Kjære alle lesere, kverulanter, meningsbærere og andre som måtte ha et behov for å mene noe om meg og min blogg. Ikke ta meg så fordømt seriøst, da vel! Denne bokbloggen er ikke ment å være objektiv, seriøs og viktig. Bloggen er min hobby der jeg skriver om akkurat hva jeg vil, hvem jeg vil, når jeg vil.
Joda … Jeg skriver dette fordi noen (les Roar Sørensen) nok en gang er ute og kritiserer og harselerer med mine innlegg og anmeldelser. Han vil gjerne stemple meg som fullstendig uten seriøsitet og integritet. Til det sier jeg TUSEN TAKK! Det var faen meg på tide. Han har nemlig helt rett. Jeg er ikke, vil ikke være, og har ingen intensjoner om å bli en seriøs aktør innen litteratur i Norge. Jeg skriver om bøker fordi jeg synes det er gøy å skrive om bøker. Det interesserer meg, og jeg koser meg med det.
Jeg elsker å lese, og jeg skriver mine høyst subjektive anmeldelser om de bøkene jeg har lest. Legg for all del merke til ordet subjektiv her. Det er mine meninger, og de er ikke viktige. Jeg er en stemme av flere tusen. Det er når noen begynner å stemple meg som en som ønsker å stå fram som en viktig stemme som alle bør lytte til at jeg blir frustrert.
Min blogg er mitt lille «Speakers Corner». Der kan jeg si hva jeg vil, så lenge jeg ikke harselerer eller farer med dritt. Når jeg sier mine meninger om en bok så er det altså IKKE for å konkurrere med de som har en jobb som anmeldere. Jeg har alt for stor respekt for deres profesjon til å gi meg ut for å være det. Mine anmeldelser er mine subjektive meninger. Jeg tjener ikke ett rødt øre på å drive denne bloggen. Ikke en krone kommer ned i min lomme om jeg øker antall treff eller får økt oppmerksomhet. Bloggen gir meg frihet til å holde på med en hobby, nemlig å skrive. At såpass mange ønsker å lese det jeg skriver gjør jo selvsagt det hele mer morsomt og inspirerende, men det er ikke av den grunn en seriøs aktør i det litterære landskapet.
For det første så VELGER jeg selv hva jeg vil skrive om. Hvem jeg vil skrive om, og i hvilket format jeg vil skrive. Det er for eksempel helt greit for meg å skrive en anmeldelse på en av Tom Egelands bøker to dager etter jeg har suttet i baren med ham på et hotell og diskutert litteratur. Å fremheve meg som inhabil i den sammenheng blir for dumt. Jeg vil ikke være habil! Jeg vil ha friheten til å kunne snakke med Tom, eller noen andre forfattere eller forlagsfolk, og så skrive det jeg mener i ettertid. Selv om jeg med meg selv vet at jeg er fullt ut i stand til å vurdere en tekst objektivt selv om jeg kjenner vedkommende (Hallo, jeg er jo lærer …) så er ikke det viktig om andre mener jeg er inhabil. De må gjerne synes det. Det gjør meg ingenting.
Jeg skriver dette innlegget for å legge denne habilitetsdebatten død en gang for alle. Jeg skriver en blogg der jeg selv velger ut hvilke bøker jeg vil lese og skrive om. Jeg velger selv også hvilke forfattere jeg ønsker å gi omtaler og ikke. Jeg velger selv hvilke forfattere jeg ønsker å omgås, og jeg har ingen problemer med å gjøre dette. Nylig avdøde Tor Milde var personlig venn med de fleste i musikk-Norge, men han skrev både musikkanmeldelser og ytret seg om musikk i media. Ingen satte spørsmålstegn ved det. Roar Sørensen er selv et eksempel på hvor selektiv jeg har vært. Jeg leste den siste boken hans UTELUKKENDE fordi han gav ut på samme forlag som min kone, og jeg tenkte det kunne være hyggelig å gi dem litt ekstra omtale rundt deres bøker. At anmeldelsen ble så positiv var likevel et resultat av at jeg faktisk likte det jeg leste. Jeg mener jo det jeg skriver, og jeg er i stand til å være objektiv, men det er ikke viktig for meg å bli oppfattet som dette.
Sånn. Nå er det sagt. Kan vi bli enige om hvor useriøs jeg er?
GEIR TANGEN 
Amen.
Jeg blir også arg, tverr og obsternasig når noen prøver å fortelle meg hva jeg «får lov» til å skrive på egen blogg.
Den godeste Roar Sørensen kan forøvrig merke seg at jeg, og jeg er sikkert ikke alene, ikke vil ta i boka hans (eller hans framtidige bøker) med ildtang. Jeg driter i hvor god den er, hans oppførsel på sosiale medier har ødelagt all min vilje til å gi ham en sjanse som forfatter. Nå kan han selvsagt mene at jeg er irrelevant og uansett feil type leser, og det må han gjerne, men hvis han vil selge bøker heller enn å sitte i sitt lille elfenbenstårn kan det være lurt å ikke erte på seg fullt så mange lesere.
LikerLiker
Jeg kan nesten bare «signere» det som Ragnhild over her sier, jeg har aldri deltatt i diskusjoner med han, men har fått mer enn nok med meg til at jeg får mindre og mindre lyst til å lese boken hans som jeg har liggende. Så får det heller bare være mitt «tap» om boken skulle være god.
Vi lesere av bloggen din får bare håpe at du fortsetter å være like useriøs som du alltid har vært 😉
LikerLiker
Jeg har ikke lest Sørensens kommentarer, men med innlegg som dette synes jeg du viser en ganske stor naivitet til hvordan internett, markedsføring av bøker med mer fungerer. Jeg skjønner egentlig ikke hva du vil med innlegget i det hele tatt?
