Stikkord

, , , , ,

Lydløs TrompetismeMarit Persheims debutroman «Lydløs trompetisme» på Publica Forlag er en tvers igjennom hyggelig bok. Hvorfor? Jo, fordi all jævelskapen som finnes i verden samles behørig i trompeten. Og, da er det jo klart at det resterende blir svært så hyggelig … Jeg var ingen tilhenger før, men nå kan jeg faktisk med Odd Børretzens innlevelse si at: Jeg hater trompeter! Neida.

Trompeten (som etterhvert viser seg å være noe litt mindre) blir hovedpersonens katalysator for all innebygget frustrasjon, forbannelse og hverdagsraseri. Hun er egentlig sint på sin egen dumskap, samboeren Ottos ansvarlighet og svigermorens dårlig skjule forrakt for henne. I tillegg er hun dypt og inderlig sjalu på Stines nye bestevenninne, sosialantropologen Guro. Mitt oppi alt dette så kommer en gryende forbudt forelskelse til en musikkbutikkinnehaver ved navn Claes. Nevnte jeg arbeidssøkerkurset på NAV? Her er det så mye innebygget frustrasjon at alt blir kanalisert inn i karakteren «Teppedama».

Bokbloggeren føler han klarte å samle essensen i boka i det avsnittet, og kaster seg nå rundt på gulvet i en innøvd indiansk gledesdans. Fjærpryden danser fra hodet, og sjamanismen han utøver rundt på stuegolvet fører til at han får alle sine ønsker oppfylt.Tilbake i sofaen nyter han det at alle leserne kommer til å nikke anerkjennende til ham etter å ha lest dette avsnittet, trykke på follow-knappen, og tipse Bok & Samfunn om hvilken uoppdaget stjerne som befinner seg der ute i bokbloggerverdenen. Neida.

For de av dere som ikke skjønte bæret av hva som plutselig skjedde nå, så må dere lese boka. Disse plutselige hoppene til Margits (hjerneskadede) hjernehalvdel, der hun altså lar fantasien løpe fullstendig løpsk, er på mange måter bokens høydepunkter. Det er første sesong av  «Ally Mc Beal» ! Disse tankesprangene der vi får se hva Ally egentlig hadde hatt lyst til å gjøre, men som hun naturlig nok er forhindret fra grunnet advokat-kotyme og et amerikansk  lovverk. Hysterisk morsomt, spesielt når Ally var sint og hadde lyst til å drepe noen.

Jeg sier ikke at Marit Persheim har lånt denne egenskapen direkte fra Ally Mc Beal, men det er nærliggende å tro det, ettersom hun er i riktig aldersgruppe i henhold til den store snakkisen på slutten av nittitallet. Ally Mc Beal var datidens «Frustrerte Fruer». Den billige amerikanske serien ingen turte å innrømme at de så på tirsdagskvelden, men som alle likevel gjorde.

Dette trekket med fantasisprang er et lykketreff i boka. Den gir boka en nødvendig snert, et faenskap om du vil, som gjør at karakteren Margit Pedersen blir mer tredimensjonal. Hun framstår som naivismens gudmor i all sin barnslighet. Det er som å lese om en sandkassetreåring i fullvoksen størrelse. Det er morsomt, men også noesåjeævliginnihelsikes irriterende. Jeg har så vondt av stakkars Otto. Han er så sørgelig i all sin tålmodighet at han får selv Jesus til å virke som en kruttønne med amfetaminabstinenser. Hadde noen spilt sur trompet i stua mi dag ut og dag inn ville jeg med stor sannsynlighet stått tiltalt for overlagt partering (og drap).

Bokbloggeren tar trompeten rolig ut av hendene på kona si, og med muskelkraft trykker han trompeten ned gjennom svelget på kona til tuten er det eneste som stikker ut gjennom munnen. Neida.

Lydløs trompetisme handler om et sett hverdagsmennesker som er så grå og hverdagslige at det i seg selv blir morsomt. Foruten Margit, så framstår alle karakterer endimensjonalt gjennom hennes øyne. Nok et godt trekk fra forfatteren. I det store og hele så er dette en bok som vil gi deg en artig lesestund. Til tider hysterisk morsom i sin banalitet, andre ganger humrende morsom med sitt øye for de små trivialiteter vi alle sliter med i det daglige.

Dette er så absolutt en forfatterdebut verdt å merke seg. Persheim har noe Arto Paasilinna over seg, men etter min mening langt mer vellykket. Marit Persheim er faktisk morsom, ikke bare naivistisk.

Boken er kort. Jeg leste den på en kveld. Den kunne godt ha vart en stund til, for jeg ble faktisk glad i Margit og Otto. Du har solgt bæra dine Marit! Godt levert. Neida. Joda …