Det er en uskrevet regel i litteratur-Norge at en forfatter ALDRI skal svare en anmelder offentlig når en har fått en dårlig kritikk. Dette er noe omtrent alle forfattere respekterer mer eller mindre motvillig. De siste to dagene har imidlertid det motsatte skjedd. I går tok Vidar H. Andersen et kraftig oppgjør med anmelder Ståle Hovdenakk i VG, og i dag følger Helge Thime-Iversen opp med en bredside mot samme avis og Ingvar Ambjørnsen. Dette er interessant. Ser vi en ny trend der forfatterne ikke lenger finner seg i å bli kritisert uten å kunne ta til motmæle?
Jeg har lenge ventet på at dette skulle skje. En del aviser, bloggere og tidsskrifter har i økende grad kuttet bokanmeldelser inn til beinet, og anmelderne skal skrive sin faglige vurdering av boka i bittesmå artikler, som mest av alt ligner notiser. Når en skryter så gjør det jo ikke så mye, men når en slakter … ? Fortjener ikke forfatteren og leserne å få en skikkelig og grundig grunngivelse for hvorfor noe er et «makkverk» eller en «Lite troverdig klisjèbombe»? Både Andersen og Thime-Iversen påpeker akkurat dette i sine innlegg. Det er ikke terningkastet og det at anmelderen ikke likte boka de reagerer på. Det er at begrunnelsen til totalslakten er så overfladisk og lite gjennomtenkt av anmelderen. Når anmelderen bruker sterke ord så bør han vel også presentere sterke begrunnelser for dette?
Jeg er personlig uenig i begge de to VG-anmeldelsene av «Mysteriet» og «X» . Det vil dere se om dere leser mine omtaler som det er linket til ved å klikke på bokomslagene her inne. Men, det er ikke poenget mitt. Poenget er at forfattere er så forsvarsløse når slikt skjer. Vi opplevde noe av det samme her hjemme. Min kones bok «Stryk meg over håret» fikk en hel drøss med gnistrende anmeldelser, men ble totalslaktet ett sted. Da kunne vi ikke gå ut å si det som helt åpenbart var sannheten. Nemlig at anmelderen utvilsomt bare hadde lest litt av boken, og det faktum at han var en 73 år gammel pensjonert mannlig lektor, og at det dermed var så totalt skivebom på målgruppen som det går an å komme for den boken. Vi kunne ikke si noe. Måtte bare holde kjeft, for en anmeldelse er ikke noe man diskuterer. Den bare er. Fremdeles står den der … Høyt oppe på Googles søkemotor … Full av helt åpenbare feil og mangler … Til evig tid. Er det greit?
Jeg synes de to forfatterne tar opp en hanske som har blitt liggende alt for lenge på bakken. De er modige som tør å gjøre det. Jeg kan si meg enig i en god del av det de sier, men ikke alt. Jeg gir dere de to forfatternes uttalelser i sin helhet her, så kan dere selv vurdere. Er dette på sin plass? Er det sutring? Har de et poeng og to, eller blir dette bare indignert oppgulp fra fornærmede kunstnere?
HELGE THIME-IVERSEN (Forfatter av «X» – Juritzen 2013)
Et lite hjertesukk som har vært stengt inne litt for lenge.
Inspirert av Vidar H. Andersens oppgjør med anmeldelsen av hans Mysteriet i VG tar jeg bladet litt fra munnen jeg også.
Selveste Ingvar Ambjørnsen anmeldte X for VG og ga den terningkast 2 i fjor sommer. Det er ingen hemmelighet, og i seg selv er det egentlig helt greit også. Ikke alle elsker boken min, det har jeg ett hundre prosent forståelse for. NRK P1 elsket den, VG «hatet» den, Haugesunds Avis og Bergens Tidende lå et sted midt imellom. Så skal ikke forfattere kommentere negative anmeldelser, og det hadde jeg heller ikke tenkt å gjøre, men flere har kommentert nettopp denne anmeldelsen overfor meg og kommet med spørsmål om den, så nå tar jeg altså bladet fra munnen (der har jeg brukt den klisjeen to ganger).