Du skriver jevnlig her på bloggen om at det dumper inn spennende bøker gratis fra forlag i postkassen din. Du kan kalle det hva du vil, men faktum er at så lenge du tar i mot anmeldereksemplarer fra forlag og anmelder disse på bloggen din, så har du tatt et skritt ut fra den private sfære. Da er du en del av den offentlige litteraturkritikken, og bloggen er ikke lenger en hobby. Jeg blir ganske oppgitt over bokbloggere som gjerne vil ha gratis bøker og andre goder fra forlag, men så snart det kommer kritikk, så skal de ha seg den frabedt. Når man tar i mot anmeldereks, og anmelder bøker åpent på nett, vil folk begynne å ha en mening om deg og ditt, de vil oppfatte deg som seriøs eller useriøs, alt etter hvordan du fremstår. Samme hva du sier, kan du aldri motsette deg at folk skal ha en mening om deg. Derfor er det også så utrolig viktig at man tenker gjennom nettopp dette – hva slags bilde du gir av deg selv utfra hvordan du agerer på bloggen og i andre sammenhenger.
Habilitet handler heller ikke om hva du selv tenker og mener, det handler om hva slags oppfatning andre har av deg. Hvis man f.eks bruker mye tid med forfattere privat og samtidig anmelder bøkene deres på bloggen, så vil det kunne oppfattes problematisk ift integritet. Og har du først sådd tvil om egen integritet, tar det lang tid å rette opp det. Da vil ikke lenger folk stole på at du er ærlig, men tror at du er det fordi du vil være snill mot noen du kjenner.
Når du samhandler med forlag, skryter av at de blurber deg på omslagene sine etc, så er du ikke lenger privat. Da er du endel av markedsføringsmaskineriet deres, og da er det uhyre viktig å tenke gjennom hvordan du fremstår og hvordan du blir brukt – hvis man da ikke skal bli tatt for ikke å ha integritet.
LikerLiker
Bra sagt, Bokelskerinnen, jeg kunne ikke vært mer enig!
LikerLiker
Hør, hør! Jeg synes absolutt du skal skrive det du vil, Geir. Det er din blogg!
…og det mirthful74 sa!
LikerLiker
Eg skjønte ikkje heilt kva det var du hadde sutta på i baren med Tom Egeland, eg.
LikerLiker
Klart du har lov til å seie, meine, skrive og tenke kva du vil på din blogg. Men som Bokelskerinnen seier, i det du tar steget ut av dagboksfæra og ut på Internett, deltar du i eit offentleg rom. Du står ikkje og roper i skogen, du bli lese og folk reagerer på kva du seier.
Eg er blant dei bloggarane som vil bli tatt seriøst. Eg møter stadig fordommer om at eg blogger for å få gratis bøker og at mitt ord ikkje er like mykje verdt som ein kritikar med redaktør. Derfor bruker eg kommentarfeltet aktivt for å ta avstand frå bloggarar som bygg opp under denne typen fordommar. Eg trur det er lett for mange å plassere folk i bås. Og når ein bloggar drikk øl saman med ein forfattar og så anmeld boka to dagar etter, blir det fort til at «bloggarar gjer slikt». Folk generaliserer.
Sjølvsagt kan du gjere som du vil i din blogg. Men du kan ikkje late som om du ikkje deltek i eit offentleg ordskifte. Og du kan ikkje skrive kva du vil og reservere deg frå reaksjonar. Du er i eit offentleg rom.
LikerLiker
Befriende lesning Geir! Jeg føler meg ofte veldig liten i bokbloggsammenheng, det er godt ikke alle tar seg selv så høytidelig. Ha en riktig fin helg!
LikerLiker
Jeg syns det er unødvendig av deg å henge ut Roar Søresen på denne måten. Han har utvilsomt endel poeng i det han skriver selv om måten han formidler på kan diskuteres. Du har alt for mye «respekt» for «venner» og autoriteter så når du tar en koseprat med en «sånn» en så tørr du ikke anmelde negativt. Du føler deg «tvinga» til å anmelde positiv og vil gjerne ha noe igjen i ettertid. Du øsnker innpass i klanen/gutteklubben Grei. Men skulle du falle på isen og knekket lårbeinet så hadde ikke disse besøkt deg på sykehuset. De forsøker å utnytte deg på samme måte som du utnytter de.
Når det er sagt så er dette ikke lett å balansere på den måtter som en blogger skal og bør gjøre. Å kjenner sine grenser er gull verdt og nødvendig.
Syns du gjør det bra, men du provoserer og ønsker kritikk. og ja det får du!
LikerLiker
Jeg har lyst å gi deg cred for dette innlegget:). Man føler at bokbloggingen er blitt mer og mer et måleøye du skal igjennom for å være bra nok som bokblogger. Det gjør at jeg mister helt gleden med å blogge om bøker. Vi bokbloggere har vidt forskjellige bokbloggere og derfor synest jeg vi burde respektere det i stedfor fyre løse med såpass kraftig kritikk som det har vært.
LikerLiker
Jeg likte veldig godt denne setningen din, Geir:
«Min blogg er mitt lille «Speakers Corner». Der kan jeg si hva jeg vil, så lenge jeg ikke harselerer eller farer med dritt». Jeg er selv primært ute etter gode leseopplevelser og gode lesetips. De bøkene som ikke er verdt å lese er jeg heller ikke interessert i å lese om.
LikerLiker
Jeg blir litt overrasket over at noen mener at det Geir sier er at han ikke vil kritiseres. Det er ikke sånn jeg leser det, men at han derimot føler seg kritisert på helt feil grunnlag. Det må det da være lov å protestere mot?
LikerLiker