En skjult forfatterdebut

Hun var tilsynelatende glemt, men her er hun nevnt … Elisabeth Guldbransen. Den friske, rødhårete bergensdama. Den mer kjente forfatteren Chris Tvedt sin kone. I februar 2012 debuterte hun som krimforfatter uten at mer enn en liten håndfull mennesker var klar over det. På omslaget til Av jord er du kommet, første bok om politietterforsker Edvard Matre, står nemlig kun ektemannen. Litt trist egentlig, for debuten er ikke noe å skjemmes over.

I oppfølgeren Den blinde guden som kom ifjor, og i Djevelens barn som kommer neste uke, er hun imidlertid med. Vel å merke med liten skrift, men likevel … Ekteparet selv tar dette økonomisk motiverte forlagsgrepet med stoisk ro og en god dose bergensk humor. Vi får tro at skepsisen etterhvert har lagt seg på Cappelen Damm sine kontorer nå. Ekteparet Tvedt/Guldbransen skriver nemlig god krim uavhengig av bokstavstørrelse.

Av jord er du kommet er altså første bok ut i denne nye serien. En klassisk politikrim. Trygt og godt plott, godt skrevet, og med en passelig mengde med twister og turner til at leserne lar seg rive med. Handlingen plassert i deres egen hjemby Bergen, og karakterene har passelig med særegenheter til at de blir interessante. Spørsmålet er om det blir litt for trygt og A4-format over denne krimromanen? Det er ikke tatt noen nevneverdige sjanser. Om det er ekteparet eller om det er forlaget som har lagt seg i cruisecontrol med denne utgivelsen vet jeg ikke, men konspirasjonsteoretikeren i meg heller mot det siste alternativet. De var nok livredde når Chris etter å ha vunnet Rivertonprisen i 2010, plutselig fikk det for seg å parkere sitt alter ego gjennom mange år, advokaten Mikael Brenne.

Som alltid når vi har med Chris Tvedt å gjøre så snakker vi om solid håndverk fra start til mål. Dette presiserer også Dabladets anmelder Torbjørn Ekelund i sin anmeldelse:

Av jord er du kommet» fremstår som en god og tydelig fortelling. Tvedt benytter seg av få og enkle virkemidler, han er flink til å skape hele og troverdige karakterer og til å gjøre bihistoriene relevante.

Men, det er akkurat her mitt ankepunkt ligger. Det blir for safe, for trygt og for opplagt til at det engasjerer mer enn sånn passe. Bihistorien om Edvard Matres opphav er svært bra, men den opptar bare en liten del av historien. Resten av boken blir klassisk politikrim på automatgir. Det som anmelderne imidlertid IKKE visste da de skrev om boka for drøye to og et halvt år siden var altså at det dreide seg om to forfattere. Ikke en. Sett i det perspektivet blir denne romanen et imponerende skue. Vi vet av erfaring fra blant andre pseudonymet Lars Kepler at to forfattere ikke nødvendigvis er av det gode. Ofte blir forfatterstemmene svært ulike. Handlingen og karakterene spriker i både skildring og driv. Det er ikke tilfelle med denne. Her har ekteparet snekret sammen en solid krim uten det minste spor av ulike stemmer.

Etter min mening er denne boka et fundament. En grunnmur. En kraftig og trygg konstruksjon som kan bære det som måtte komme av nye historier fra ekteparets hånd.  Skulle de skrive noe sammen, måtte Chris Tvedt ut av «Mikael Brenne-bobla». Det sier seg selv. Karakteren Mikael Brenne var som limt til Tvedts skjortekrage. Det ville blitt en tvangstrøye. Valget falt altså på den rolige og sympatiske politimannen Edvard Matre. I denne historien en fersk etterforskningsleder som må ta med seg KRIPOS-teamet sitt til Bergen for å løse en rekke mord på prostituerte jenter. En bergensk utgave av Jack the ripper går løs i byen, og det blir opp til Matre og hans to medhjelpere å finne løsningen. Etterforskingen går i vante former gjennom håpløshet og motløshet før de endelig finner den lille tråden som gjør at de kan begynne å nøste. På veien kommer det et par oppskriftsmessige twister som sender oss lesere ut i nye funderinger, før det hele lander i en akseptabel løsning.

Jeg forstår at det måtte bli slik med denne romanen. Ny grunn skulle pløyes for en nyfødt krimhelt. Et nølende forlag som nok aller helst ville hatt mer av det som Chris Tvedt hadde hatt slik suksess med. En medforfatter som ikke skulle nevnes ved navn. Det er som en fotballspiller som havner feilvendt inn i forsvarsmuren. Da er det tryggest med en støttepasning bakover. Være sikker på at ballen er i laget. Jeg har stor tro på at Tvedt og Guldbransen kommer til å bli et friskt pust på den norske forfatterhimmelen. Jeg vet at de allerede i bok nummer to har tatt overraskende grep, og den boka fikk blant annet terningkast 6 i VG. Jeg gleder meg med andre ord skikkelig til å ta fatt på begge de to kommende bøkene om Matre.