Det første jeg vil si er at når en etablert, ekstremt velfortjent, anerkjent forfatter totalslakter en debutant i landets største avis, så er han fullt klar over hvilken kraft hans mening har. Da mener jeg at han for det første bør vise litt respekt og for det andre komme med noe konkret. Så vidt jeg kunne se var det tre elementer han kritiserte. 1. Plottet er «spinnvilt» med en «gærning» som flyr landet rundt og dreper folk. 2. Hovedpersonen har et alkoholproblem (les: klisjé) og 3. Forlaget skryter for mye av boken på omslaget. Så føyer han til at det er 400 sider med underholdende tull og tøys.
Plottet er altså hovedankepunktet hvis jeg har forstått ham rett. Nei, jeg mener ikke at plottet er veldig realistisk i den forstand at jeg tror noe slikt faktisk vil skje noen gang (på flere andre plan mener jeg likevel at det er realistisk). Men var det spennende? Var det intrikat? Var det underholdende? Og uten at jeg vet hva Ingvar Ambjørnsen mener om noen av disse bøkene – er plottet så mye mer realistisk i Nesbøs Snømannen og Panserhjerte, Tom Egelands Lucifers evangelium, eller Jørgen Brekkes Nådens omkrets? (jeg liker for øvrig alle).
Ambjørnsen nevnte ingen andre av byggesteinene en bok består av. Ikke ett ord om språk, beskrivelser, karakterer, dialog, spenningsoppbygging eller noe annet enn plottet. Det kan godt være han mener at alt er like dårlig, og at det ikke finnes noe positivt her, men han sa ingenting om det (faktisk skrev han at boken var underholdende, at forfatteren tydeligvis har kost seg med manuset, og at det innimellom smittet over på ham). Min ambisjon var å skrive en underholdende krimbok. Ja, det er elementer av både historie, samfunnskritikk, hverdagsrealisme og karakterers personlige problemer som tas opp, men hovedpoenget mitt har vært å underholde. Ikke å skrive et høyverdig skjønnlitterært mesterverk basert på en sann historie.
Jeg skal tåle både toere og enere om de skulle dukke opp, men da forventer jeg en viss saklig, konkret kritikk. Jeg stiller spørsmålstegn ved at VG lot en så slett, skuldertrekkende og intetsigende anmeldelse stå på trykk. Ambjørnsen gjorde akkurat det samme da han ga terningkast 1 til Stein Morten Liers Bunnen av himmelen på akkurat samme grunnlag i 2011. Jeg har ikke lest den boken, men jeg vet at ett av hovedankepunktene hadde å gjøre med en konsentrasjonsleir utenfor Fredrikstad i moderne tid. Realistisk? Nei. Men Ingvar Ambjørnsen hadde ikke trengt å lese boken en gang for å komme til den konklusjonen. Det står bakpå omslaget. Og når han så det, og ikke klarte å svelge den kamelen, så aksepterte han ikke bokens premisser. Da burde han lagt den fra seg og bedt VG om å gi den til noen andre. Deretter kunne han skrevet en artikkel om krimlitteraturens blindspor, hvis det er det korstoget han ønsker å lede an.
Jeg jobber for tiden med en ny bok. Den kommer ikke til å være mer realistisk enn X, men forhåpentligvis med en beslektet type spenning og mystikk, og med mye realisme i alt det urealistiske. Når den en gang forhåpentligvis kommer ut, så tar jeg imot de terningkast som måtte komme, men dersom noen anmeldere, bloggere eller hvem det måtte være, leser på bokens bakside og ser at dette i utgangspunktet ikke er noe for dem – ikke les. Og for all del ikke anmeld den. Det holder å si at du ikke liker den type bøker. Det er helt greit.
http://pluss.vg.no/2013/07/14/1288/1288_21100547
VIDAR H. ANDERSEN (Forfatter av «Mysteriet» – Nova Forlag 2013)
JEG MÅ TA BLADET FRA MUNNEN FORDI NOK ER NOK!
