En litt annerledes mars måned…

Velkommen til mitt lille møte med marsbøkenes verden....
Velkommen til mitt lille møte med marsbøkenes verden….

Lyset som skimrer gjennom vinterstøvete vinduer er uvant. Støvet grimer mot meg i render, og i gjenskinnet bærer det  i seg minner fra en beksvart januar, der isrosene gav ly og hjem til hvert lille oppvirvlede støvkorn. Senere, når februar hilste solen velkommen løste isrosene seg opp og takket for seg. Men støvet ble igjen. Snek seg langsomt nedover glasset sammen med dråper av smeltevann. Vannet fulgte tyngdekraftens usvikelige kraft på vei tilbake til havet. Tilbake står rendene og blunker til meg. Jeg myser. 

Smilerynker ved øynene trekker seg sammen. En lav mars-sol bærer bud om varmere dager. Snømannen i naboens hage kikker inn soveromsvinduet mitt, og trygler om nåde, mens han langsomt får et skjevt og slitent drag over ansiktet. Vi hater snømenn både jeg og katten, og i nattens mulm å mørke har vi hver på vår måte gitt monsteret våre nådestøt. Jeg med svarte, lunkne kaffeskvetter. Katten med gule. Vi fremskynder vårens melodi. En stille protest mot kalde ishjertedager.

Naboen skuler på oss fra tunet. Med sneipen dinglende fra kjeften saumfarer han åstedet rundt ungenes snømann, og sender oss mistenkelige blikk. Jeg og katten vinker tilbake. Uskyldsren,hvit gloriesamvittighet lyser fra smilene våre i vinduet. Mellom støvrendene … Naboen har KOLS, og etter noen sekunders øyekastkamp mellom oss, tar kroppen hans over. Lange rallende hostebyer sender ham langs Smertens Aveny, og med krokete rygg vakler han mot inngangsdøra. Jeg ser for meg at han har en stor og grå surstoffmaskin på innsida. Naboens siste flortynne livsnerve. En slange med håp.

Som Lydløs Trompetisme runger basunene for naboen. De uler høyt, men han hører dem ikke. Han streiker. Nekter å innse at livet langsomt er i ferd med å ebbe ut i takt med sigarettrøyken som finner vei til de forkrøplede lungene. Han klamrer seg til at livet fremdeles finnes på surstoff-flasker, og som morfinisten i boken om Tilfellet Vincent Franke, så hekter naboen seg til livsløgnen. Nådens Omkrets. Troen på at det ikke er giften som dreper ham, men derimot samfunnets strenge normer. De er nok på vei til samme sted, Vincent og naboen. Hånd i hånd som en slags sliten forgubbet versjon av Thelma & Louise.

Jeg stryker katten medhårs klok av skade. Han maler forrædersk, og ser på meg med gule øyne. Stikker hodet bort mot kinnet mitt. Myk pels mot skjeggstubb. Varmen fra hans kropp mot min. Sammen slikker vi solstråler bak støvete vinduer til skumringen kommer. De siste strålene over åsen farger landskapet oransje i det solen drukner. På minutter forsvinner all farge, og atter en gang vandrer vi inn Den Mørke Porten. Jeg og katten. Naboen og Vincent. Tilbake står snømannen. Kikker inn vinduet. Et omen om hva som skal komme. Et skjevt flir som langsomt dras mot avgrunnen av sin egen opprinnelse.

12 comments

Add Yours
  1. hverdagmedoss

    Hehe, herlig oppsummering! Må si jeg allerede nå gleder meg til nete månedsoppdatering 😉 og så må jeg si det var trist at du gjorde nabokona til en mann! Transvestitt, kanskje??
    Takk for mars, og god april til deg 🙂
    Pia

    Liker

  2. agnesmatre

    Kjære poetiske mann. Når du skriver så bærer det av sted inn i en verden av litteratur som jeg skulle ha lest. Etter å ha lest dette, derimot, så foreslår jeg at du legger bøkene litt i hvilemodus i bokhylla og heller prioriterer å skrive ferdig krimromanen din. Den som har fått lide og ligger og furter på PC-en din, bare fordi du skal boltre deg med bokbloggende (for det meste) damer.
    Du skriver jo som en forfatter av høyt kaliber. FORLAGSBRANSJEN se her. Denne karen har en nesten ferdig krimroman liggende. Spark ham i gang. Dere kommer ikke til å angre.
    Jeg kommer kanskje til å angre, men ALDRI dere.
    Fruen hans

    Liker

  3. Åslaug

    Nå er jeg helt enig med din kone! Jeg gleder meg skikkelig på romanen, som vi fikk en herlig liten smakebit av en gang. Hvis det stemmer at det ikke står mye igjen, syns jeg du skal prioritere denne, og få den ut! Jeg og flere med meg VENTER SPENT! Hilsne fra Åslaug

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s