Vårens bestselger på krimfronten er «Flink Pike» av Gillian Flynn. Er du blant dem som er «allergisk» mot sjokkselgere og hylleveltere i bokhandelen? Få fingeren ut av den høylitterære finkulturnavlen din og gå i dyp kanossagang til nærmeste bokhandel. Det er nemlig en grunn til at denne boken selger så bra.
Font Forlag har skutt gullfuglen med Gillian Flynn. Hun har kun gitt ut tre bøker, men maken til kometkarriere har vi ikke sett siden Dan Brown lot Mona Lisa smile underfundig mot oss i bokhyllene i «Da Vinci Koden». Den boken la grunnlaget for Bazar Forlags norske suksess. Nå gjør Flynn det samme for Font, og det skal vi være glade for. Vi trenger flere forlag i Norge som kan ta opp kampen med de tre store. Juritzen gjorde jo også noe av det samme med Cecilia Samartin.
Hva er det så som gjør at vi går mann av huse for å kapre med oss denne boken om dagen? Hva er det med Flynns forfatterskap som trigger lesegenet vårt? Herrejemini … Jeg har en kollega som ikke har lest bokstaver på papir siden han motvillig leste kampprogrammet til cupfinalen i 2007, og som nå leser «Flink Pike» med liv og lyst. Da er det noe der. Noe mer enn store annonser og blikende bannere.
Det handler altså om Twist! Ikke sjokoladetwist eller dansetwist (Gud forby!) Nei, vi snakker om den bittelitt mer nerdete litterære twisten. Gillians Flynns magiske evne til å klare å overraske og sjokkere leseren. Vi blir ikke bare lurt, ser du … Vi blir fintet langt opp i kommentatorboksen, for å bruke litt fotballterminologi. På fagspråket høres det en smule kjedeligere ut. «Overraskende vendepunkt» (gjesp…)
I Flynns bøker er det IKKE kjedelig. Det er forfriskende, herlig og urovekkende uventet. Hver gang! Hun bryter med oppleste sannheter som sitter så langt inn i den litterære beinmargen vår at du måtte brukt nanoteknologi for å få det ut derfra. Gang på gang gir hun oss lillefingeren. Vi har sett det før. Vi er forberedt. Vi vet hva som kommer på neste side …? (he-he…:))
NOPE! NEI! NO! NJET!
Du har mindre sjanse enn en guppy i et haireservat til å skjønne hva som traff deg. Plutselig sitter du der med boka i hendene og sier «HÆ!??» Det er så gøy 🙂 Utrolig morsomt når en forfatter klarer kunststykket å riste litt i det som vi trodde var bunnsolide bærebjelker. Gillian Flynn klarer det. Jeg har riktignok ikke lest hennes første bok «Åpne Sår», men har forstått det slik at hun også der gjør artige vrier som overrasker leseren underveis. I sin forrige roman «Mørke Rom» gjør hun det ved å la leserne bli hodestups omsorgsforelsket i et mildt sagt motbydelig og svært ubehagelig vesen av en forvokst bortskjemt drittunge. Det burde vært umulig, og er stikk i strid med alt som heter litterær sunn fornuft og forstand.
I «Flink Pike» gjør Gillian Flynn det ved å ta oss med på en hinsides reise inn i et utspekulert psykisk familiedrama, med en twist som både morer og skremmer vannet av deg. Og … Når du så endelig tror at du har skjønt alt sammen … Vel, da er det på tide å stålsette seg for en ny overraskelse.
Flink Pike er skrevet med et friskt, artig og tøft språk. Hun er vittig, treffende, direkte og frekk. Hun underholder leseren i nesten hver eneste setning. Språket maler seg inntil deg som en kjælen katt, og det er forfriskende å lese noe som en forfatter har brukt så mye presisjon, kløkt og finslepen teknikk på å skrive ut. «Flink Pike» hører så absolutt inn under paraplyen «Psykologisk thriller», men det brukes en skrivestil som er lett, humoristisk og finslepen. Det er ikke vanlig å se så dyktige ordkunstnere kaste seg rundt i disse sjangrene. Vi har selvsagt Stephen King, men utenom ham klarer ikke jeg komme på noen som er på dette nivået litterært, og som samtidig klarer å skrive så utspekulerte og mildt sagt jævlige historier. Hun må ha en syk fantasi …
Det er noe Roald Dals «Tales of the unexpected» over historiene til Gillian Flynn. De kryper inn i deg og slipper ikke taket før de har sendt deg gjennom tørketrommelen et par ganger. Når du er ferdig med boken så smiler du, og tenker «Selvsagt!«. «Det måtte jo ende slik» …
Uansett hvor kleint du måtte mene det er å lese det «alle andre» leser … Denne må du få med deg. Du vil bli forelsket. Du vil bli begeistret. Boken er fabelaktig!
Som dere ser så har jeg med vilje unngått å si for mye om historien, for det er vanskelig uten å avsløre de finurlige vriene hun tar, og den gleden vil jeg ikke spolere for deg. Vil du vite litt mer om handlingen, så kan du lese en av disse glimrende bokomtalene fra mine bokbloggvenner:
VIL DU LESE ET GRATIS UTDRAG AV DE FØRSTE SIDENE, SÅ KLIKK HER!
Har «Mørke rom» i bokhylla, og gleder meg noe INNMARI til å lese den. Så står nok «Flink pike» for tur, tenker jeg 🙂
LikerLiker
Du kan trygt glede deg til BÅDE «Mørke Rom» og «Flink Pike». Den dama er helt rå!
LikerLiker
Flink pike er superbra, men eg syntes det var vanskeleg å lage ein bokomtale utan spoilarar hehe. Men du greidde det kjempebra! 🙂
LikerLiker
Leste denne på engelsk for litt siden og syns den var vel oppskrytt. Muligens fordi jeg har lest en del lignende bøker før. Ble skuffet 😦 Hadde jo så store forventninger.
LikerLiker
Veldig god omtale!
Gliser bredt av denne:
«Jeg har en kollega som ikke har lest bokstaver på papir siden han motvillig leste kampprogrammet til cupfinalen i 2007».
Jeg har også lest Gone girl og skrevet en omtale på min egen blogg, men sleit med å finne ut hvordan man skal beskrive den uten å røpe for mye. Synes du løser det bra ved å ikke fortelle om handlingen, men samtidig røper du jo at det blir både twist and shout og da røper man jo også noe … Lesete Ambjørnsens kritikk før jeg kjøpte boka og hadde hele tiden hans kommentar om plottet i bakhodet mens jeg leste. Dermed ble jeg litt forberedt på at det kom «noe». Allikevel; Gillian Flynn klarte å engasjere meg med sine krumspring. Satte meg opp skikkelig når Amy begynte på «fortelling nummer 2».
Har satt de to første bøkene hennes på to do-lista mi.
LikerLiker