Jeg kan godt få terningkast 2 med en begrunnelse i VG, men å bli uthengt som homohater og tillagt meninger som andre anmeldere har publisert, før Hovdenakk leser boken er langt under beltestedet og langt forbi det en seriøs anmelder skal gjøre. Å gi lave terningkast krever faktisk mer en forklaring enn høye terningskast. Som redaktør i Norges fremste litterære magasin, Prosa, burde Hovdenakk selv eller VG`s redaktører vise integritet og la en annen anmelde boken på nytt på skikkelig vis, eller sørge for å fjerne hele makkverket sitt. Når det gjelder Hovdenakk`s påstand: «homofili langt på vei sidestilles med perversitet, vold og svik» har jeg følgende å si: Hvis han faktisk hadde lest boken skikkelig, så hadde også han, som de fleste lesere, sett at seksuelle legninger sidestilles i boken og ikke omvendt. Ingen andre har påstått en slik fremstilling. Hovdenakk står dermed alene med sin oppfatning og syn på andre menneskers legning, som han nødvendigvis måtte ha tenkt over, for å komme frem til en slik konklusjon etter å ha lest min bok. Jeg har ingen negative meninger om homofili, bare positive. Det påståes også at jeg nesten har begått plagiat av Stieg Larsson`s bøker. «vil så gjerne være Stieg Larsson». Dette finner jeg veldig krenkende. Anmelderens meninger om at jeg vil være lik Larsson er bare så altfor tydelig hentet direkte fra bokbloggere som har anmeldt boken før ham, og de kommentarer forlaget har valgt å trykke på baksiden av boken. Han har så gjort seg opp en slags dømmende mening om dette. Jeg har nok med å være meg selv, om jeg ikke skal være noen andre i tillegg. Det er noe de fleste vet. Hadde anmelderen så mye som undersøkt bare en smule om meg, så ville han skjønt hvor mye en slik påstand sårer.
Jeg vil også si at det i hovedsak IKKE er jeg som reagerer mest på dette makkverket av en «anmeldelse» som ligger ute til evig tid hos VG og skader forfatterskapet mitt så kraftig. Men det er jeg som til stadighet må svare på reaksjonene. Jeg synes selvfølgelig det er trist å bli behandlet så lite respektfullt av Hovdenakk og VG, men det er lesere av boken som reagerer ganske kraftig. De som kanskje kunne vært mange flere hvis det ikke var for at hver gang noen søker på min bok på nettet, så kommer denne «anmeldelsen» øverst i alle søkemotorer og gir dermed et utrolig negativt førsteinntrykk av mitt arbeid.
Jeg er nå veldig lei av å måtte forklare dette dårlige arbeidet fra Sindre Hovdenakk og svare på spørsmål om hvorfor han har hengt meg ut som han har gjort, som en dårlig forfatter, når så mange lesere mener motsatt. Det vet jeg nemlig ikke. Jeg henviser derfor nå og fremover til ham og kommentarfeltet til «anmeldelsen» hos VG.
Takk til dere som går inn og har gått inn på VG`s kommentarfelt under «anmeldelsen» av boken min og forsvarer den overfor det utrolig dårlige arbeidet.
GEIR TANGEN 
Forfattere må da tåle negative anmeldelser også. Hvorfor skrive anmeldelse i det hele tatt hvis man ikke er ærlig? Man må jo få ha mening om hvorfor en bok er dårlig, ikke godt likt uten å bli angrepet. En mening er en mening.
LikerLiker
Interessant problemstilling. Jeg ble selv «offer» for et par anmeldelser på min andre utgivelse i 2006. Begge anmelderne la til grunn at jeg hadde forsøkt å etterape Da Vinci koden. Boken var halvskrevet da Dan Browns bestselger dukket opp i bokhyllene, men dette kunne selvsagt ikke anmelderne vite. Ingenting om språk, karakterer, stemning, etc, kun dette mislykkede Da Vinci prosjektet. Måtte bare svelge å se videre, selv om det svidde der og da. Det jeg synes er et større problem, er at enkelte anmeldere er helt opphengte i at alt må være 100% virkelighetsnært, og kun gir toppscore til det jeg velger å kalle traust politikrim. Det blir som om en musikkanmelder som kun liker 80- talls rock slakter alle andre genre. Personlig har jeg vel i sum kommet heldig ut mht. anmeldelser, men ser at forfatteren sitter forsvarsløs tilbake når det «smeller.»
LikerLiker
Det må du bare overse. Det har med litterære preferanser å gjøre, og det skjønner alle som leser anmeldelser. Enkelte synes det er morsomt med bøker som leker med «tilfellets spill», andre synes realistiske politiromaner er tingen. Jeg tror forresten at du overvurderer kritikkens makt akkurat på dette punktet. De som leser anmeldelser, vet jo etter hvert hvilken type bøker anmelderen liker, og lar seg ikke overbevise når anmelder henger seg opp i den typen ting.
