Magnifique vin de grand cru, Monsieur Drum!

(Om fransken min er riv ruskende gal, så får dere skyte på Google Translate, ikke på meg:-)

Mon dieu, for en bok jeg har lest! Du verden … Kjære Gert Nygårdshaug og alle krimelskere der ute. Jeg ber aller nådigst om unnskyldning for at jeg aldri har lest disse bøkene tidligere. 11 i tallet om vinelskeren og hobbykodeknekkeren Fredric Drum. Den første, Honningkrukken, skrevet allerede i 1985 (!) Nå, nesten 30 år senere, lest av meg. En umiddelbar forelskelse. Fra første setning var jeg trollbundet. Helge Winther-Larsens stemme på lydboken fra Storytel har fulgt meg i syv fantastiske timer med spenning, gåter, koder og mystikk. Incroyable magnifique! Crime suprême!

Jeg legger fransken (som jeg ikke behersker) på hylla, og lar resten av superlativene hagle på norsk. Jeg har lenge visst om Gert Nygårdshaugs forfatterskap. Har vært i nok fuktige lag med gode krimvenner til å forstå at jeg manglet en diamant i samlingen min. Likevel har det blitt med tanken. Å starte på en urgammel krimbok fra 1985, ville det kunne fenge meg i det hele tatt? Ville ikke både språk og handling ha gått ut på dato for lengst? Svaret er altså NEI! Da jeg omsider snublet over hele samlingen med Fredric Drum-bøker inne på Storytel, så kostet det jo ikke noe å prøve ut den første boka. Bergatt ble jeg sittende, liggende, kjørende og joggende med Honningkrukken på ørene i samfulle syv timer. En herlig røverhistorie som selv Knut Faldbakken lot seg fengsle av i sin anmeldelse i Dagbladet tilbake i november 1985. En stjerne var født…

Honningkrukken er altså den første boka der vi møter restauranteieren, vinkjenneren og kodeknekkeren Fredric Drum i egen person. Selveste Pilegrimen! En ung utgave (32 år), og en sympatisk fyr på alle måter. En lun kar med en passelig dose selvironi for å ikke framstå som alt for snobbete. En utforsker. En særing. En nysgjerrigper. Drum er en karakter det er umulig å ikke bli glad i. I alle fall dersom du er en smule frankofil, slik som meg. Settingen, miljøet og handlingen er som støpt for de av oss som er fortapt i idylliske franske småbyer med store vingårder og kjølige vinkjellere. Selv om jeg aldri har vært i Bordaux (jeg foretrekker Provence) så ble jeg umiddelbart sendt avgårde på en imaginær reise til solmette dager, ferske croissanter, fargerike vindusskodder, små fortauskafeèr og utsøkt rødvin. Mye rødvin ….

Allerede på første side er Fredric Drum i ferd med å møte en alt for tidlig død. Han faller ned i et dypt hull i bakken langt borte fra der folk ferdes. Et sted han utvilsomt aldri vil bli funnet. På mirakuløst vis kommer han seg ut, og dumper bokstavelig talt inn i et skremmende mysterium der han ikke aner noe om at han faktisk spiller en av hovedrollene. Syv mennesker er sporløst forsvunnet fra den lille byen St.Emilion, og ingen forstår hvorfor. Aller minst Fredric Drum, som kun er på en gjestevisitt i byen for å kjøpe inn vin til sin nye eksklusive restaurant i Oslo. Han finner etterhvert ut at fallet i skogen ikke var en ulykke. Noen vil ta ham av dage. Men hvorfor? Hva er det han vet? Hvorfor er han en trussel? Hvilke koblinger kan dette ha til de syv forsvunne personene i byen? Spørsmålene er mange, og som leser så klør du deg i hodet sammen med Drum. Hva i all verden er sammenhengen? Mysteriet sluker deg med hud og hår.

Samtidig med at den gåtefulle historien spiller seg ut for oss lesere, så dras vi inn i mye annet spennende. Drums kjærlighet til vin gjør at vi får et fantastisk vinkurs helt gratis. Spennende og interessant dersom du er litt glad i god rødvin. Det stopper ikke der. Drum er også opptatt av gamle skrifter, og tydingen av disse. Vi blir presentert for et gammelt skrift ved navn Liniær B, som i følge boka skal være utydete skrifter fra det gamle Kreta. Også her blir vi dratt med inn i Drums forunderlige verden, og lar oss rive med i hans forsøk på å tyde skriftene. Gert Nygårdshaug har dessuten en fantastisk evne til å skildre omgivelser og miljø på en måte som gjør at du føler du er der sammen med Drum og de andre i St.Emilion. Språket er strøkent, lekkert og lekende. Når alt dette smelter sammen med en usedvanlig spennende historie, ja da blir det gull. Noen av scenene var så nervepirrende at jeg stoppet bilen for å ikke komme for fort fram til endestasjonen, eller la på et par ekstra kilometer på joggeturen. Det er ikke ofte jeg kjenner på en slik leseglede.

Som dere forstår, er jeg nyfrelst, og jeg er svært glad for at jeg fremdeles har 10 godbiter til i vente på Storytel. Morsomt å kunne veksle så lett mellom lydbok og ebok, forresten. Snedig løsning som jeg likte. Det er også med stor glede jeg ser at det er samme oppleser på de fleste av bøkene hans. Helge Winther-Larsens stemme var som skapt til denne fortellingen. Det er egentlig bare en ting å si :

Très bon, moniseur Nygårdshaug, Très très bon!