Er ingen flåkjefta nordlending

Det har blitt sagt om Ørjan N. Karlssons Kyrre Kaupang-serie at «det måtte  en nordlending til for å tørre å harselere slik med dagens selvhøytidelige kjendis-galleri«. Den som sa det har et poeng. Skal en trekke fram en ting som gjør at Karlsson skiller seg ut fra den store krim-massen i norsk litteratur, ja så er det de humoristiske og harselerende språkbildene og sammenligningene rundt kjendisene våre. Men, han er ingen flåkjefta nordlending. Han er en reflektert og lavmælt type når du snakker med ham. Åpenhjertig og imøtekommende. I dette intervjuet avslører han hvorfor han ironiserer med kjendisene, og også litt om sin blodferske sci-fi dystopi som kommer til høsten.

– Jeg står nok ikke øverst på gjestelista til de største kjendisfestene, ler Ørjan Nordhus Karlsson. Mannen bak Kyrre Kaupang og Stiftelsen. Mannen som tør å levere fra seg fantastiske språkbilder som får topplokket til å koke hos noen, og gapskratten frem hos andre. La oss ta fram noen eksempler slik at dere skjønner hva vi snakker om:

– Kjære Kyrre. Leste du ikke etterlysningen? Troverdigheten din er på Gry Jannicke Jarlum-nivå 

– Oslo sentralbanestasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en FRP-politiker 

– Ro deg ned Kyrre, mumler jeg hest til meg selv. Er det egentlig så merkelig at du freaker litt ut? Det siste døgnet har tross alt vært mer intenst enn blikket til Grete Faremo

– Snakk om antiklimaks! Det er som å gå på en Black Sabbath-konsert og bli servert Marion Ravn 

– Resepsjonisten rygger bakover mens øynene hans penser fram og tilbake i skallen på leting etter en utvei. Litt som om Audun Lysbakken hadde forvillet seg inn på Høyres landsmøte.

– Raskere enn Ari Behn designer et middagsservise 

– Tommere enn lommeboka til Idar Vollvik

Dette er fortellerstemmen i bøkene «Gerhardsens testamente» og «Hauges direktiv» utgitt på juritzen forlag. Det er Kyrre Kaupangs indre stemme, og der ligger også grunnen til at dette er blitt ett av Karlssons varemerker først etter at han sluttet å skrive actionthrillere fra millitære miljøer. Han «oppdaget» på mange måter Kyrre sin stemme når han begynte å eksperimentere med å skrive historier i 1.person.

– Ja, det er akkurat slik det er. Jeg har ikke noe personlig behov for å gjøre meg selv upopulær blant de litt hårsåre A-B og C-kjendisene i Norge, men Kyrre har tydeligvis det. Ørjan Karlsson smiler, og understreker det faktum at disse språkbildene er en del av Kyrre Kaupangs karakter. Han er en litt sleivete og flåsete fyr som tenker slike tanker.

– Det er klart jeg har fått noen reaksjoner på dette fra enkelte som kanskje tar seg selv litt høytidelig, men de fleste tar det heldigvis med en god porsjon humor og selvironi. Andre igjen blir jo ikke akkurat begeistret for at de har fått en rolle som mordoffer eller har blitt dratt inn i dette fiktive universitet. Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen var vel ikke akkurat kjempehappy etter å ha blitt tatt av dage på en nedlagt T-banestasjon i andre bok, sier Karlsson .