LikerLiker
Takk for at du tar denne saken videre og publiserer den på bloggen din. Geir.
Jeg vil med en gang si at jeg nå ikke kommer til å være superaktiv med å kommentere meninger om dette på nettet. Det er hele vitsen med utspillet mitt. Det overlater jeg til andre å gjøre, og spesielt de anmelderne som står for dette lavmålet de leverer. Jeg vil foretrekke at alle som vil engasjere seg, gjør det i VG`s eget kommentarfelt under «anmeldelsen» av min bok. Da vil kanskje VG svare, og ta dette til seg på en seriøs måte. Imidlertid er det tvilsomt om hverken jeg eller Thime-Iversen får noe svar fra de vi kritiserer.
Men! Hvis noen vil ha min uttalelse i seriøse aviser eller andre media som radio og TV, så stiller jeg gjerne opp når som helst. Ja, det stemmer. Jeg stiller opp for pressen. Noe jeg meget sjelden gjør fordi jeg passer på privatlivet mitt. Men denne saken får meg til å takke ja til å stille opp. Hvis noen gidder å bry seg i det hele tatt. Ikke noe hadde gledet meg mer enn å kunne snakke om dette i beste sendetid og få et skikkelig fokus på dette uvesenet. Og gjerne med både Hovdenakk og resten av denne «gjengen» på den andre siden av bordet!
LikerLiker
Takk for at du tar denne saken videre og publiserer den på bloggen din. Geir.
Jeg vil med en gang si at jeg nå ikke kommer til å være superaktiv med å kommentere meninger om dette på nettet. Det er hele vitsen med utspillet mitt. Det overlater jeg til andre å gjøre, og spesielt de anmelderne som står for dette lavmålet de leverer. Jeg vil foretrekke at alle som vil engasjere seg, gjør det i VG`s eget kommentarfelt under «anmeldelsen» av min bok. Da vil kanskje VG svare, og ta dette til seg på en seriøs måte. Imidlertid er det tvilsomt om hverken jeg eller Thime-Iversen får noe svar fra de vi kritiserer.
Men! Hvis noen vil ha min uttalelse i seriøse aviser eller andre media som radio og TV, så stiller jeg gjerne opp når som helst. Ja, det stemmer. Jeg stiller opp for pressen. Noe jeg meget sjelden gjør fordi jeg passer på privatlivet mitt. Men denne saken får meg til å takke ja til å stille opp. Hvis noen gidder å bry seg i det hele tatt. Ikke noe hadde gledet meg mer enn å kunne snakke om dette i beste sendetid og få et skikkelig fokus på dette uvesenet. Og gjerne med både Hovdenakk og resten av denne «gjengen» på den andre siden av bordet!
LikerLiker
Man burde kanskje lese gjennom egne innlegg før man poster. Satser på at ingen legger merke til en liten å/og feil hos forfatteren fra nord …
LikerLiker
Jeg tåler negativ kritikk, og jeg kommer generelt ikke til å kommentere det noe videre. Det jeg har problemer med å takle er når kritikken blir flåsete i landets største avis av en som vet utmerket godt hvor mye innsats, frustrasjon og arbeid som ligger bak en bok før den befinner seg i en bokhandel, av en som er så respektert innenfor fagfeltet, og av en som vet hvor mye tyngde ordene hans har i akkurat det mediet. Da forventer jeg mer substans i kritikken (og en langt mer profesjonell tone). Jeg mener også bestemt at man må gå med på bokens premisser i utgangspunktet for å kunne ha en kvalifisert mening. Det nytter ikke å anmelde Harry Potter med det som utgangspunkt at den er urealistisk, så derfor er den dårlig.
Ja, det må være lov å komme med sin mening, også når den er negativ. Men det skader ikke å tenke seg om to ganger før meningen publiseres. Kritikker kan googles i «all evighet» og kan være direkte ødeleggende for en boks liv. Det som dukker opp først i Google kan fort bli «fasiten» for boken. Da bør det ikke tas for lett på det, spesielt når vinklingen er negativ.
