Et sympatisk krim-prosjekt

Høyt henger deI forrige uke debuterte Lene Lauritsen Kjølner som krimforfatter med romanen «Høyt henger de» på Schibsted forlag. Dere kan lese mitt debutantintervju med henne dersom dere ønsker å bli bedre kjent med henne. Boken er definitivt en av de mest profilerte debutene denne våren, og etter å ha lest boken så forstår jeg begeistringen. Kjølner har skapt en univers helt annerledes det meste vi har sett innen norsk og nordisk krim de siste årene. Dette er IKKE nordic noir …

Nordic Noir er den nordiske krimbølgen som har fått en hel verden til å se hitover når de skal se på hva som fenger et krimpublikum. Nordic Noir er (etter min mening) preget av mørke, depressive, tunge og blodige historier. Jeg vet at dette er en stigmatisering og forenkling av begrepet, men vil du lese mer om konseptet så kan du lese denne artikkelen i Dagbladet fra 2012.

«Høyt henger de» er befriende annerledes i både stil, plott og i det fortellertekniske. Boken er en pussig crossover mellom krim, chic-lit og bygdefortelling. Forlaget presenterer boken som en «kosekrim». En sjanger som ikke finnes, men jeg har selv vært pådriver for å innføre begrepet. «Snill krim» er et annet uttrykk jeg ser bokbloggere og anmeldere bruker. Javel … Hva er greia da? Jo, konseptet «kosekrim» forutsetter en godslig, snill og sympatisk protagonist. Gjerne litt naiv og godtroende. De kriminelle handlingene som blir begått er ikke utstudert spekulative i blod, gørr og faenskap slik som vi gjerne ser hos forfattere som Kepler og Jørgen Brekke. Det må gjerne være et mord eller flere, men vi får det servert litt på avstand. Fokuset ligger på mysteriet, etterforskningen og oppklaringen. Tonen er lett, ledig og til tider bekymringsløs. Handlingen har en tendens til å foregå på landsbygda der alle kjenner alle, og der nesten alle er glade i hverandre og vil hverandre godt. Nesten alle vel å merke … Det blir aldri spesielt skummelt eller grøssende. Spenningsoppbyggingen er trygg og forutsigbar, og det meste av spenningen ligger egentlig i Cluedo-spekteret … «Hvem har gjort det?»

I Norge kan vi si at de første krimbøkene til Jørgen Jæger og Jørn Lier Horst befinner seg i denne kosekrim-sjangeren. Jeg har ofte sammenlignet dem med «Midsomer murders» på TV (Mord og Mysterier) , for å gi folk et bedre bilde på hva jeg mener. Lene Lauritsen Kjølner befinner seg så absolutt i denne sjangerbåsen etter min mening. Hennes hovedperson Olivia er så langt unna en Harry Hole som det går an å komme. Hun er en litt saktmodig og naiv variant av Miss Marple etter min mening. En nysgjerrig dame som dumper borti et mysterium, og som litt etter hvert klarer å tråkle seg fram til løsningen på gåten ved å tusle rundt og snakke med folk i nærmiljøet. Hun legger merke til små pussigheter som andre overser, og pusler dette til slutt sammen til en oppklaring. I det hele tatt så er det MYE Agatha Christie over «Høyt henger de». Jeg ser ikke bare en sprell levende norsk Miss Marple her, jeg aner også en Hercule Poirot som tusler i krokene. Det er noe med stemningen, plottet og løsningen som er så typisk Christie.

Så har vi det som skiller Lene Lauritsen kjølner fra andre som skriver i samme sjanger. Humoren! Fortellerstemmen har et selvironisk skråblikk på verden og på det som skjer rundt henne som er utrolig forfriskende og artig. Olivia har en indre «bitch» i seg som omverden aldri får se, men som vi lesere heldigvis får lov til å oppleve. Olivias tanker og betraktninger rundt folk og fe på det lille tettstedet fremkaller latteren flere ganger. Hun er syrlig, spydig og bitende, men samtidig svært selvironiserende.

Å debutere som krimforfatter er alltid vanskelig, og det blir ikke bedre av at en prøver på noe nytt og annerledes. Det står nok av «forståsegpåere» som meg selv og venter med øksen. Jeg kunne brukt mye tid og plass her på de logiske bristene, det manglende tempoet og de evigvarende naturskildringene. Jeg kunne påpekt flere svakheter i persongalleriet, og jeg kunne ikke minst sparket forfatteren litt på leggen når det gjelder at Olivia skjønner alt det leseren har skjønt 30 sider etterpå. Hun virker faktisk en smule treg i toppetasjen. Løsningen er for opplagt, og politi og advokater deler villig vekk detaljert informasjon om etterforskningen til en middelaldrende dame som var den som fant den døde i utgangspunktet. En etablert krimforfatter ville ikke sluppet unna med slike viktige brist. Hvorfor lar jeg så Kjølner gjøre det uten å være mer spesifikk enn å nevne noen av svakhetene?

Det er fordi Lene Lauritsen Kjølner har tørt å kaste seg ut i en sjanger der kritikerne er blodtørstige, og hun tør å gjøre det på SIN måte, med SIN stemme, og med SINE karakterer. Hun kopierer ingen, og hun har klart å skape et fiktivt miljø der vi humrer, ler og koser oss sammen med Olivia i jakten på den mystiske drapsmannen. Hun har vist at hun er noe eget. Hun har noe å tilby i et marked der alt dreier seg om mer og mer bestialitet og grufulle detaljer. Spekulativt og grøssende blodig. Kjølner velger å gå motsatt vei, og det skal hun ha honnør for. Om hun selv blir gjort oppmerksom på det så har jeg stor tro på at hun også vil kunne klare å stramme inn litt miljøbeskrivelser og øke litt på tempo. Det er ikke så mye mer som skal til. Dette var alt i alt en morsom leseopplevelse, og en sympatisk krimdebut. Olivia Henriksens humor har fått en plass i mitt hjerte. Gratulerer!

7 comments

Add Yours
  1. Beathe Solberg

    Leste ut boken for noen minutter siden og denne var midt i blinken for meg, selv om jeg liker hardbarka krim så har jeg en liten forkjærlighet for denne type krim. Jeg så som deg, noen av disse bristene underveis, men alt i alt var dette en strålende debut.Minnet meg veldig om Maria Lang sine bøker selv om ikke Olivia har så veldig mye til felles med Puck. Veldig fin omtale!

    Lik

  2. Åslaug

    Boka ligger hjemme og venter på meg, så når jeg vender nasen hjem neste uke skal jeg lese den. Ble skikkelig spent på den etter innlegget ditt! Skal bli fint med en norsk Miss Marple!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s