Et glimt inn i fremtiden

Storytel. Bare venn deg til navnet på denne appen med en gang, for enten du vil eller ei så kommer du til å få høre mye om den i tiden som kommer. Om et par uker lanserer Cappelen Damm i samarbeid med 20 andre norske forlag den svenske bokstrømsuksessen i Norge. Noen kaller det «Spotify for bøker», andre for «Bøkenes Netflix». Storytel blir etter alt å dømme begge deler. Kun Gyldendal avstår fra samarbeidet så langt. Velkommen tilbake til fremtiden sier jeg!

Les hva du vil, når du vil, hvor du vil og på hvilken plattform du ønsker for 170 kroner måneden. Ja takk, sier jeg. Selvsagt vil jeg det. Appen er tilgjengelig allerede for lydbøker, og jeg tegnet selvsagt et abonnement med en gang nyheten slapp om at 20.000 e-bøker vil bli tilgjengelig fra midten av august. Til sammenligning så har EbokBib hos meg i Haugesund kun 847 titler. Gutta på loftet krever Spotify Premium, kona skal ha Netflix. Jeg har betalt for Storytel uten å nøle. Nå er det endelig fars tur 😉

Nei, dette er ikke et reklamestunt fra meg. Jeg ser alle skjærene i sjøen. Dette kan bli en flopp av dimensjoner slik som vi har sett gjentatte eksempler på tidligere. Det skal bare litt lite brukervennlig grensesnitt til, en svak og plundrete søkerfunksjon, eller at backlisten er proppet med alt annet enn hva folk egentlig vil lese, så mister folk interessen. Det at et så stort forlag som Gyldendal velger å stå utenfor er jo ikke bra, og dersom Aschehoug velger det samme, ja da blir dette nok en ufullstendig plattform som ikke er noe som folk vil betale mye penger for. Vi snakker tross alt om et par tusen kroner i året her.

Det som gjør at jeg er optimist på vegne av Storytel er fire ting:

1. Tiden er overmoden.

Hele bok-Norge har ventet på at dette skulle skje. Bokstrømming vil etter alt å dømme bli framtiden, også her i Norge. Å si noe annet virker litt navlebeskuende. Vi hadde folk som lo høyt da noen kastet seg på «Spotify-bølgen». De påsto at folk ville eie musikken sin selv. De ville selvsagt ha fysiske CD-plater i hylla, ikke en elektronisk upersonlig tilgang til å kunne lytte til musikken. De samme argumentene ble framsatt når papirfotoenes død ble varslet. Bare tull, hevdet noen. Folk vil kunne ta på bildene sine fysisk, og kunne sette dem inn i albumer. JPG-filer i en database vil aldri kunne ta over, påsto de. Det samme gjelder DVD-filmer, Serie-boxer og papiraviser. Alt blir digitalisert og gjort tilgjengelig i strømmetjenester og abonnementtjenester. Det er bare bøkene som ligger etter i tid. Vi har ikke hatt gode nok alternativer til papirboka. Jeg tror Storytel kan være en av flere aktører som blir med på å endre våre lesevaner for godt.

2. En umiddelbar suksess i Sverige

Svensker er ikke så dumme som vi fjellaper vil ha det til. Storytel har siden lanseringen i Sverige knyttet til seg over 100.000 lesere i følge en artikkel i Dagbladet i forrige uke. Det gir en jevn strøm av inntekter på 18 millioner kroner i måneden, eller drøyt 200 millioner kroner i året. En slik tjeneste gir svært lave administrasjonskostnader. Kunden styrer alt selv via en app. Mulighetene for inntjening er med andre ord stor. Suksessen i Sverige handler først og fremst om brukervennlighet sier svenskene. Det er enkelt og praktisk. En har tilgang til både lydbok og ebok, og kan svitsje mellom plattformene som en vil. Boka kan lyttes til på joggeturen, slås over på ipaden i godsofaen hjemme, mens en tråler noen sider til på bussen på telefonen morgenen etter. Så lenge brukergrensesnittet er godt og smidig, så er dette noe folk kommer til å like. Det fungerer utmerket i Sverige, og med samme selskap tungt inne på eiersiden i Norge, er det lite som tyder på at brukergrensesnittet her blir noe dårligere.

