Litterær Bergen-weekend

I helga skal jeg få lov til å dyrke favoritthobbyen min igjen. Å vise fram min kjære fru til bokelskere. Denne gangen står Bergen for tur. Jeg digger bergensere … Jeg digger bøker … Og jeg digger min bedre halvdel. Tre ting på en gang, altså. Rene kinderegget! Gu kor kjekt det ska bli …

Noen av dere tror kanskje jeg er ironisk, og bare tuller og fjaser når jeg skriver slike ting. Dere tar feil. Jeg mener det faktisk. Jeg elsker å være med Agnes land og strand rundt for å promotere boken hennes. Jeg er oppriktig stolt av henne, og jeg mener både hun og boken hennes fortjener det store publikumet hun har fått og fremdeles får. Jeg nyter det å sole meg litt i glansen av henne. Virrer rundt standen hennes som en klønete og litt nyforelsket fjortis. Jeg forstår faktisk alle Belieberne, jeg har det jo litt slik selv … (OK, nå dro jeg den kanskje litt langt …:)

Det er stas å få møte leserne hennes. Det rører meg når de forteller sine historier om hvordan «Stryk meg over håret» har gjort inntrykk på dem og satt spor. Det er godt å få høre og se at Agnes sine tøffe timer over tastaturet faktisk har betydd noe for andre mennesker. Har gjort en forskjell i livene deres. Jeg vet hvor vanskelig det var for henne å skrive noen av kapitlene i boka, og da er det så deilig å høre at disse sidene ved boken har fått fram følelser hos leserne også.

I helgen skal hun signere bøker en times tid fra klokken 14.00 på Norli på Bergen Storsenter på lørdag, men det er ikke derfor vi er der. Hun er nemlig invitert som hovedforeleser på ROS (Rådgiving For Spiseforstyrrelser) sitt likemannseminar på søndag klokken 10.00. Det er i seg selv en enorm anerkjennelse å bli invitert av dem til deres landsmøte. Det viser at det ikke bare er tusenvis av «vanlige» lesere som har trykket boken til sitt bryst, men at også de hun skriver om og for har gjort det samme.

Agnes sa (jeg husker det enda) den dagen boken gikk i trykken i høst:

«Om jeg klarer å hjelpe bare ETT menneske med å skrive denne boken så er det verdt hver eneste time og tåre jeg har brukt på veien«.

Hennes fokus har aldri vært å tjene penger eller å bli en berømt forfatter. Hun hadde en historie hun ønsket å dele. Hun ville skrive boken hun selv aldri fant da hun var syk. Kanskje er det akkurat derfor jeg er så stolt av henne? Kanskje er det akkurat derfor hjertet mitt hopper når noen kommer bort og får boken sin signert? Kanskje er det akkurat derfor jeg aldri slutter å jobbe med å dele, promotere og reklamere for «Stryk meg over håret«? Jeg ønsker at flere skal få se det jeg ser, og kjenne det jeg kjenner, når de leser den såre, nære, men også varme historien om Guro.

Mange har sagt til meg at jeg burde vært markedskonsulent i et forlag slik jeg har jobbet med å gjøre denne boka kjent. Men, jeg tror ikke jeg ville klart å gjøre den  jobben for andre. Å legge ned så mye arbeid i noe er umulig uten at en har et helt spesielt forhold til produktet. Det har jeg til «Stryk meg over håret«. Jeg vet jo hvorfor Guro sier akkurat den setningen der, og hvorfor synsvinkelen skifter der, og hvorfor Guro gjør det og det valget. Jeg kjenner hver krinkel og krok av boka. Akkurat derfor jubler jeg hver gang et eksemplar forsvinner ut av bokhandelen. Hver gang en ny følger kommer opp på facebooksiden. Hver gang et nytt bibliotek har tatt inn boken. Hver gang noen sier noe fint om den på nettet eller i personlige meldinger. Det er pur glede. Ikke på grunn av de stakkarslige små kronene som triller inn på kontoen hennes (De får jeg forøvrig ikke røre…:) Det er rett og slett fordi hver eneste leser er en seier.

Så nå, etter å ha lest dette, skjønner du kanskje at det å få lov til å reise rundt som et vedheng til min populære kone faktisk er en glede og en sann fornøyelse. Når vi i tillegg skal til Bergen, ja så kan det ikke bli bedre. Jeg gleder meg stort, og er du i Bergen en av dagene så stikk gjerne innom og slå av en prat med oss på ett av arrangementene. Vi gleder oss!