En krypende debut

Ragnar Arff FargerRagnar Enger. Merk deg navnet. Eller Ragnar Enger Juelsrud som han egentlig heter. Han blir en av de vi vil snakke om i vår. Alle vi som lever, ånder og puster norsk krim. I slutten av måneden finner du hans debutroman «Krypet» i landets bokhandlere. En roman som lover mye uhygge for dem som liker slikt. Det er ikke hverdagskost at et helt ukjent navn blir antatt av Cappelen Damm på første forsøk uten å ha opplevd en eneste refusjon.

Det er jo en våt drøm for alle oss wannabe-forfattere. Å skrive et manus. Sette punktum. Sende det inn til ett av de tre store forlagene, og så bli antatt uten noe mer mas. Ragnar Enger opplevde akkurat det i vår og i sommer. Han skrev. Han sendte det inn. Han ble antatt. Slikt gjør meg nysgjerrig … Hva er det denne 28 åringen fra Hønefoss egentlig har skrevet for noe? Hva er det som får Cappelen til å gå så langt utenfor sine rutiner og manualer. Altså, for syns skyld … Han burde jo fått minst en eneste refusjon? I hvert fall fra Cappelen?

KrypetVel … Nå har det seg jo kanskje slik at mannen faktisk kan skrive? Det kan jo hende det er så såre enkelt? I så fall så må jeg si at jeg gleder meg til å få lese resultatet. Debutanten Ragnar Enger er i alle fall en hyggelig kar. På telefon fra Oslo prater han villig vekk om veien fram til målet. Hva som har inspirert ham og drevet ham fram dit han er nå. En skulle kanskje tro at en med en økonomigrad fra et universitet i USA ville skrive en finanskrim, men det er ikke «Krypet».

– Nei. Det er jo ikke det. Dette er en thriller-inspirert krim med en god porsjon nordisk uhygge, der vi følger flere parallelle handlingstråder. En av dem er en etterforskning av et mord på en jente som blir funnet i skogen. En politi-historie. En annen følger en psykiater som etterhvert vikles inn i dette drapet. Denne psykiateren må vel sies å være hovedpersonen i boka dersom en først skal kalle noen av karakterene dette. –

Enger bestemte seg tidlig for å  bruke en psykiater som en viktig karakter:

– He he … Ja, jeg har alltid interessert meg veldig for psykologi, og dette var jo en gylden anledning til å kunne grave meg ned i den materien uten dårlig samvittighet. Det var jo research til romanen. –

At han valgte krim & thrillersjangeren var heller ingen tilfeldighet. Han sier at han lenge har drømt om å skrive spenningslitteratur, og når ideen først kom så var det bare å sette i gang. Inspirasjonen har han hentet fra et solid kobbel med spenningsforfattere.

– Jeg elsker å lese forfattere som Harlan Coben, Jo Nesbø og Stephen King. Jeg vil jo ikke gå så langt som å påstå at disse har noen direkte innvirkning på det jeg har skrevet, men det sier kanskje noe om hva jeg liker innenfor sjangrene. –

Dersom Ragnar Enger er i nærheten av å ha fått til en Nesbø-Cohen-King mix, ja da må i alle fall jeg skaffe meg tissepotte og sove med lyset på. Stort skumlere og mørkere blir det ikke. Det gjenstår å se, men med slike forbilder så har han jo noe å strekke seg etter da. Ingenting å utsette på de tre. Forfattere tenker, lever og skriver veldig ulikt. Bøker blir til på mange finurlige vis. Du finner dem langs hele fjøla. Alt fra Tom Kristensens nøyaktig planlagte og stilistisk strukturerte bøker, til Margit Sandemo som lot «ånder» ta over fingrene på tastaturet mens hun skrev. Selv befinner Ragnar Enger seg mer mot strukturalismen enn mot friskrivingsidealet for å si det sånn:

– Jeg elsker planleggingen. Det var noe av det kjekkeste. Å sitte å tenke ut handlingen punkt for punkt, for så å sy det hele sammen til slutt var en prosess som jeg koste meg med. Selvsagt tok handlingen til tider retninger jeg ikke hadde planlagt på forhånd, men jeg visste hele tiden hvor jeg skulle, hvilke spor og villspor jeg skulle dele ut, når jeg ønsket at leseren skulle fatte mistanke mot den og den. Pusle spillet sammen, for å si det på en annen måte. –

I sin beskrivelse av boken sier Cappelen Damm at Krypet er en intens leseropplevelse med elementer fra sjangerne krim og thriller, hvor leseren drives fra side til side i jakten på en løsning. Forfatteren sier seg enig med forlaget i denne beskrivelsen.

