadde trodd i første omgang.

Møtet var en berg og dalbane av følelser. Jeg fikk masse ros, men også inni hampen mye kjeft. Begge deler behørig pakket inn i velkjente litterære fraser og retorikk. Jeg fikk passet påskrevet på hva jeg var god på, og hva det var som overhodet ikke fungerte i romanen. De kom med innspill, tips, råd og formaninger. Diskuterte manuset mitt på en grundig måte, og tok meg på alvor. For en førstereisgutt som meg var dette et strålende møte med en forlagsbransje som gjerne blir fremstilt som litt arrogant, selvopphøyd og eplekjekk. Myth busted! for å si det med en velkjent allusjon.

Mitt møte med dette forlaget har sendt meg ut på en ny reise inn i min fiktive krimverden. Masse endringer skal gjøres. Nye karakterer tar form. Romanens hovedplott får en annen twist, og to nye subplott ser dagens lys. Scener slettes, og nye kommer til. Andre files, slipes og eltes til de passer i den formen jeg og forlaget ble enige om. Skurker blir helter, og helter blir skurker. Tematikk og stemning skal samkjøres. Med andre ord MYE jobb. Men, du verden hvor deilig det er å jobbe med dette når du vet at det sitter noen der ute som har tro på prosjektet. Noen som skryter av deg, og som gir deg mot og inspirasjon. Jeg unner alle forfatterspirer den opplevelsen jeg fikk.

Ennå er det langt fram. Jeg har brukt mange lange dager på å bli bedre kjent med karakterene mine, og på å sy sammen historien på nytt. Nå henger den sammen, og jeg ser allerede nå hvor mye bedre dette kommer til å bli. De to første scenene er henholdsvis skrevet og omskrevet, og jeg kribler i fingrene etter å få mer tid og rom til å skrive i ro og mak. I en verden der en har en svært krevende jobb, en aktiv familie og minimalt med stillerom disponibelt så er skrivestunder nesten for kapital å regne. Samtidig var et av de beste tipsene jeg fikk med meg på veien å ikke være overivrig. Ikke rushe frem for å bli fortest mulig ferdig med neste utkast. La den omstrukturerte historien få tid til å synke inn i meg og ta form. Ikke like lett når det prikker i fingrene etter å ha fått tidenes inspirasjonsboost.

I tillegg til dette har jeg kastet meg over et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Å få lov til å være med å jobbe sammen med en etablert forfatter som ønsker å bruke meg som redaktør på sin neste bok. Avtalen er i boks med forlaget, og vi starter på arbeidet i desember. Dette er kjempespennende for meg, og en oppgave jeg virkelig ser fram til å sette i gang med. Jeg er hundre prosent sikker på at vi kommer til å få det til, og det er en fantastisk mulighet for meg å få lov til å jobbe i en slik prosess.

Som dere ser så skjer det mye her på hjemmebane om dagen, og jeg er midt inne i min mest spennende høst noensinne. Gleder meg over å få være så privilegert at jeg får disse mulighetene til å boltre meg i alt det jeg synes er så gøy. Livet er herlig dere! Ha en fin høstdag der du er…

Geir