slått i hodet med bokDet er en menneskerett å ha lov til å mene og si det en vil i et moderne demokratisk samfunn. Ingen kan straffes for det så lenge en ikke oppfordrer til kriminalitet eller ytrer seg rasistisk eller sjikanerende ovenfor andre mennesker. Den siste ukas debatter på bokbloggernes facebookside, og en hel rekke andre litteraturrelaterte diskusjonsgrupper beveger seg dessverre i grenselandet av hva vi burde godta. Jeg setter mitt personlige punktum med dette innlegget.

Jeg har helt bevisst holdt meg borte fra debattrådene. Ikke fordi jeg ikke har vært både engasjert, forbannet og ikke minst fortvilet over det jeg har lest, men fordi jeg har sett hvem det er som er toneangivende i samtlige av diskusjonene. Dette er mennesker jeg har forsøkt å føre en konstruktiv debatt med tidligere, men det har endt med forferdelse hver gang. Jeg orker ikke.

Dette er ytringsfrihetens pris. Gode diskusjonsfora teppebombes med innlegg som er negative, sjikanerende, og som latterliggjør og mistenkeliggjør grupper og enkeltpersoner ved navn. Påstander og halvsannheter legges frem som fakta. Det skrives ting som i beste fall er stigmatiserende, i verste fall både støtende og ødeleggende.

Det som i starten kan ses på som en fair og rettmessig kritikk blir etterhvert så utbrodert i negative ordelag at innleggene knapt kan tolkes på annen måte enn som ren sjikane. Jeg har som sagt fulgt med fra sidelinja, og tenkte i det lengste at jeg skulle holde kjeft. Men, etterhvert som uka har gått så har jeg sett det ene positive bokforumet etter det andre bli okkupert av samme deltakere. Det gjør meg både trist og forbannet. Jeg vet at jeg ved å skrive dette innlegget garantert kommer til å bli neste mann til galgen. Jeg kommer til å bli hengt ut og latterliggjort på samme måte. Jeg føler likevel at jeg må gjøre dette. Noen må gi en stemme til de av oss som har følt at vi har blitt gjenstand for den massive kritikken og mistenkeliggjøringen.

Ved å skrive dette kommer det til å komme fram påstander om mine motiver, min manglende seriøsitet som bokblogger, mine nære bånd til forfattere og forlag, mine økonomiske motiver og om at jeg liksom skal ha en personlig vendetta gående. Det vil bli lagt frem «bevis» i form av skjermdumper, mailer og lignende. Det vil bli konstruert fantasifulle konspirasjonsteorier om meg, og alt jeg har sagt og gjort de siste ni månedene kan og vil bli brukt imot meg. Jeg tar den støyten. Har fått så ørene flagrer tidligere, og jeg tåler det.

Det jeg ønsker å få fram er at jeg synes det er trist at navngitte enkeltpersoner så til de grader kan bli herset med i seriøse fora, og at det ikke settes en stopper for slik personlig forfølgelse. Jeg synes det er trist at bokbloggere nå skal grupperes i «de seriøse» og «de useriøse». Useriøse her i betydningen av at vi er for positive, og at vi mangler faglig dybde og integritet som bokbloggere. Vi nærer for tette bånd til forfattere og forlag, og vi har visstnok dårlig skjulte motiver bak det vi gjør. Vi er ikke kritiske nok. For å ordne opp i dette mener enkelte at vi bokbloggere skal søke medlemsskap i Norsk kritikerforbund, og at vi skal ha en banner på bloggen vår fra kritikerforbundet som viser at vi er seriøse bloggere med integritet. Noen mener til og med at de som har høyere utdannelese i litteraturvitenskap bør fremme dette også for å understreke sin faglige tyngde.

Hvor ble det av lesegleden? Hvor ble det av det positive fokuset på litteratur? Hvor ble det av gleden ved å få skrive om bøker en liker? Hvor ble det av friheten til å kunne skrive om noe en er glad i? Jeg har hatt lyst til å skrive innlegg den siste uka, men kjenner på at jeg er redd for å være for positiv til bøkene jeg har lest. I stedet for å blogge med glede, så blogger jeg nå med en ullen følelse av at jeg er en av dem som andre bokbloggere oppfatter som latterlig useriøse. Jeg er redd for hvilken respons jeg får på det jeg skriver, men kanskje aller mest redd for hva som tydeligvis blir diskutert i lukkede bokbloggforaer. «…Vi snakker jo sammen, og vet godt hvem disse useriøse aktørene er…»  Ingen har snakket med meg, så da sier vel det en del.

Jeg vet det er bokbloggere som går med tanker om legge ned bloggene sine etter debatten den siste uka. De føler seg mistenkeliggjort, og finner ikke den samme gleden ved å skrive om litteratur og bøker lengre. Jeg er selv en av dem som seriøst vurderer å kutte ut etter dette. Det som gav meg positiv energi, nye gode venner, fine debatter og en økt leseglede er nå blitt en grumsete  jettegryte  av negativitet, harselering og selvtilfredshet. Det er ytringsfrihetens pris. I kjølvannet av at noen har fått lov til å si det de vil gjentatte ganger på flere og flere fora, så risikerer vi nå å miste en hel rekke av våre mest positive og sprudlende bloggstemmer. Så kan en spørre seg om det er verdt det? Kan det faktisk være slik at enkelte debatter og debattanter blir så negative at de ødelegger mer enn det som godt er?

PS! Jeg kommer ikke til kommentere dette innlegget i diskusjonstråden. Jeg anser meg ferdig med å skrive dette innlegget. Jeg vil godkjenne innlegg fra dere lesere så lenge disse ikke inneholder sjikane som kan virke støtende på dem det gjelder.