– Ja, jeg vil nok karakterisere denne boken mer som en thriller enn som en krim. I hvert fall om en ser på tempoet og oppbyggingen. Der har jeg brukt thriller-elementene ganske flittig.

Du kan møte Ragnar Enger under Krimfestivalen i Oslo i mars.
Du kan møte Ragnar Enger under Krimfestivalen i Oslo i mars.

Selve handlingen i boka som kommer om noen uker er basert på funnet av en drept jente i Nordmarka. Dette kaster politiet ut i en voldsom jakt etter gjerningspersonen. Oslo-politiet må ta utradisjonelle virkemidler i bruk for å for å finne den rette. Samtidig vender en talentfull psykiater hjem til Norge etter mange års arbeid i USA. Han får en helt sentral rolle i å bistå politiet i jakten på den mistenkte, adskillig mer sentral enn det man først tror. Det viser seg også at politiet ikke er de eneste som er på jakt etter den mistenkte.

Som ung debutant innen en sjanger der det sitter noen etablerte evenukker på toppen, så er det lett å bli en gutt blant menn. Ikke minst når det kommer til synlighet og markedsføringsbudsjetter. Enger debuterer inn i en krimvår med navn som Tom Egeland, Frode Granhus, Jørgen Jæger og ikke minst Jo Nesbø som garantert vil stjele krigstypene i avisenes litteratursider. Han er imidlertid ikke redd for å drukne i de store utgivelsene:

– Jeg får utrolig god hjelp fra forlaget. De har et maskineri av folk som kan dette til fingerspissene, og som vet hvordan de skal selge en ny bok og et nytt navn inn på markedet. Det gjelder å finne fram til de kanalene som kan gjøre deg synlig på , og det har jeg et håp om at jeg skal klare,

En ting er helt sikkert. Det er noe med historien rundt «Krypet» som trigger meg, og det jo definitivt trigget konsulentene i forlaget også. Forfatteren sier til meg at historien, altså plottet, er så godt som en kopi av det førsteutkastet han sendte inn i sommer. Språket er imidlertid blitt langt bedre gjennom flikking sammen med forlagets konsulenter, sier han. Vi som er glad i krim gleder oss skikkelig. Det er alltid morsomt med noen nye ansikter og nye gode stemmer. Første skritt ut blant ulvene blir Krimfestivalen i Oslo i mars.

– Min ilddåp vil bli der ja. Jeg skal bokbades av Tom Egeland, og det ser jeg skikkelig fram til. Skal bli kjempemorsomt å få komme ut til publikum og få lov til å møte leserne face to face.

4 comments

Add Yours
  1. kritikeren

    Har nettopp gjort meg ferdig med «Fuglane» av T. Vesaas. Du vet det at alle disse debutantene du presenterer ikke når det gamle gode opp til skuldrene engang. Ikke noe er så bra kvalitetsmessig som den gamle litteraturen. Hva med markens Grøde av Hamsun? Kanskje ungdommen skulle lært seg hva arbeid er og at epler…..ja faktisk kan pukkes direkte fra trærne..Og egg de kommer fra hønene og blir ikke laga på Rema! Men nok om det, fint at det komer nye forfattere, men glem ikke de «gamle gode»! mvh kritikeren

    Liker

    • bokbloggeir

      De gamle er alltid eldst … Grunnen til at jeg skriver en del om de nye er at jeg ønsker å gi debutantene en stemme og litt oppmerksomhet. De har ikke VG og NRK springende etter seg for å si det sånn

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s