En unik mulighet for suksess

Jeg fikk et svært interessant spørsmål fra en av mine lesere i går etter at jeg presenterte de fem nominerte til årets Rivertonpris. Et spørsmål som fikk meg til å tenke og gruble litt ut over kvelden. Hva betyr egentlig en slik nominasjon for salget av boka? Kan en slik nominasjon alene i det hele tatt påvirke dette? Spørsmålet er enkelt. Jeg er redd svaret er litt mer sammensatt.

Rivertonprisen, «Den gyldne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur.  Rivertonklubben har også ved noen anledninger delt ut en ærespris og en internasjonal ærespris.

Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren.

For fire av de fem forfatterne som ble nominert i går er spørsmålet fra min kjære leser viktig. Jo Nesbø bryr seg nok ikke i samme grad om svaret vil jeg tro. De fire andre, Roar Sørensen, Gard Sveen, Nikolaj Frobenius og Sidsel Dalen er langt mindre kjent, og et par av dem så godt som helt ukjente navn for de fleste. Også her nasjonalt.

For disse fire tror jeg nominasjonen er en unik mulighet for suksess. Å komme seg opp blant de som faktisk kan leve av å skrive bøker. Men, det er mange fallgruver på veien. For eksempel så tror jeg ikke en slik nominasjon fører til et stort mersalg av den gjeldende tittelen som de er nominert for. Noe selvsagt, men ikke slik at en plutselig er på toppen av salgslistene. Mye avhenger selvsagt av hvor flinke forlagenes markedsfolk er til å bruke nominasjonen i innsalg, men en skal ikke glemme at noen av disse bøkene er over ett år gamle, og da kvier bokhandlere seg for å kjøpe inn noe særlig. Bøker er først og fremst ferskvare. Folk kjøper det som har nyhetens interesse, og om to-tre dager har alle som ikke er spesielt interessert glemt hvem som er nominert. Flinke bokhandlere kan sette opp sjokkselgere i butikken med de fem nominerte bøkene. Det vil hjelpe, men de færreste gjør slikt. Derfor tror jeg ikke vi finner «Smertens Aveny» og «21 dager» på topplistene med det første. Dessverre …

Men … (og det er nå forlagene må kjenne sin besøkelsestid) en pocketutgivelse vil være gull verdt. En pocketbok med «Nominert til Rivertonprisen 2014» på omslaget vil utvilsomt selge bra om den får god plassering i hyllene. Alle som leser bøker kjenner til prisen, og vet den borger for kvalitet. En pocketutgivelse vil også bli mottatt som en nyhet ute i bokhandlerne, og vil være enkel å selge inn etter denne nominasjonen. En rask kikk viser at det kun er Roar Sørensens bok som ikke er utgitt eller planlagt utgitt i pocket. Ikke overraskende ettersom han er den eneste som kommer fra et lite forlag. De andre tilhører Aschehoug, Gyldendal og Vigmostad. Jeg mener Commentum Forlag her må sno seg raskt rundt, og sørge for å få ut Smertens Aveny i heftet format. Det vil bli mottatt med åpne armer hos bokhandlerne. Nominasjonen burde også åpne for et betydelig mersalg med et mulig innpass hos for eksempel Interpress, som leverer heftede bøker til matvarekjedene.

Den store muligheten for disse fire ligger nok likevel i det internasjonale markedet. Hele verden elsker nordisk krim om dagen. «Nordic Noir-bølgen» er fremdeles heit ute i verden, og i den forbindelse så finnes det plenty av aktører som er interessert i krimbøker som er nominert som årets beste i Norge. At Jo Nesbø er en av de andre nominerte gir dessuten en pen spinoff-effekt etter mitt skjønn. Rivertonprisnominerte forfattere er ettertraktet ute i verden, noe annet ville vært merkelig. Fire nye og ukjente krimstemmer fra Norge som er nominert som de beste vi har med utgivelser i 2013 … Det selger. Men, de selger seg ikke selv. Også her må forlagene gjøre en grundig jobb. De må ut i skogen å rope om nominasjonen. Komme seg ut på internasjonale bokmesser, og bruke nominasjonen for alt den er verdt. Får du solgt boka til enorme markeder som Tyskland eller England, ja så ruller kronene rimelig kjapt.

En siste ting jeg har lyst til å nevne her er hva en slik nominasjon gjør med et forfatterskap. Dersom forfatter og forlag pleier det riktig så betyr det ekstremt mye. Se bare på Frode Granhus. Et ukjent navn for de fleste da han ble nominert ifjor for «Stormen», hans andre krimbok. Så kommer «Djevelanger» nå i januar og hele bok-Norge tar av fullstendig. Hvorfor? Jo, fordi alle er interessert i en ny utgivelse fra en forfatter som ble nominert til Rivertonprisen. Alle bokhandlerne ønsker tittelen velkommen. Den blir satset på og kjøpt inn i stort. Avisene skriver, og anmelderne hyller. Salget øker. Samtidig så begynner hans backlist å bli solgt inn til flere andre land i Europa. Det er ikke tilfeldig. På disse tider ifjor gav forlaget Granhus sin første bok «Malstrømmen»gratis ut på iBooks. Kan jo være det var et fiffig markedsføringsstunt av Schibsted, men de ville nok ikke gjort det om Granhus hadde solgt noe særlig av tittelen. Rivertonpris-nomineringen gav ham respekt, oppmerksomhet og nysgjerrighet fra et samlet bok-Norge. Det samme kan skje dersom de fire som er nominert sammen med Nesbø benytter tiden og muligheten smart. Men, de klarer det ikke alene. De må ha et forlag i ryggen som er villig til, og som er sterke nok, til å satse BIG! Har de ikke det så bør de vurdere å bytte forlag. Dette er en sjanse de aldri får igjen, og akkurat nå vil nok de fleste ta imot med åpne armer dersom en har noe nytt på gang.

Uansett vil jeg ønske alle fem nominerte lykke til med vel fortjente nominasjoner. Skulle noen klare å fravriste Nesbø prisen, ja så bør iallefall suksessen være innen rekkevidde.