(Foto: Universitas)
Dagens lille smakebit på en søndag dedikerer jeg til alle norske krimforfattere som denne uka har blitt gjenstand for en statssekretærs dårlig skjulte aversjon mot at krim er litteratur. Hans utspill om at det kan spares penger ved at krim ikke lenger kjøpes inn til bibliotekene gjennom kulturrådets innkjøpsordning er sjokkerende, og diskriminerende. Fordekt bak et latterlig argument om at disse titlene selger så godt. Da burde han tatt bestselgere generelt, ikke krimutgivelser spesielt. Jeg svarer ham med å vise Norge at krim ER litteratur, og jeg gjør det med Tom Egeland. Dette, kulturminister Thorild Widvey, er hva din statssekretær sier bibliotekene må finne sine egne penger for å kjøpe inn i framtida. Wassmo og Jacobsen derimot er visst høyverdig nok til å få støtte selv om de selger millioner. De skriver nemlig ikke krim.
Dagens smakebit er hentet fra hans første bok i Beltø-serien som jeg leser på om dagen. Sirkelens ende.Smakebiten bør legge alle debatter om at krim er lettvint annenrangs litteratur død en gang for alle. Hadde jeg hatt lov til det skulle jeg hengt på hele første kapittel i Jo Nesbøs «Marekors» også bare for å understreke mitt poeng, men jeg tror det kommer godt nok fram gjennom Toms stemme også. Kos deg:
Det begynte å regne sent den ettermiddagen da Grethe døde. Gjennom trådene av vann skimter jeg fjorden, blank og kakld, som en flod bak det nakne kjerret. I time etter time sitter jeg og glor på dråpene som sildrer nedover ruten. Jeg tenker. Jeg skriver. I duggen på glasset former bygene et buktende gitter.
Jeg har skjøvet skrivebordet inntil vinduet. Da kan jeg skrive og skotte ut samtidig. I fjæra driver klaser med råtten tang. Sjøen skvulper dovent mot svabergene. En terne skriker halvhjertet og livstrett. Grenene på eika ute på tunet spriker, sorte og våte, ennå klamrer et og annet blad seg fast, som om de ikke riktig fatter at høsten snart vil hente dem til seg.
Det var sommer da pappa gikk bort. Han ble trettien år, fire måneder, to uker og tre dager gammel. Jeg hørte at han skrek. De fleste mener det var en ulykke. Den første tiden etter dødsfallet kapslet mamma seg inn i en kokong av stille sorg. Så, i en metamorfose som aldri har sluppet tak i meg, begynte hun å drikke og forsømme meg. Det ble en del prat. Sideveien vår hadde øyne og ører. I butikken fikk jeg medfølende blikk. Barna lagde stygge sanger om henne. Med kritt tegnet de henne naken på asfalten i skolegården. Enkelte minner er det lim på. (Sirkelens ende – 2001. s.7)
Vil du lese flere smakebiter på en søndag, så finner du dem hos Mari på Flukten fra virkeligheten.
GEIR TANGEN 
En av mine absolutte favorittbøker, som blir brukt til å beskrive noe viktig – kan ikke annet enn like det! 🙂
LikerLiker
Tom Egeland är en av alla fantastiska norska krimförfattare som inte översatts till svenska och jag är faktiskt lite upprörd över det.
Men inte kan man på allvar mena att krim inte är litteratur?
LikerLiker
Eg lurer og på kven som påstår at krim ikkje er litteratur.
LikerLiker
De kan ikke lese mye de som påstår at krim ikke er litteratur, det gir du et flott eksempel på her. Stå på krava de som kan sier bare jeg, dette må de ikke få gjennom.
Ha en flott søndag!
LikerLiker
Eg er heilt einig med deg i at dette er eit dårleg forslag, men dette handler om bestselgjarar, ikkje om krim. Viss du les saken du har lenka til over, står det:
«– Blant annet kan bransjen nå se på hvorvidt bøker som er økonomiske bærekraftige i seg selv trenger å være med i på denne ordningen, sier han.»
Dette vil absolutt inkludere Wassmo og Jacobsen (og kor du har det frå at dette er rekna som meir høyverdig litteratur blant snobber, enn krim, skjønner eg ikkje), som og er bærekraftig i seg sjølv. Feilslutninga til Åmås ligg i synet på biblioteket. Innkjøpsordninga er ikkje til for å subsidiere bøker, men for å gjere bøker tilgjengeleg for lesarar. Og for dei som bruker biblioteka, er det jo viktig med eit godt utval. Viss vi skal ta ut bestselgjarar frå biblioteka, vil det redusere biblioteket til ei samling smal litteratur, sjølvsagt må bærekraftige bøker og vere tilgjengelege i biblioteka, slik at folk finn bredda av det dei ønsker å lese. Det er enormt viktig å behalde både lett og tyngre litteratur, for å ha eit godt utval.
