En overdose eselører

EselørerEselører er en samling av lister og små finurlige historier fra litteraturens verden utgitt mellom to permer av Font Forlag. Det er en vakker bok. En verdig samling av litterære klassikere anbefalt av mennesker som elsker litteratur, men som (mest trolig) hater eselører. Til det er de for glade i bøkene sine.

Et eseløre er en liten brett som skal vise hvilken side du er kommet til i boka. Artig å bruke dette som tittel, men som sagt så er bidragsyterne til boka trolig svorne tilhengere av vakre og forseggjorte bokmerker. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jeg kjenner dem jo ikke? Vel … Jeg får en krypende mistanke for å si det slik. Jeg har i løpet av mine seks måneder lært litteraturelskere å kjenne, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full om jeg våger å påstå at de som bidrar med sine topplister til denne samlingen hører til blant litteraturfanatikerne. De som elsker bøkene sine så høyt at de gladelig finner fram bjørkeriset om minstemann skulle finne på noe så bluferdig som å bruke et eseløre i bøkene.

Listene som jeg sikter til inneholder nemlig, nesten uten unntak, høylitterære bøker som du skal være godt bevandret i bøkenes verden for både å forstå og å elske. Utvilsomt litterære verk på øverste hylle de fleste av dem. Dette gjør det jo også uangripelig. En lekmann kan ikke stå på sidelinja og kritisere litteraturelskere for at de faktisk elsker litteratur. Det blir som om en som liker god norsk dansebandmusikk skulle kritisere musikkjournalister for at de ikke tar med «Sputnik» på sine topplister over musikk de elsker.

eselører bannerLikevel altså … Jeg savner det folkelige i Eselører. Jeg savner hyllevelterne. Jeg savner mainstreambøkene. Bøkene som har begeistret en hel nasjon uten å vinne nordisk råds litteraturpris. Det finnes noen eksempler på det motsatte for dem som orker å nilese gjennom listene. Harry Potter. Ringenes Herre. Gjennom is og ild. Mio min Mio. Jeg ble litt glad hver gang jeg traff på dem… «Å … Den har jeg hørt om før». Men, for meg ble Eselører litt for mange «Ut å stjæle hester» og «Jane Eyre», og litt for lite «Da Vinci Koden» og «Marekors».

Et annet aspekt er også det faktum at når en blir presentert for 200 boktips som alle skal være så fantastiske i følge bidragsyterne, så står en egentlig igjen med rådløshet som eneste selskap. Det blir for mye å ta inn over seg. Jeg brukte noen måneder på å tråle meg gjennom boka. Forsto at dette ikke var en bok som en kunne lese i ett strekk. Jeg tenkte at jeg ville få mange tips til nye bøker jeg kunne bli glad i, og det har jeg garantert fått. «Mission completed», med andre ord. Det var vel det som var intensjonen med boken?. Likevel er jeg altså litt skuffet over ensidigheten hos bidragsyterne. Hvor var de hardbarkede krimelskerne? Hvor var «Verdens ti beste legeromaner»? Hvor var «Cowboybøker med krutt»?

Jeg vet ikke … Sannsynligvis var det aldri utgivernes plan at dette skulle være en tipsbok til folk flest. Målgruppen var kanskje andre høylitterære litteraturelskere som hvert år gleder seg til Nobelnominasjonene, og i så fall så er boka en innertier. Det er en bok fra bokelskere til bokelskere. Utrolig vakkert og forseggjort satt sammen. Det er en fryd å bla i denne boka. En estetisk nytelse, og en berikelse for dem som er nysgjerrig på hva som egentlig er det aller beste som er utgitt mellom to permer.

Det jeg likte aller best var imidlertid de små historiene fra bøkenes verden. Om bestselgerromaner og klassikere som var blitt refusert. Om forfattere som slet med å bli forstått. Disse små snuttene gjorde boka leseverdig for min del. De historiske oversiktene var også interessante, men de inneholdt ganske mye irrelevant informasjon som ikke hadde med litteratur å gjøre.

Alt i alt så er «Eselører» en bok som fungerer som en inspirasjonskilde og et slags oppslagsverk. En bok jeg kommer til å ta fram igjen med jevne mellomrom når jeg er på jakt etter bøker som treffer lesegrupper som er litt utenfor min egen komfortsone. Jeg mistenker boken for å være tilpasset en helt bestemt målgruppe, og for dem så er denne boken en vakker skatt som de kan trykke til sitt bryst. For de av oss som ikke går av veien for lese litt Jeffery Deaver og Liza Marklund så blir det kanskje litt for høytravende.

8 comments

Add Yours
  1. Artemisia

    Godt innlegg! Ja for fortjener ikke folkedypet også sine beste på trykk, fortjener ikke de like mye å bli hedret?
    Jeg ble faktisk nyskjerrig på denne boka.

    Liker

  2. Bokelskerinnen

    Jeg er ikke enig i din kritikk av boken, og hvis man leser godt så er det nok av bøker i alle klasser og sjangere her. Dette er heller ikke en bok forbeholdt de høylitterære, for å bruke ditt ord, blant annet finnes det flere ulike bloggere som bidragsytere der, og det kan man kalle stemmer fra folkedypet: Silje fra Så rart, Anette fra Anettes bokboble, Kasiopeia, Bok-karete, meg samt folk som jobber i bokhandel, journalister etc.

    Utgiverne har heller ikke hatt en finger med i spillet når det gjelder hvilke lister som blir presentert. Det eneste vi fikk å forholde oss til var å lage en liste over våre 10 favorittbøker innenfor en spesiell sjanger vi valgte selv, eller hvis man ønsket det, lage lister som gikk mer på «10 beste karakterer i en roman» etc. Det ble ikke satt noen andre føringer for listene enn det jeg nevnte. Kanskje da heller boken faktisk er et bevis på at det ikke nødvendigvis er hyllevelterne som blir sittende igjen som folks favoritter i løpet av et leseliv?

    Målgruppen for prosjektet var forøvrig dette: «den viktigste målsettingen med boken er å øke nordmenns leselyst og trang til å bli kjent med nye forfattere.»

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s