Jeg har ikke kommentert kritikker tidligere, og kommer til å gjøre alt jeg kan for å unngå det i fremtiden også. Samtidig synes jeg egentlig at det må være lov også for meg å si min mening. Det er tross alt mitt åndsverk som trekkes ned i sølen.
LikerLiker
Veldig interessant, ovenstående. Har lest boka til Vidar H. Andersen, og selv om den inneholdt framstillinger som jeg kanskje gjerne hadde sett litt annerledes, så er ett sikkert: Platt slakt fortjente den så langt fra.
Selv har jeg mistet respekten for disse terningkastene. Jeg har fått hele skalaen selv: Fra en 6’er for et radiohørespill (Nils Nordberg har gitt meg tillatelse til å innkassere min del av æren), jeg har fått firer på en «kioskroman», og en ener på en thriller.
Dette siste er et kvart århundre siden, boka het «Blodrød jord», og i dag ville jeg aldri ha levert noe slikt. Dette er dog ikke poenget. Poenget var at
a) anmelderen innledet anmeldelsen med å gjøre klart at han ikke fordro denne typen litteratur – lyrikk var hans greie.
b) han forhånet elementer i boka som han tok for gitt var der (en «platt, klisjepreget» kjærlighetshistorie.) Noe som kunne minne om et kjærlighetsforhold fantes ikke i boka. Anmelderen hadde nok lest baksideteksten som antydet noe slikt, og dermed …
Hjertelig enig når det sies at anmeldere ikke skal påta seg en anmelderjobb når de i utgangspunktet misliker jobben intenst. Og særlig når de vil åle seg unna jobben med å lese boka.
Og terningkast 4’eren i VG. Selvsagt er det kult å få god omtale for førsteboka i serien «Blodsbånd». Rosen fikk dog en bismak da en annen forfatter, omtalt på samme side av VG, fikk bare en 3’er på en bok som jeg visste at han hadde arbeidet med i flere år, og lagt sjelen sin i.
Terningkast? Up my ass!
LikerLiker
Det er eit veldig interessant tema, særleg dette med grunngjeving. Ein kan ikkje vurdere ein roman ut frå ein «ting» utan å grunngje det. Å seie: «Plottet er dårleg, basta!» er ikkje akkurat rette måten å gjere det på. Ein bør vurdere det ut frå meir enn plott, og ein bør kunne grunngje. Å setje noko på spissen, vere direkte og dønn ærleg har eg ingenting i mot, men ein kan ikkje gjere det om ein ikkje grunngjev 🙂
Ein ting eg lurer på, dei tekstane av Andersen og Thime-Iversen, er det VG pluss, er i dagens avis eller er det tilgjengeleg for alle på nettavisa?
LikerLiker
Anmeldelsen av X var i papirutgaven og VG+ 14.juli 2013. Selve terningkastet var kun i papirutgaven, men anmeldelsen var lik:
«Spinnvilt om seriemorder-turné
Gærning hjemsøker norske byer.
Av Ingvar Ambjørnsen 14. juli 2013
I sin debutroman slipper Helge Thime-Iversen en seriemorder løs i Norge, og han er av det grundige og utholdende slaget. Her myrdes det i Bergen, Trondheim, Oslo, Vardø, Bodø og Haugesund, ja selv vesle Skudeneshavn blir hjemsøkt av gærningen. Og overalt legger morderen igjen sine visittkort i form av avkuttede fingre og gåtefulle beskjeder.
Kripos-etterforsker Njaal Natland, som for sikkerhets skyld sliter litt med alkoholen, får med andre ord hendene fulle, og vel så det. Særlig når det viser seg at seriemorderen har et ganske spesielt forhold til ham.
Naturligvis er dette plottet aldeles spinnvilt, og forlagets meningsløse skryt i baksideteksten, gjør det hele ufrivillig morsomt. Men Thime-Iversen har åpenbart også hatt det morsomt i skriveprosessen, og dette smitter tidvis også over på meg som leser. Har du lyst på underholdende tull og tøys på fire hundre sider, kan du saktens ta denne boken med i hengekøya i sommer, selv om bokhandlene bugner av krim på et noe annet nivå enn dette.»
LikerLiker
He he. Ambjørnsen har tross alt glimtet i øyet. Dette var da ingen dårlig anmeldelse – den fikk meg faktisk interessert! – – Jeg reagerer når anmeldelsene er fulle av magesyre.