LikerLiker
Hmmm… Eg prøvde å kommentere gjennom facebooklenka frå bokbloggere.no, men kommentaren forsvann. Du får slette, viss eg dobbeltposter.
Eg er heilt einig i at dette er eit dårleg forslag og at det å kutte ut bestselgjarar frå innkjøpsordninga vil vere eit tap for biblioteket som institusjon. Men dette handler ikkje om å diskriminere krim som sjanger. Viss du les Klassekampen-saken du lenker til, ser du at det står:
«Blant annet kan bransjen nå se på hvorvidt bøker som er økonomiske bærekraftige i seg selv trenger å være med i på denne ordningen, sier han. -»
Dette forslaget handler om bøker som «overlever» utan støtte frå innkjøpsordninga, blant anna ein del bestselgjande krim. Men Wassmo og Jacobsen er og bærekraftige, dei ville og blitt ramma.
Det vil vere eit tap for biblioteket og bibliotekbrukarane om dei kutter i bredden. Men innkjøpsordninga er ikkje først og framst ei ordning som skal støtte forfattarane, det er ei ordning som skal gi lesarar tilgang på fri litteratur.
LikerLiker
Visst är krim också litteratur. Blir lite rädd för människor som tar sig rätten att diktera vad som är fint och bra för alla andra – vi tycker inte alla om samma sak. Och även om böcker säljer mycket så borde väl de som använder biblioteken också få läsa dem, varför skulle inte folk med lånekort vilja läsa bästsäljare??? Konstigt argument.
LikerLiker
Men meiner du for alvor at biblioteka kjøper bøker for å støtte forfattarane? Biblioteka kjøper jo bøker for lesarane! Å ta bort titler fordi forfattarane tener nok utan at bøkene blir kjøpt inn, er jo heilt misforstått. Biblioteka må jo vere ein plass kor ein kan låne heile bredden. Viss ikkje får vi endå større klasseskille når det kjem til folkeopplysning og leseferdigheter.
Og eg forsvarer vanlegvis smal litteratur, altså.
LikerLiker
Dette svaret ser for øvrig litt malplassert ut, når kommentaren eg kommenterte til er blitt sletta. Eg svarte på Roar Sørensen sitt innlegg om at dei forfattarane som sel godt, tener penger nok uansett og at det er forfattarar som sel mindre som treng innkjøpsordninga.
LikerLiker
Jeg leser endel bøker vi får som kulturfond til bibloteket (innkjøpsordningen) og finner der krimforfattere jeg ikke har hørt om før eller jeg ikke har lest bøker av før, som er virkelig bra. Jeg synes det ville være virkelig leit om disse bøkene forsvant fra innkjøpsordningen. Jeg vet at bibliotekene i små kommuner har dårlig økonomi. Både jobber jeg på biblioteket i en landbrukskommune og jeg har besøk andre små bibliotek. Det er ikke sånn at vi har «masse» penger liggende til å utvide kjøpet av norske bøker.
Jeg håper på at dette er et utspill og at før det kommer til at noe skal bestemmes har forslaget blitt kraftig revurdert.
LikerLiker
Skrämmande! Vem tror sig kunna bestämma vad folk ska läsa. Men det är inte första gången. Liknande händelse minns jag när det gällde Kitty och Biggles en gång i tiden. Likaså Sagan om Isfolket. Hoppas att det bara är skrämskott.
LikerLiker
Det var det fånigaste jag hört! På alla sätt och vis. Jag gillar inte kategorisering av den där typen.
Och i synnerhet med tanke på att norsk krim dessutom håller hög litterär kvalitet.
Författaren noterar jag på min lista av norska krimförfattare att titta närmare på.
LikerLiker
Det er utrolig at en statssekretær kan uttale seg slik! Selvsagt er krim litteratur.
LikerLiker
Utrolig vakker smakebit! På alle vis! Og helt enig i det du skriver om første kapittel i Marekors – er ikke det litteratur, er ingenting litteratur! Helt utrolig at en statssekretær kan si noe slikt – han kan ikke ha lest mye krim!
LikerLiker