Reading-PanicI dag fikk jeg en mail fra en av mine lesere. Den tar opp en problematikk vi bloggere ser med jevne mellomrom. Jeg gjengir mailen her sammen med mitt svar til vedkommende for å avklare eventuelle misforståelser som kan oppstå. Hovedpoenget er at vi som blogger om bøker gjør det fordi vi synes det er en morsom hobby, ikke for å være seriøse bokanmeldere som lever av å skrive bokkritikker.

Her er mailen som plinget inn i min inbox i dag tidlig:

Hei! Ser at du driver en hjemmesiden hvor du anmelder en del bøker. Du anmelder personer som du personlig kjenner og har bestemt deg på forhånd hvorvidt den skal være postitv eller ikke. Det mest spennende er hvor positiv du bestemmer deg for å være i anmeldelsene. Du smører så mye på hvor bøkene kan kjøpes, hvor gode der er etc at det neste virker som om du har falt i lomma på forfatterne og ikke kommer deg opp igjen.
 
Dette har null troverdighet. Ser f.eks at du har postet en del poster på «smertens aveny» sin facebookside. Hvor du er full av smisking og null «kritiske briller».
 
Vær deg selv.

Det er ikke første gang lignende mailer eller tilbakemeldinger kommer. Jeg tror det er et godt tips å behandle slike henvendelser med respekt og saklig informasjon. Her er mitt svar til leseren:

Hei

Takk for tilbakemelding på min bokblogg. Jeg setter alltid pris på å høre fra mine lesere.
 
Jeg kjenner ingen av forfatterne bak bøkene jeg anmelder når jeg gjør det. Noen av dem har jeg imidlertid blitt venner med på Facebook eller Twitter i ettertid. Eksempler på dette er Ken Hansen, Helge Thime-Iversen, Vidar H. Andersen, Eystein Hanssen og Thomas Enger.
 
Jeg er IKKE venn med Roar Sørensen. Jeg var medlem av bokens facebookside en stund etter at jeg hadde lest ( og elsket ) Smertens Aveny. Men, etterhvert så trakk jeg meg ut. Roar Sørensen var ufordragelig i måten han henvendte seg til både meg og mange andre på der inne. 
 
Jeg tjener ingen penger på min blogg. Jeg skriver om bøker fordi jeg liker å skrive om bøker. Jeg er en positiv fyr, og bruker gjerne masse superlativer når jeg liker noe ekstra godt. Jeg skriver ikke anmeldelser, men bokomtaler. Jeg bruker heller ikke terningkast. Å skrive blogg er en frivillig hobby, og det ligger ingen føringer i det om at jeg MÅ være kritisk. 
 
Det eneste unntaket når det gjelder å skrive om folk jeg kjenner er mine innlegg om min kones roman, foruten en forhåndsomtale om en av mine kollegaer som skulle gi ut en diktsamling. Ellers så har jeg som sagt blitt venner med mange i ettertid. Det er jo en positiv ringvirkning.

Ha en fin dag

Mvh.
Geir Tangen