En bloddryppende oppskrift

ManualenManualen av Shane Khun er noe helt annet enn det du tidligere har lest. Det kan jeg langt på vei garantere. En oppskrift og en lærebok i hvordan du skal leve og overleve som leiemorder. En skremmende og spennende thriller skrevet som en manual. Full av svart humor, og med en hel rekke filmpreferanser. Den som ligger nærmest bør være Quintin Tarantinos «Pulp Fiction». Likte du den filmen vil du elske denne boka. Rått, blodig, kult og hysterisk morsomt. 

Det er befriende å av og til få lov til å lese noe helt annet. Noe som skiller seg fra samlebåndslitteraturen innen krim og thrillere. Noe med en annen form, en annen tone, en annen tilnærming. Manualen har alt dette. Den er spennende og morsom på en og samme stund. En skulle kanskje tro at en bok som er skrevet som en manual ville bli både tørr og kjedelig. Men, Kuhn motbeviser dette. Manualen er nemlig formet som et brev til sine etterfølgere innen leiemorderbransjen. Et brev der han forteller om sitt siste oppdrag, og gjennom dette oppdraget både analyserer, underviser og advarer sine kommende rekrutter.

Hovedpersonen er John Lago. 25 år, og på vei inn i pensjonistenes tilværelse fra sin jobb i firmaet Humans.Inc. Et firma som utelukkende har profesjonalisert seg på en ting. Drap. I dette firmaet blir du vervet som barn, og holder det gående til du altså pensjoneres halvveis inn i 20-årene. De aller fleste når aldri så langt. De fleste blir avslørt og drept lenge før den tid. Men, ikke John Lago. Han er den perfekte drapsmaskin fordi han aldri viker en millimeter fra det som er protokollen. Han følger oppskriften til punkt og prikke uten så mye som et lite snev av nøling eller omtanke for andre enn seg selv. Underveis på sitt siste oppdrag der han skal ta livet av en advokat som selger opplysninger om CIA sitt hemmelige vitnebeskyttelsesprogram, skriver han altså på det som skal bli Manualen. En bok som skal gi nye rekrutter fordelen av Lagos dyrekjøpte erfaringer.

Men, som dere sikkert forstår så går ikke alt som smurt på dette siste oppdraget. Her er det nemlig Murphys Lov som gjelder. Alt som kan gå galt, vil gå galt, på verst mulig tidspunkt. (Filmpreferanse: Coctail m/Tom Cruise) Gjennom boken følger vi dette siste oppdraget, og får porsjonert ut John Lagos råd til rekruttene samtidig som historien spinnes videre. Ved siden av møter vi også utskriftsprotokoller fra avlyttinger som FBI holder på med mot John. En operasjon Lago selv ikke vet noe om.

Det som gjør boken så artig og spennende er den utradisjonelle formen den er skrevet i. En føler at John snakker direkte til leseren, og jeg følte meg iallfall som en rekrutt på opplæring mens jeg leste. Pussig, men smidig detalj som skaper en relasjon mellom romanfiguren og leseren. Grensene mellom virkelighet og fantasi viskes ut for en stakket stund. Et annet moment er den svartdryppende humoren som John Lago er velsignet med. Hans tankespinn og kommentarer til egne eller andres handlinger er kostelige. Jeg lo meg vindskeiv opptil flere ganger. Nå skal det sies at jeg ELSKER filmen  Pulp Fiction, og har et degenerert splatterkromosom i kroppen som så absolutt ikke skal være der hos en 44 åring. Jeg finner makaber død og pine ustyrtelig morsomt når det er utilsiktet og dyppet med et lag av svart humortjære. (Fartsdump-scenen i Pulp Fiction er nr.1 på min liste over hysterisk morsomme filmklipp)

Jeg var en smule bekymret over at jeg skulle bli skuffet da jeg fikk denne boka dumpende ned i postkassa fra Pantagruel Forlag i februar. Den lovet nesten FOR mye. Derfor har den også stått litt på vent i bokhylla mi. Jeg har flere ganger kjent på at jeg ikke ønsket å lese den dersom den var en flopp. Store løvebrøl på vaskeseddelen har en tendens til å komme ned som skinnfell. Det er derfor med stor glede jeg kan si at denne boka er akkurat så gøy, intens, spennende og morsom som jeg håpet at den skulle være. Den skiller seg ut i mengden, har et friskt og direkte språk, massevis av humor og et knalltøft plott. John Lago er en antihelt med alle tegn på å være en iskald sosiopatjævel, og han skuffer ikke. Han får Arnold Scwarzeneggers Terminator til å virke som en tøffelhelt. Men, hva skjer når den selverklærte sosiopaten plutselig finner ut at han ikke er en robot? Han har følelser han ikke trodde han var i stand til å ha? Jo … Da blir det KAOS! Murphys Lov trer i kraft. Til leserens store forlystelse.

Denne boka kunne så absolutt blitt en sekserkandidat med sin originalitet og sin galskap, men den mistet meg litt i actionscenene. De blir filmatisk presentert, og ligner til tider en handlingsfokusert også-tekst fra en av mine elever på ungdomsskolen. Det er som å lese manuskriptscener fra en lavbudsjetts ninjafilm fra midten av åttitallet. Det trekker noe ned. Men, utenom det, så er denne boka genial. Et herlig avbrekk fra etterforskere og mysterier. I denne boka finnes ingen drapsgåter. En kan være rimelig trygg på at drapsmannen heter Lago. John Lago …

3 comments

Add Yours
  1. Stig Liøkel

    Synes dette var en herlig bok. Hadde ikke så store forhåpninger da jeg begynte men den var pussig og finurlig. Morsom å lese…..

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s