Veronica Roth er så ung at det er ufattelig at hun kan være forfatteren bak noe så drivende, spennende og altoppslukende som det romanen «Divergent» er. Den er skrevet av en 22-åring med de under 20 som målgruppe, men boken har akkurat filleristet en 43 år gammel rivende gal krimnazi i grunnvollene. Jeg er blitt drøvtygget og spyttet ut igjen av en liten jentunge. Hvordan er det mulig?
Vel … La meg forklare… Som alle andre så har jo også jeg både lest boka til Suzanne Collins og sett filmen «Dødslekene». Begge deler var bra, og for så vidt underholdende. Dette dro jeg fram til norskelevene mine i 10.klasse. «Ikke bare se filmene, gutter og jenter…. Dere må lese bøkene også, og helst før dere ser filmen … blablabla»
Hva skjer? Jo, en jente kommer opp til meg ved pulten og smiler lurt etter timens slutt. «Har du lest Divergent da? Den kommer ut på norsk nå». Jeg hater jo å innrømme feil og mangler som norsklærer og bokelsker, så jeg nikker bare gjenkjennende og svarer at boken står på vent, og at jeg gleder meg. Jeg tenker ikke mer over saken, men to dager senere skjer samme scenario, og da blir jeg såpass nysgjerrig at jeg søker opp boken og bestiller et leseeksemplar hos Schibsted. Jeg må jo finne ut hvorfor jenta smiler så lurt. (Hun har lest den på engelsk)
Nå, et par uker senere, forstår jeg alt … Divergent er uten sidestykke det beste jeg noensinne har lest av ungdomslitteratur . Boken slår fullstendig knockout på Dødslekene og all annen lignende litteratur jeg har lest. Du spør deg kanskje hvorfor jeg sammenligner denne boken med akkurat Dødslekene? Det er fordi begge er dystopier. En verden i framtiden der mennesket er underlagt en dysfunksjonell makt og et system, og der de som oftest må gjennomgå en kamp for å overvinne denne overmakten.
Divergent har en fantastisk dystopisk verden å by på til leseren. En verden der alle mennesker er delt inn i fraksjoner etter hvilken egenskap de dyrker. De uselviske som ofrer seg selv for å hjelpe andre. De lærde som dyrker kunnskap og klokhet. De sannferdige som ikke evner å være uærlige og som alltid er til å stole på. De fredsommelige som aldri går i konflikter med andre og som dyrker omsorg og kjærlighet. Og til slutt de fryktløse som tør der ingen andre våger og som er i stand til å forsvare verden mot ytre farer.
Historien handler om 16 år gamle Beatrice som står foran sitt livs valg da hun må velge fraksjon etter å ha gjennomført en prøve som skal vise hvor du hører hjemme. Hun er vokst opp som uselvisk, men føler en tildragning mot de fryktløse. Prøven viser derimot at hun er divergent. Hun har litt av alle fraksjoner i seg. En egenskap som for fører til døden ettersom du blir en svært farlig trussel mot makthaverne. Vi følger Beatrice gjennom valget, gjennom opptaksprøver til den fraksjonen hun til sist velger, og gjennom et drama som får deg til å bla sider fortere enn huden på fingrene dine tåler uten å bli sår.
Historien er så fascinerende, fantasirik og oppfinnsom at jeg må si meg mektig imponert. Jeg blir revet med fra første side av og jeg kjenner det kribler i magen av å få lov til å være med inn i denne verdenen. Det er rett og slett kult! Boken er alt på en gang. Morsom, spennende, gripende og rørende. Jeg rives i filler mens jeg leser, og det altså av en ungdomsbok … jeeeez… Forfatteren evner å ta meg med på reisen. Lar meg få bli en del av denne dystopiske verdenen. Lar meg fysisk få føle på Beatrice sine følelser.
Det er skrevet så godt (og også omsatt med slik kløkt) at jeg ikke en eneste gang på de 400 sidene stusser over platt, flatt eller dårlig språk. Det er ikke høylitterært (takk og pris), men det er svært godt skrevet. Slikt språk vil vi jo gjerne overlever dagens ungdom. Plottet, drivet og spenningskurven er gjort med millimeterpresisjon. Vi kastes ut i en berg og dalbane der vi mangeler fullstendig kontroll på bå¨de fart og retning. Vi føres med gjennom sidene mens vi hyler av begeistring på toppene og skriker av angst på vei mot bunnen.
Jeg vil gratulere Schibsted Forlag med at de har fått rettighetene til denne bokserien (Ja, det er flere bøker på vei). Dette var moro fra ende til annen. Om ikke boken tar av salgsmessig før så vil den garantert gjøre det når filmatiseringen av Divergent kommer utpå høsten. Jeg skal på kino 🙂
Bravo Veronica Roth. Jeg er dobbelt så gammel som deg, men jeg bøyer meg ydmykt i støvet, og vasker gjerne skoene dine som en uselvisk. Om ikke annet så må iallfall du være divergent …
hehe Utrolig bra anmeldelse.. Må være en av de beste anmeldelsene jeg har lest 🙂
Og må innrømme får helt dårlig samvittighet over at boka fortsatt står ulest på hylla her 😦
Så lover herved at jeg plukker opp boka når jeg kommer hjem fra ferie.. Nå skal den leses..
Den har stått langt oppe på lese lista i over et år nå.. Stakkars, har blitt oversett.. Det skal det bli slutt på..
Igjen.. credits for fin anmeldelse 🙂
LikerLiker
Ah, jeg elsker alle som innser hvor bra denne boken er! Jeg har lest den to ganger og føler fortsatt det samme! Folk tror jeg er gal når jeg snakker om den, men jeg er bare begeistret! For meg ble det en litt spesiell opplevelse å lese dem, med tanke på tidspunktet jeg fullførte boken, nemlig 21. juli 2011.
http://twotn.blogspot.no/2011/08/bokanmeldelse-divergent-av-veronica.html
LikerLiker
En virkelig bra omtale! Både denne og Invergent står på leselisten min og jeg får mer og mer lyst til å lese dem. Jeg er imidlertid inne i en periode hvor jeg prøver å få lest det som har ligget lengst på nattbordet og i nye bøker hyllen hjemme. Det er sannelig på tiden med en sånn opprydning! 🙂
LikerLiker
Se denne. https://www.youtube.com/watch?v=7SvSni7xR5o
Selv må jeg si meg enig i den kritikken. Det er for mye som ganske enkelt ikke gir mening i Veronicas verden…
LikerLiker