For noen dager siden så presenterte jeg en rekke julegavetips til krimelskere. Åtte i tallet. Vi nærmer oss julaften, og det er på tide å presentere de siste seks dersom dere skal få tid til å få de i hus før jul. Jeg reklamerer ikke vanligvis på bloggen min, men akkurat nå føler jeg for å minne folk om at nettbokhandelen Haugen Bok er helt fantastiske på rask levering.
Å finne bøker til andre er egentlig litt håpløst fordi en vet aldri hvilken smak de har. Når det gjelder krim og thrillere så er undersjangerne så mange og komplekse at det skal godt gjøres å finne den perfekte match mellom leser og krimelsker. Derfor har jeg gitt dere ett godt tips innen hver undersjanger.Alle bøkene er lest av meg, og du finner linker til mine anmeldelser ved å klikke på tittelen:
9. Bokseriepakke
JUSSI ADLER-OLSEN – AVDELING Q
Ja, noen synes kanskje det er litt stusselig å gi bare en bok til jul. Da er det en god idè å gi en bokpakke. Alle bøkene i en krimserie for eksempel. Jeg vet iallfall at jeg ville blitt elektrisk av å få noe sånt til jul … Her er tipset enkelt. Ingen slår serien til Adler Olsen i kvalitet, spenning, humor, action og bitende samfunnskritikk. Han har gitt ut fem bøker i serien så langt, og jeg har lest dem alle. Ved å klikke på tittelen kommer du til min anmeldelse. Kvinnen i buret, Fasandreperene, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco-effekten. Hver og en av dem en sann nytelse å lese.
En ting er at bøkene er usedvanlig spennende. En annen ting er at du vil få bli kjent med verdens herligste romanfigur etter min mening. Hafez Al-Assad.
Hafez Al-Assad traff meg som et godstog fra første stund i Jussi Adler Olsens Avdeling Q-debut «Kvinnen i buret«. Hans fantastisk naive troskyldighet er bare en maske, det skjønner vi nå. Under den ligger en skarpsindighet som ville fått Sherlock Holmes til å rødme. Likevel så er det alle hans ordspill med kameler, og hans stadige språklige misforståelser som skaper karakteren til noe helt spesielt.
Jeg hadde enormt sansen for måten Assad framsto på i første bok om Avdeling Q. Vet ikke om jeg er like begeistret for den stadig mørkere versjonen av Assad som vi ser utvikle seg i de neste bøkene, men det ligger en forhistorie som ennå ikke er avdekket rundt Assads liv og gjerning. Det er spennende. Hans ufrivillig morsomme kommentarer, og hans enfoldige naivisme var så morsom i «Kvinnen i buret» at jeg lo på meg både brokk og lumbago. Han kom ikke bare inn i boken som et friskt pust… Han kuppa heile driden! Vaskehjelpen som helt uten å spørre tar seg større og større friheter inne på Carl Mørchs nye kontor. Etterhvert tar han mer og mindre over hele etterforskningen iført en dobørste i venstrehånda, og en kopp rykende fersk (og kvalmende søt) urtete i den høyre ;).
Hans gebrokne dansk fører ustanselig til misforståelser og morsomheter. Likevel er han alltid like blid og glad. Tar alt som skjer med et smittende godt humør. En naiv og barnslig stå-på vilje som er som et fly-krasj i møte med den mutte, gretne og svært så bedagelige etterforskningslederen Carl Mørch.
10. Miljøkrim-Thriller
SIDSEL DALEN – DØDELIGE DRÅPER
Er leseren av den miljøpolitisk radikale sorten som heller hadde latt seg gjelle med en sløv kniv enn å bære en minkpels, ja så er ikke denne boken noen dårlig tips. I tillegg til å belyse alvorlig miljøkriminalitet (som garantert finner sted) så er det en ekstremt spennende bok.
Jeg skriver i min anmeldelse at hennes to år gamle debutroman tok meg med storm og bravur. Den er intelligent. Den er skarp. Den er troverdig, og den er aktuell. I tillegg så er den noe så innisvartehuteheitagranskauen spennende. Karakterene glitrer, og humoren drypper i takt med Dalens glitrende svarte dødelige dråper. Best av alt … Vi snakker om en debutant. Vi snakker om en kvinne. Langt inne på menns domene. Jeg reiser meg og applauderer!
