Begynner å ligne på noe

Ifjor ble vi i Norge for første gang kjent med Olivia Rönning og Tom Stilton. Cilla og Rolf Börjlind debuterte som romanforfattere med krimromanen «Springflo». En roman som jeg i min anmeldelse mente så vidt holdt hodet over vannet. Flere alvorlige logiske brist ropte på forbedring. Med «Den tredje stemmen» har ekteparet klart å ta tak i en del av det som ikke fungerte optimalt sist gang. Både plott og karakterer er skarpere i kantene denne gangen.

Den tredje stemmen er Cilla & Rolf Borjlinds andre roman om Tom Stilton og Olivia Rönning. Ekteparet Börjlind er kjent i hele Norden for sine fantastiske manus til krimserier som Beck og Arne Dahl. De kan sin dramaturgi for å si det sånn. Sammen med gnistrende gode dialoger, så er dette ekteparets fremste bidrag til å gjøre romanene leseverdige. De bruker viktige og riktige litterære virkemidler for å holde leseren på pinebenken. I motsetning til sist gang vi møtte Stilton og Rönning så tror vi på dem. Det som skjer, og det som blir gjort har et langt mer troverdig preg over seg. Fremdeles så er det tendenser til «overkill» i fantasifulle løsninger og scener, men de er på rett vei.

Tom Stilton har tatt seg selv i nakkeskinnet og dratt seg opp fra gata. Han er fremdeles en ensom ulv. En litt frynsete utgave av Aragorn. Hans forhistorie brettes ut i denne boka, og på sett og vis så forklarer det en del. Men, fremdeles så virker han noe karikert i form og uttrykk. En cowboy uten hest. Han blir fremdeles invitert inn i etterforskningsleder Mette Osäters granskinger rett og slett fordi han er en gammel venn. Jeg håper virkelighetens etterforskningsledere ikke er fullt så lempelige med taushetsplikt som jernladyen Mette. Det samme gjelder politiaspiranten Olivia som får lov til å trakke rundt i enhver etterforskning, og som er den alle stoler 100% på med en gang hun sier noe eller kommer på noe.

Likevel så er det nye sider ved disse to karakterene som har gjort dem langt bedre enn de var. Olivia er ikke lenger det skinnhellige dydsbildet som hun var i første bok. En uangripelig, men likevel sårbar, engel. Nå er hun skarp, frekk, og til tider motbydelig arrogant og selvopptatt. Hun trengte å få litt sot på englevingene. Tom er ikke lenger en hjemløs skygge som vi ikke vet noe annet om enn at han «brøt sammen» en gang for mange år siden. Nå har han gitt seg selv et solid spark i ræva, og det var på høy tid. Han er tøffere, klokere og framstår med klart mer integritet og personlighet.

Til deg som har lyst til å lese boka, så kan vi lese følgende om den på vaskeseddelen:

Spennende og psykologisk underholdning! Marseille. En blind kvinne blir funnet drept og partert. Hun har tidligere jobbet på sirkus som levende målskive for en knivkaster. Mordet går hardt inn på en venn av den tidligere politimannen Tom Stilton. De bestemmer seg for å reise til Frankrike for å finne ut hvem som står bak det brutale mordet. Samtidig blir tolltjenestemannen Bengt Sahlmann funnet hengt i sitt eget hjem like utenfor Stockholm. Politiet finner raskt ut at det er snakk om et fingert selvmord. Og at det har noe å gjøre med et stort parti narkotika som tolltjenestemannen har beslaglagt. Olivia Rønning er nabo med Bengt Sahlmann og hans etterlatte datter, og dras ufrivillig inn i etterforskningen. Sporene hun følger, krysser saken til Tom Stilton, og de slår seg sammen om etterforskningen. Det blir snart klart for dem at de står overfor mektige og farlige kriminelle. Den tredje stemmen er Cilla og Rolf Börjlinds andre krim med Olivia Rønning og Tom Stilton.

Ekteparet skriver god krim, og de selger så det griner i hjemlandet. Med et så solid forlag som Gyldendal i ryggen så klarte de også å gjøre parets første bok «Springflo» til en suksess. Det er ingen grunn til at det ikke den suksessen skal overgås med «Den tredje stemme». Nå står også kvaliteten mer i forhold til den satsingen som Gyldendal har lagt opp til for Börjlind. Jeg gleder meg til å følge dem videre. Både på TV-skjermen og i papirformat.