3. Anslaget er massivt

Med 20.000 titler allerede nå, og med over 20 samarbeidende forlag, så vil anslaget være så stort og massivt at det vekker umiddelbar interesse hos alle bokelskere. I følge flere av avisene som omtalte samarbeidet i forrige uke så inkluderte de 20 forlagene de fleste av de tunge aktørene om en ser bort fra Aschehoug og Gyldendal. Det vil i så fall si at vi snakker om forlag som Bastion, juritzen, Vigmostad & Bjørke, Bokvennen, Kagge, Schibsted, Bazar, Pantagruel, Font, Vendetta, Oktober og Tiden. Er disse med i tillegg til Cappelen kan ikke Aschehoug og Gyldendal sitte på gjerdet særlig lenge. Da risikerer de at toget går. Enda mer prikært vil det være for våre småforlag. Døra vil nok alltid stå på gløtt for de to store, men det er ikke sikkert den gjør det særlig lenge når vi kommer til mindre forlag som for eksempel LIV, Commentum, Comino eller Nova. De må kjenne sin besøkelsestid NÅ! Forestill deg å være musikkprodusent uten å få lov til gjøre låten tilgjengelig på Spotify? Så mange titler som det det er snakk om her vil også være med på å gjøre folk veldig interessert. For 179 kroner har jeg et 24 timers tilgjengelig bibliotek på over 20.000 bøker som står og venter på meg. Ingen ventetid. Ingen bøker der du må stå fire måneder i kø for å få låne. Ingen begrenset lånetid. Fem bøker tilgjengelig offline til enhver tid. Jo, dette er snop for de av oss som elsker å lese, og musikk i ørene for dem som synes det er litt pes å måtte kjøre frem og tilbake til biblioteket for å låne og hente bøker.

4. Ingen flere bomkjøp

Gud vet hvor mange papirbøker og ebøker jeg har kjøpt de siste to årene som jeg har angret bittert på etter 40 sider. Har latt meg fenge av andres rosende omtaler, store presseoppslag, eller av forlokkende vaskesedler. Så har jeg blitt skuffet. 149 kroner rett i dass, eller 349,- … Gang på gang. Det vil nok fortsatt skje også etter Storytel, for helt nye bøker blir nok ikke å finne der inne. Men, jeg tror jeg vil spare en hel del på innkjøp av bøker. Jeg handler for langt mer enn 179 kroner måneden for å si det sånn. Cappelen selv har sagt at de vil kun legge ut titler fra 2013 og eldre. Men, det er opp til hvert enkelt forlag å bestemme om de også vil innlemme sine nyere titler. Nå koster det hverken mer eller mindre å begynne å lese i en bok som man etter kort tid forbanner skaperen for at ble utgitt. Da bare slettes boken fra boklisten, og en kan finne noe annet og forhåpentligvis bedre.

Debatten i bokbransjen rundt konseptet bokstrømmingstjenester vil rulle og gå i tiden som kommer, og jeg vet for lite om bokavtaler, royalty-ordninger og konsekvenser av en eventuell «Spotify-suksess» for bøker. Men, jeg er ikke blind. Jeg ser at vi på de fem siste årene kun har en eneste platebutikk igjen i et distrikt på 60.000 innbyggere, og ingen flere videosentre. Jeg merker meg at den lokale papiravisa ikke er i nærheten av å tjene penger lengre, og det er år og dag siden jeg sist kjøpte med meg en DVD-box med en god serie på.  Jeg frykter at det vil bety kroken på døra for svært mange bokhandlere, og dessverre også for mange biblioteker. I og med at dagligvarehandelen allerede har fått innpass til å selge storselgerne og hyllevelterne, og at det på sikt trolig vil bli ordninger der en kan strømme også disse mot en ekstra sum i måneden (Storytel+), så er det nok ikke til å unngå. Blir vi et fattigere samfunn av den grunn? Joda, vi blir nok det. Det vil bli tøffere å overleve som forfatter, vanskeligere å få utgitt som debutant, og mye av fokuset vil dreies mot mainstream-titler på de papirbøkene som fortsatt trykkes og selges.

Jeg kan ta feil, og håper også på det, men jeg merker at jeg ikke nølte et eneste sekund da jeg fikk vite om tjenesten. Det var verdt prisen for meg. Så ber jeg til høyere makter om at det kommer på plass skikkelige forfatteravtaler som sikrer at vi fremdeles vil ha en bred og omfattende norsk forfatterkatalog i årene som kommer. Det bør og skal være mulig å overleve som forfatter i Norge. Nå er det opp til departementet og forlagene å sørge for at det skjer selv når bøkene strømmes. Det er et tungt ansvar som ligger på deres skuldre, men vi kan ikke gå baklengs inn i framtida.

PS! Jeg ser at dette innlegget kan oppfattes som reklame for tjenesten, men vil understreke at jeg har skrevet innlegget helt uten påvirkning fra forlag eller selskap. Jeg har ikke mottatt noen form for kompensasjon, og har ingen personlig interesse av at selskapet profileres gjennom min blogg. Det er mine tanker rundt en ny og (for meg) spennende tjeneste innen bokindustrien.