Jeg har lest en hel rekke moderne thrillere i det siste, og det slår meg gang på gang at fantasiløsheten ingen ende vil ta. Det florerer av terrornettverk, menneskesmugling og hemmelige agenter som har fått nye beitemarker etter den kalde krigen. Det er innfløkte gåter og vanvittige konspirasjonsteorier som setter menneskehetens ve og vel i fare. Det er psykopater, sosiopater og rene skjære sadister… Kort sagt et fargerikt skue, men akk så forutsigbart. Svært sjelden treffer vi på den virkeligheten som faktisk er der når vi leser dagens thrillermangfold. Trusselen som befinner seg her og nå, og som eksisterer hver eneste dag. I den settingen er Sidsel Dalen en åpenbaring.
Det bør nevnes at Sidsel Dalen også er ute med sin andre bok om gravejournalisten Mia Mikkelsen. 21 dager kom i oktober og har fått glitrende kritikker i avisene.
11. Debutant-krim
Er dette en sjanger, tenker du sikkert? Nei, det er ikke det. Men, det er på høy tid at norske bokelskere våkner og tør å lese våre nyeste stemmer også. Det er alltid en risiko, for en vet ikke hva en får, men du verden så gøy det er når en finner gull. Det gjorde jeg til gangs med Thime-Iversen.
Historien er spennende og engasjerende fra første stund. Forfatteren drar oss med på en geografisk rundreise i Norges land på jakt etter «X» og neste utplasserte finger. Jeg fryder meg (faktisk) hver gang jeg oppdager hvor trill rundt forfatteren har klart å lure meg og etterforskerne. Jeg blir fintet ut over sidelinja gang på gang, og jeg tok meg selv i å le flere ganger over måten X nok en gang kommer seg under radaren min.
Helge Thime-Iversen skriver svært godt. Han har et beskrivende språk spekket med detaljer og stemninger. På den måten klarer han å skape klare bilder i hodene våre. Både uhyggen, desperasjonen, vemmelsen og spenningen formidles med en kløktig og god penn. Jeg ser noen kritiserer hans ordrikhet. Drit og dra! Det var faktisk noe av det jeg likte aller best. Jeg mener Thime-Iversen klarer den balansegangen på en strålende måte. I min verden senkes ikke spenningen av at han bruker noe tid på å sette oss i stemning eller bruker litt flere ord på en miljøbeskrivelse.
X vil nok frata leseren både julekosen og nattesøvnen, men god krim er det i høyeste grad!
12. Originalspråk
Jepp! Jeg tar med et tips i denne kategorien også. Noen av oss elsker å lese romaner på originalspråket. Jeg har i år lest flere bøker på både engelsk, svensk og dansk, og jeg nyter det. En kommer nærmere forfatteren på den måten. Får ta, føle og kjenne på språket på en helt annen måte enn ved å lese oversatt litteratur.
Den klart beste av disse bøkene er Joakim Zanden sin debutroman «Simmaren». Den er noe av det råeste jeg har lest innen krim/thriller sjangeren på lang tid. En skikkelig pageturner der forfatteren bruker alle Dan Browns knep i å jage leseren videre på en fantastisk måte. Det skjer noe nytt og dramatisk før hovedpersonene har løst forrige problem, og på den måten blir en hele veien drevet fremover. Boken er som en sammenhengende heseblesende klappjakt på heltene våre, og det er bortimot umulig å legge boken fra seg.
Handlingen er hentet fra diplomatmiljøet rundt EU i Brûssel, og den flettes sammen med en gammel spionhistorie som kryper tilbake til overflaten, og skaper storpolitiske landminer som mange er rede til å drepe for å holde skjult. Det er som sagt i overkant spennende lesing, og det hele krydres med et usedvanlig vakkert og skildrende språk til thriller å være. Gyldendal har skutt gullfuglen da de kjøpte inn denne, men når de har planer om å gi den ut på norsk vites ikke pr.dags dato. Enn så lenge finner du den altså, på svensk, hos adlibris.no . Du kan også prøvelese de første 23 sidene av romanen her.
13. Ungdomsthriller
KEN HANSEN – KRYP! I STORMENS STILLHET
Åh … Jeg ELSKER denne boken, og bruker den støtt og stadig på mine norskelever. Språket er en studie i temposkifter, og jeg synes historien som utspinner seg er både spennende, gåtefull og morsom. Hvor lett det er å få tak i den i bokhandler og andre steder det selges bøker vites ikke, men jeg vet forfatteren selv har hatt bøker på lager, og da kan en jo kanskje få en signert utgave om en tar kontakt med ham på PM på Facebook.