LikerLiker
Jeg synes at det er helt på sin plass at forfatterne tar til motmæle 🙂
LikerLiker
Her er «anmeldelsen» av min bok Mysteriet i VG:
http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelse-vidar-h-andersen-mysteriet/a/10112297/
LikerLiker
Jeg har nå valgt og publisere innlegget også i VG`s eget kommentarfelt. Om de lar det stå er en annen sak.
LikerLiker
Det er noko patetisk med forfattarar som går til motangrep på anmeldarar og lesarar på denne måten. Eg oppfattar det som sutring. Ein forfattar må faktisk rekna med – og tåla – å bli slakta.
Hovdenakk si bokmelding av Mysterier er rett nok eit stykke dårleg arbeid, men forfattaren må berre heva seg over slikt – og prøva å ta kritikken inn over seg. Ambjørnsen si omtale av X er heilt grei, tykkjer eg.
For ordens skuld: Eg har ikkje lest Mysterier. X har eg lest, det er ei grei krimbok. Ikkje imponerande, men OK. Eg har grunngjeve mitt terningkast 4 på bloggen http://bokbloggberit.blogspot.no/2013/10/bokomtale-x-av-helge-thime-iversen.html
LikerLiker
Selvfølgelig tåler jeg å bli slaktet. Jeg klager ikke på terningkast 2 i VG. Jeg har fått nok av å måtte svare på henvendelser angående anmeldelsens dårlige utførelse. Den mangler totalt konstruktiv kritikk som jeg kan ta inn over meg. Den er skrevet i en hånende tone med innslag av direkte nedlatenhet. At Hovdenakk ikke liker boken er helt greit. At han legger til grunn andre anmelderes oppfatninger og henger meg ut som homohater er ikke greit. Jeg sutrer ikke. Jeg sier at det er han som skal svare på det han skriver, ikke jeg. Det er derfor jeg henviser til ham og VG`s kommentarfelt. Hver gang noen søker på meg eller denne boken i f.eks Google, så kommer dette oppgulpet av et dårlig arbeid fra ham opp som øverste resultat. Dette er fordi VG betaler Google for å få sine artikler øverst i søkene. Dette rammer meg og setter min bok i et særs dårlig lys, basert på hans dårlige arbeid. Derfor er det også en motvekt å få fokuset over til hva han skriver og kommentarene til det i VG. Det er da ikke jeg som skal sitte og bli konfrontert med dette til evig tid, fordi VG har valgt å legge ut dette på nettet og ikke la det være med å bare trykke det i avisen. Jeg vil ikke lenger sitte her og måtte svare på alle slags henvendelser om hans dårlige arbeid og bare så altfor tydelige missfornøydhet med meg.Jeg har aldri møtte Hovdenakk og aner ikke hvorfor en så dyktig anmelder som han denne gangen har gått så utrolig langt utenfor sine som regel gode anmeldelser og hengt meg ut på denne måten.
LikerLiker
Jeg står for mine meninger, men kjenner at jeg angrer på å ha ytret dem offentlig. Så fra nå av vil jeg vende det annet kinn til og svelge både kameler, elefanter og blåhval om så var.
En stor takk til Geir, Mai Lene, beroene og alle andre bloggere og aviser som har tatt seg tiden og bryet til å anmelde boken min. Jeg får det med meg, og har både glede og nytte av den konstruktive kritikken, og det mener jeg også oppriktig.
Over og ut.
LikerLiker
Jeg tenker at det kommer helt an på hvordan man formulerer sin respons. Klarer man å holde en saklig tone så er det greit, men alt annet kan slå hardt tilbake på en selv. I enkelte tilfeller er taushet gull. Profesjonelle kritikere, som andre lesere, er alle på sin måte preget av sine personlige preferanser. Det gjelder å ha troen på at leserne. Ikke alle lar seg skremme av negative anmeldelser, tvert om kan det for en del være nettopp en negativ anmeldelse som gjør at boken blir med hjem fra bokhandel eller bibliotek.
LikerLiker
Jeg fikk visst trykket på «send svar» før jeg var helt klar. Det jeg vil legge til er at for en god del vil taushet være gull. Det å svare på kritikk er en kunst, og man skal være flink for å bli tatt på alvor.
LikerLiker