Kaupang-serien er i utgangspunktet tenkt som en triologi, men Karlsson er ikke helt fremmed for tanken å utvide horisonten noe. Det er mange som har blitt glad i karakterene fra den hemmelige «Stiftelsen»:

– Ja, det skal bli en triologi, men den siste tiden har jeg begynt å sysle litt med tanker rundt plott som kunne blitt bok fire og fem også, så jeg vil ikke si det helt bombastisk at det slutter etter neste bok. Dette er en nyhet som mange krimelskere i Norge vil juble over å høre. Det er liten tvil om at Karlsson på sett og vis har fått sitt store gjennombrudd som forfatter med disse bøkene. Hans tidligere actionthrillere fra soldat-synsvinkel har solgt OK de også, men ikke på samme nivå som de to bøkene om Kyrre:

– Det er jo slik at millitære thrillere er en langt smalere sjanger, med et mindre nedslagsfelt enn det krim har. De første bøkene mine henvendte seg først og fremst til mannlige lesere, og dem er det adskillig færre av dessverre. Krim derimot leses i mye større grad også av kvinner, og derfor når nok Kyrre-bøkene langt flere.

De to bøkene i serien er bygget rundt en hemmelig etterretningsorganisasjon som ble opprettet av trioen Einar Gerhardsen, Håkon Lie og Jens Christian Hauge i årene etter 2. verdenskrig. Organisasjonen eksisterer ikke i virkeligheten, men i og med at Ørjan Karlsson er avdelingsleder i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, så er det jo dem som begynner å lure på om alt bare er oppspinn eller om det finnes et snev av sannhet i universet rundt «Stiftelsen»

– Ha ha … Ja da hadde jeg ikke beholdt jobben min særlig lenge. Å begynne å røpe virkelige statshemmeligheter som forfatter ville vært tidenes yrkesmessige selvskudd. Nei, det er selvsagt ingen direkte sammenheng, og jeg har hele veien en god dialog med mine sjefer om hva jeg kan skrive om. At enkelte stiller seg spørsmål kan jeg forstå, men de kan altså ta det helt med ro. «Stiftelsen» befinner seg kun inni mitt hode.

Det kommer ingen ny Kyrre Kaupang-bok i år. Ørjan N. Karlsson er begynt på arbeidet med den tredje boka, men den kommer nok ikke før tidligst i 2015. Den har fått arbeidstittelen «Kongens segl». Det betyr ikke at han har vært på latsiden siden Hauges Direktiv kom ut i høst. Kommende høst kommer hans første sci-fi roman. «Huset mellom natt og dag» er en fremtidshistorie der vi befinner oss omtrent hundre år fram i tid.  På hans egen hjemmeside forteller han at boken har den ettersøkte desertøren Marko Eldfell som hovedperson,og at boken er en crossover mellom sci-fi noir og det som ofte kalles military science fiction. Med «noir» så tenker Karlsson på det litt mørke og melankolske som en ofte finner i norsk og nordisk spenningslitteratur. «Nordic noir» er jo etterhvert blitt et verdenskjent begrep innen litteratur.

– Jeg har alltid elsket sci-fi. Det har fascinert meg helt siden jeg var liten, og det er nok mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å begi meg inn i denne sjangeren for å eksperimentere litt. Om han har lykkes vet han ikke ennå, men han er veldig fornøyd med resultatet i denne boka. Den er blitt til i et samarbeid mellom forfatteren og forlaget Vendetta. Det er de som blant annet gir ut «Games of Thrones»-serien, og de har god kompetanse på denne type romaner.

Bibliografien til Ørjan Karlsson begynner etterhvert å bli ganske fyldig, og kronene har etterhvert begynt å trille inn, men forfatteren har ingen planer om å si opp sin daglige jobb av den grunn.

-Nei, vi er ikke der ennå. jeg trives enormt godt i den jobben jeg har, og så lenge jeg klarer å gjøre begge deler uten at det ene forstyrrer det andre i alt for stor grad, så ønsker jeg å fortsette med det. Jeg henter også masse inspirasjon til bøkene fra jobben min, så den trenger jeg, avslutter han.

Bibliografi:

• Gruve 13 (2004)
• Goliat (2008)
• Sharba (2009)
• Fredsmekleren (2011)
• Gerhardsens testamente (2012)
• Hauges direktiv (2013)

Mine anmeldelser:

Gerhardsens testamente og Hauges direktiv