Boken er tenkt som første bok i en serie på mange der en ternings tilfeldige rulling avgjør skjebnen til hovedpersonene. I første bok så er det kompisene Max og Jolfo som får livet sitt snudd på hodet, og som sendes ut i en hektisk strøm av hendelser etter at de oppdager et kvinnelik ved elvebredden, og deretter ser morderen komme ut av skogen.
Bokens to protagonister er begge tenåringer med tenåringenes tanker, følelser, og – ikke minst – tenåringens impulsivitet både i språk og handling. Språket er muntlig, ungdommelig og det brukes en god del lavstil som smeller i bokryggen som mitraljøseskudd. Det er flittig bruk av litterære virkemidler som vi ofte ser i ungdomsbøker. Humor, allusjoner og morsomme seksuelle preferanser er noen av dem. Boken er også såpass kort at den er overkommelig for en ungdommelig lesermasse.
Det jeg liker spesielt godt med denne ungdomsromanen er drivet og tempoet som Ken Hansen har brukt. Det er heseblesende, kjapt, og uten dødpunkter fra start til mål. I tillegg til dette så synes jeg han har funnet fram til herlige karakterer. Både Max, Jolfo, Linus og «Drita-Rita» er fornøyelige hver på sin måte. Max sin uhelbredelige ADHD-impulsivitet, Jolfos nølende og ufrivillig morsomme vesen, Linus med sin genialitet og øye for detaljer, og Drita-Rita som den svært så uheldige og alkoholiserte politisekretæren. Herlig!
14. Naivistisk krim
Ha – ha … 🙂 Det var et combo-ord jeg aldri trodde jeg skulle ta i min munn. «Naivistisk-krim…» Det virker sjukt, merkelig, upassende og en smule koko. Men …. Du verden så bra det ble når noen først våget seg utpå glattisen og begikk dette kunststykket. «Mysteriet» er det merkeligste stykke litteratur jeg noen gang har lest. Det er en 500-siders lang også-fortelling, men likevel så medrivende, spennende og altoppslukende at jeg ble helt matt mens jeg leste. Dette er gaven til de som vil ha noe helt utenom det vanlige. De som kjeder seg gjennom bøker med litterære skildringer og svulstige metaforer. Her er de borte! Kun handling! Høyt tempo, glitrende plotting og et nakent språk som uten blygsel blotter seg i all sin prakt.
I sin romandebut gjør Vidar H. Andersen vågestykket å legge alle vedtatte normer til side. For å ha baller nok til å gjøre noe slikt er det ikke nok med hår på brystet, her bør en ha et asketisk ønske om å bli stett til evig pine. Å fjerne alt som kan lukte «litterært» er som selvdrap å regne i de rette kretser.
Nja, tenker du kanskje … Det finnes jo eksempler på suksessfulle naivister der ute. Vi har sett og lest både «Hundreåringen som krøp ut av vinduet og forsvant» av Jonas Johansson og «Harens år» av Arto Paasilinna. De gjør mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell…. De gjør det med humor. Bøkene er og skal være morsomme. Vidar H Andersen bruker naivismens grep i krimlitteraturen. Det er noe helt nytt. Kan en bok være både naivistisk og samtidig spennende? Hadde du spurt meg i fjor så ville jeg fått latterkrampe, og svart et høyt og tydelig NEI. Nå derimot, er fliret tørket bort en gang for alle. Det er mulig. Det går faktisk an å skrive en handlingsfokusert også-fortelling på 564 sider og samtidig gjøre det ulidelig spennende.
Andersen bryter med sjangeren. Han bryter med våre forventninger. Han bryter normer og oppleste sannheter. Med enkle grep og midler skaper han sin helt egen stemme. Er ikke det et godt julegavetips til «en som har lest alt«, så vet ikke jeg.
© Geir Tangen
Dett var dett …. 14 krimtips burde være nok å boltre seg i for de fleste av dere der ute. Jeg har med vilje valgt ut litt andre titler enn de mest åpenbare. Jeg kunne selvsagt valgt å ta fram hylleveltere som Hulemannen av Jørn Lier Horst og Inferno av Dan Brown, men faren ville vært stor for at de hadde havnet ved siden av samme tittel i bokhyllen hos bokelskeren du skal gi gaven til. Uansett … Lykke til i jakten på den perfekte matchen mellom krimelsker og elskverdig krim. God jul!
GEIR TANGEN 
Hva med Englestrøk av Fredrik Schmidt Fotland? Leste den ferdig i går, veldig spennende 🙂
LikerLiker
Sikkert bra, men jeg tipser kun om bøker jeg har lest 🙂
LikerLiker